(Dette er en litt utvidet versjon av en kronikk som ble publisert i Nationen den 5. desember.)

Ved siden av energiforsyningen er matsystemet – the food system – den viktigste sektoren i den globale økonomien som må endres mest fundamentalt hvis vi skal klare å håndtere klima- og bærekraftutfordringen. På den ene siden truer klimaendringer, som vil endre rammene for matproduksjon over store deler av verden. På den andre siden skaper befolkningsvekst og økende velstand et press mot ressursene. Klimagassutslippene knyttet til landbruket og matproduksjon må håndteres, samtidig som verdens befolkning sikres nok og – i helsemessig forstand – riktig mat.

Entydig: Kjøttforbruket må ned

Det kommer stadig nye internasjonale rapporter og analyser som setter søkelys mot landbrukets og matsystemets rolle i lys av klima. Denne uken kom anerkjente World Resources Institute med rapporten «Creating a sustainable food future», og i forrige uke ble det presentert en analyse om endringene som må gjøres i matsystemet fra 130 internasjonale forskere. De viktigste konklusjonene i slike rapporter er at det må gjøres mye med hvordan landbruksproduksjon foregår, men også med etterspørselen, altså kostholdet. Det er rimelig entydig at kjøttforbruket i vår del av verden må ned.

Det er i dette bildet det norske landbruket skal ta sin del av utslippsreduksjonene Norge er forpliktet til å gjennomføre. Landbrukets organisasjoner forhandler nå med myndighetene for å finne frem til tiltak som kan bidra til utslippskutt. Bondelaget og landbrukssamvirket befinner seg i økonomiens termer på tilbudssiden i dette spillet. De er produsenter, som er avhengige av et system der en kombinasjon av politikk og marked sikrer lønnsomhet for hver enkelt bonde og den øvrige verdikjeden. Bondelagets oppgave er å ivareta medlemmenes tarv.  Det er i deres interesse å holde oppmerksomheten og de politiske virkemidlene på tilbudssiden, mens den egentlige løsningen ligger på etterspørselssiden – altså hos forbrukerne: Hvordan bør kostholdet, altså etterspørselen, utvikle seg over de nærmeste tiårene for å matche det vi vet at både klimaendringer og behovet for klimagassreduksjon vil bringe?

Litt bedre kylling ikke nok

Det er dette perspektivet som vil være det riktige å anlegge når matsystemet og landbruket skal utvikles og legges om i lys av klimautfordringene. Å snevre dette inn til å handle om hvordan kyr og kylling kan bli litt mer klimaeffektive per produsert enhet melk eller kjøtt, blir derfor en feil premiss. Den kan i verste fall lede oss på helt gal kurs.