Dette kommer frem i en pressemelding fra Oljeskattekontoret som ble lagt frem 1. desember.

Noen flere tall:

• 53,5 milliarder kroner for 2016 er en nedgang på 32 milliarder kroner fra 2015. Da fikk staten inn 85,6 milliarder kroner.
• 17 av i alt 71 oljeselskaper som opererer på norsk sokkel er i skatteposisjon og betaler skatt av sin virksomhet.
• Statoil troner som vanlig aller øverst på skattepallen, for 2016 betalte selskapet 26,7 milliarder kroner i skatt.
• Til sammenlikning kan nevnes at Statoil i toppåret 2012 betalte nesten 120 milliarder kroner i skatt til staten.
• Bare åtte selskaper betalte mer enn 1 milliard i skatt til staten.

Oljeselskapenes bidrag til statskassen i form av betalt selskapsskatt (25 prosent) og særskatt (53 prosent) på inntekten deres fra sokkelvirksomhet  har ikke i nærheten vært tilsvarende elendig på svært mange år. Oljeskattekontoret forklarer resultatene – ikke overraskende – med den lave oljeprisen.

Som det kommer frem av denne illustrasjonen vedlagt i pressemeldingen fra Oljeskattekontoret, er 2016 et «Annus Horribilis» for staten som er blitt vant til oljenæringen som pålitelig og raus melkeku.

Ser man de 53,5 milliardene kronene som kom inn i skatt i 2016 opp mot det staten over statsbudsjettet brukte av oljekroner i 2016 – blir forskjellen svimlende høy: Mer enn 200 milliarder oljekroner ble hentet fra Oljefondet over i forbruk via statsbudsjettet det året. Misforholdet mellom inntjening og bruk har knapt vært verre.

Terminskatten en opptur

For staten som oligark er det utelukkende utsiktene til bedring for 2017 som kan gi noen form for trøst. Forhåndsskatten (terminskatt) oljeselskapene må betale gir grunn til å estimere at den totale oljeskatten for 2017 kan havne på drøyt 95 milliarder kroner. Med andre ord godt under halvparten av det staten forsyner seg av fra oljefondet til bruk over statsbudsjettet for samme år.

I budsjettet for 2017 som Siv Jensen la frem i oktober 2016 hentet hun nesten 226 milliarder fra Oljefondet. Det tilsvarer godt over 40 000 kroner per innbygger.

Den såkalte leterefusjonsordningen har vært debattert flere ganger de siste årene. Den ble vedtatt av Stortinget i 2004 og tatt i bruk i 2005. Den går ut på at staten dekker 78 prosent av utgiftene til leting for selskaper som ennå ikke har overskudd og som dermed ikke betaler skatt. I 2015 betalte staten ut 13,3 milliarder cash kontant som en følge av ordningen, for 2016 er tallet sunket til 7,7 milliarder.

Oljedirektoratet skriver i sin rapport «Sokkelåret 2016» som ble lagt frem i januar i år at det i 2016 ble boret 36 letebrønner, 20 færre enn året før. «Dette skyldes i hovedsak lavere oljepris og kostnadskutt. Når oljeselskapene skal bedre kontantstrømmen, er det som regel leteinvesteringer som rammes først. Det skyldes at leteutgifter lettere kan stanses eller justeres underveis enn utgifter som er bundet opp på felt i drift og utbyggingsprosjekter som er vedtatt. Dette er ingen særnorsk utvikling, men del av en internasjonal trend som følger av selskapenes tilpasning til lavere oljepris.»

Vi kommer tilbake med mer stoff om skatteoppgjøret for oljenæringen tidlig neste uke.