Kan varmen ta knekken på India?
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
I India, for eksempel, hvor gamle og syke mennesker segner om og dør. Flere byer langs Ganges og i delstaten Rajasthan har de siste ukene målt temperaturer på rundt 48 grader. I Delhi nådde kvikksølvet 45–46 grader i slutten av juni, men på grunn av høy luftfuktighet var den såkalte følte temperaturen hele 51 grader.
Vi nærmer oss da den menneskelige tålegrensen.
«Ikke noe annet land i verden har så mye å tape på den globale oppvarmingen som India», sier tidligere miljøminister Jairam Ramesh. Nåværende miljøminister Bhupender Yadav tilføyer at verden må bruke billioner, og ikke milliarder, på å bekjempe miljøkrisen.
Delstatene ved Ganges, særlig Uttar Pradesh, Bihar og Vest-Bengal, står i sentrum for Indias klimakrise. Her bor en tredjedel av landets snart 1,5 milliarder innbyggere. I århundrer har de forsynt landet med korn og andre matvarer. Men klarer bøndene å produsere nok mat i den ulidelige heten som nå bygger seg opp?
I India, som overalt ellers, handler ekstremvarmen ikke bare om folks helse. Den forsterker også forskjellene mellom mennesker.
Indiske aviser skriver om hetebølgen i det nordlige Bihar, som tvinger bøndene til å jobbe grytidlig eller sent på kvelden. «Det er så mye jeg ikke får gjort», sier en av dem. Mens dagene går, råtner avlingene på rot.
Problemet er ikke bare temperaturen, men kombinasjonen av varme og høy luftfuktighet. Når monsunen nærmer seg, blir luften så fuktig at kroppen mister evnen til å kjøle seg ned gjennom svette. Da kan selv friske mennesker bli alvorlig syke etter kort tid utendørs.
I India, som overalt ellers, handler ekstremvarmen ikke bare om folks helse. Den forsterker også forskjellene mellom mennesker. De privilegerte kan leve sine liv i en sammenhengende «kjølekjede» – fra aircondition i hjemmet, til klimatiserte biler, kontorer og kjøpesentre. Millioner andre lever i trangbodde slumområder med blikktak. For dem finnes det ingen flukt fra varmen.
Verden forbereder seg på rekord-El Niño: – Noe vi aldri har observert før
Ikke bare India, men også Himalaya og det tibetanske høyplatået lever farlig. For også der stiger temperaturene. De områdene som ligger høyest, er blitt 0,3 til 0,4 grader varmere per tiår. Dette er dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet – og mer enn nok til at regionens tallrike isbreer smelter.
Indiske klimaforskere frykter at en tredjedel av isen i Himalaya kan forsvinne innen 2100 selv med kutt i globale utslipp. Fortsetter dagens utslippstrend, kan opptil to tredjedeler av isbreene være borte. I startfasen fører den raske smeltingen til at brevannsfylte innsjøer brister og utløser katastrofale flommer. På sikt, når breene krymper, vil tilførselen av smeltevann til elver som Ganges, Indus og Brahmaputra, bli kraftig redusert.
Hveten vil være spesielt utsatt. Hvis temperaturen stiger til 35–40 grader mens kornet modnes, kan avlingene falle kraftig. India har i flere år opplevd rekordhete i mars og april, akkurat når hveten trenger moderate temperaturer.
Ris tåler varme bedre enn hvete, men høye temperaturer under blomstringen kan redusere avlingene betydelig.
Klimaet bryr seg ikke om landegrenser. Indias nærmeste naboland er like sårbare og har færre ressurser til å håndtere dem.
India har tidligere opplevd store sultkatastrofer, særlig i kolonitiden på 1800-tallet. Etter den grønne revolusjonen på 1960- og 70-tallet ble landet stort sett selvforsynt med korn. Klimaendringene får mange til å spørre om suksessen kan opprettholdes i et varmere klima.
Klimaet bryr seg ikke om landegrenser. Indias nærmeste naboland er like sårbare og har færre ressurser til å håndtere dem.
Pakistan opplever hetebølger som er fullt på høyde med og tidvis verre enn Indias. Byer som Jacobabad og Sibi registrerer jevnlig temperaturer på rundt 50 grader. Pakistan er i tillegg ekstremt sårbart for den kaotiske monsunen. De katastrofale flommene i 2022, som la en tredjedel av landet under vann, viste hvor kort veien er fra ekstremtørke til total oversvømmelse.
Mens Pakistan og India slåss mot varmen, kjemper Bangladesh mot vannet. Landet er i praksis et gigantisk elvedelta. En kombinasjon av stigende havnivå, kraftigere sykloner i Bengalbukta og økt bresmelting fra Himalaya gjør at enorme landområder risikerer å bli permanent ubeboelige. Bangladesh opplever allerede en av verdens største strømmer av interne klimaflyktninger som søker mot hovedstaden Dhaka.
India: Forsiktig klimamål, enorm fornybarvekst
Snakker vi om ren, uforfalsket varme, er Midtøsten den regionen som beveger seg raskest mot den menneskelige tålegrensen. Byer som Basra i Irak og Jahra i Kuwait kan ha 52 til 53 grader om sommeren. Irak opplever i tillegg en akutt uttørking av de historiske elvene Eufrat og Tigris på grunn av tørke og oppdemming i nabolandene, noe som ødelegger landbruket og fører til massive sandstormer.
Langs kysten av Persiabukta fører kombinasjonen av ekstremvarme og ekstrem luftfuktighet til at den kritiske tålegrensen på 35 grader av og til passeres. Her overlever innbyggerne bare på grunn av en massiv, fossil-drevet aircondition – en luksus fattige landarbeidere i India ikke har.
Sårbarhet handler ikke bare om grader på gradestokken, men om samfunnets evne til å takle endringene. Derfor anser klimaforskere Sahel-beltet i Afrika som spesielt utsatt. Årsaken er at Sahara-ørkenen brer seg stadig lenger inn i det halvtørre beltet. Land som Mali, Niger og Tsjad opplever raskt stigende temperaturer samtidig som regntiden svikter. Til sammen har de 76 millioner innbyggere.
Sårbarhet handler ikke bare om grader på gradestokken, men om samfunnets evne til å takle endringene.
Siden fire femtedeler lever direkte av jorda, fører tørken til akutt matmangel. Det har utløst voldelige konflikter om de gjenværende beiteområdene og vannhullene, noe som igjen har bidratt til politisk ustabilitet, militærkupp og migrasjon mot Europa.
Så hvorfor skiller India seg likevel ut?
Fordi landet er så stort og klimautfordringene så overveldende. Dessuten har det flere innbyggere enn noe annet – 1445 millioner i dag og anslagsvis 1650 millioner i 2050. Og alle skal ha mat. Den gode nyheten er at India også har en hærskare av eksperter av alle slag. De kan gjøre en forskjell om bare politikerne vil lytte til dem.
Men det haster.
Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen og er republisert i Energi og Klima etter avtale.