Flere kommuner i Gudbrandsdalen har erfart at den globale temperaturøkningen gir klimaendringer som får dramatiske og kostbare konsekvenser lokalt. GD har mange ganger omtalt den voldsomme flommen som i 2018 førte til miljøkatastrofen ved hjørnestensbedriften Glasopor AS i Skjåk. Store mengder snø i fjellet kombinert med høljregn gjorde at vannmassene trengte seg inn steder ingen hadde sett for seg at vannet kunne nå. Om lag 25.000 kubikk skumglass fra Glasopor ble tatt av flommen og spredte seg raskt i natur og vann. En miljøtragedie verken myndigheter eller bedriftsledelse hadde forutsett. Det er langt ifra ryddet opp i forurensingen, det er vanskelig og dyrt. Hvem skal betale? Avgjørelsen er ennå ikke tatt.

Den samme flommen rev med seg ei bru. Spennet som tidligere var langt nok holdt ikke denne gangen. Hendelsene kan stå som eksempel på at vi går svært usikre tider i møte med en global oppvarming som løper løpsk. Det så vi også da jorda raste ut i Jølster i sommer – snaue 20 mil fra Skjåk.

Alt dette er eksempler på det som kalles fysisk klimarisiko; kostnader knyttet til fysiske skader som følge av klimaendringer. Fysisk klimarisiko kan være akutt, som hendelsene da Ottavassdraget gikk langt ut over sine bredder. Andre er kroniske. Dette kan dreie seg om store jordbruksområder som ikke lengre kan brukes til matproduksjon på grunn av mer tørke. Et annet eksempel kunne vi lese om på nrk.no i april i år, fra Galdhøpiggen sommerskisenter i Lom der eierne frykter at familiebedriften deres regelrett smelter bort. Selv 2200 meter over havet er hver sesong nå blitt en kamp mot klimaet, het det i reportasjen. Det varme været og snøsmeltingen bekymrer turistnæringa i Nord-Gudbrandsdalen, skrev statskanalen i sommer: «Daglig leder i Visit Jotunheimen, Mari Arnøygard Wedum, innrømmer at det merkes økonomisk.»

En annen klimarisiko som vil få betydning også for kommunene i Gudbrandsdalen er den som kalles overgangsrisiko – eller også omstillingsrisiko. Denne risikoen handler om hvordan strengere klimapolitikk og teknologisk utvikling som følger av behovet for energiomstillingen vil påvirke næringsliv og annen virksomhet. For eksempel ønsker Europaparlamentet å trappe opp ambisjonene om kutt i EUs klimagassutslipp fra 40 – 55 prosent innen 2030. Norge er knyttet opp til klimapolitikken i EU. Hva vil skjerpede utslippsmål bety for kommuner, næringsliv – og kommunens skatteinngang?

Et annet konkret eksempel på overgangsrisiko i Norge finner vi hos bilforhandler Bertel O. Steen som på forsommeren kunngjorde at han skulle si opp 200 medarbeidere. Nye tider har gjort at selskapet blant annet lanserer en bildelingstjeneste i samarbeid med et boligbyggelag, slik at beboerne heller kan leie bil når de trenger det framfor å eie en bil som står stille mye av tiden. I vinter gikk Møller Mobility Group gikk på et kjempetap på bensin- og dieselbilene som de ventet inn fra leasingkundene sine. Brukte fossilbiler var ikke like mye verd som man hadde lagt til grunn i budsjettene. Teknologiskiftet til elbiler kom raskere enn konsernet hadde planlagt for, forklarte ledelsen.