Rett før sommeren ble det enighet under budsjettforhandlingene på Stortinget om å utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp i løpet av 2026. Det er veldig gode nyheter.

Utslippene vi skaper i utlandet gjennom forbruket vårt, er større enn utslippene vi skaper innenfor Norges grenser. Derfor har det stor betydning for Norges bidrag til å begrense klimaendringene.

I praksis betyr dette at vi kan vente oss en utvidelse av norsk klimapolitikk framover, en utvidelse som mer helhetlig vil kunne støtte den sirkulære omstillingen og gjøre det enklere for alle oss som lever i Norge å leve mer bærekraftige liv.

En strategi for å nå målet

Når regjeringen nå skal utrede et reduksjonsmål, må den samtidig utvikle en strategi for hvordan vi skal nå dette målet. Da er det nyttig at regjeringen allerede har på plass statistikken over de forbruksbaserte utslippene for Norge og at arbeidet med å fordele utslippene på sektorer slik at man kan se årsakssammenhenger, er påbegynt (se figur).

Det gjenstår nå å beregne effekter av klimatiltak og utforme virkemidler. Likevel finnes det allerede mye kunnskap om dette både internasjonalt og for Norge. Framtiden i våre hender har allerede gjort en slik analyse med rapporten «Options for reducing lifestyle emissions in Norway». Kombinerer vi denne kunnskapen med Miljødirektoratet sin statistikk, peker det seg ut noen åpenbare fokusområder når regjeringen nå skal i gang med arbeidet.

Spis og produser norsk mat i tråd med nasjonale kostråd

De nordiske kostrådene viser at et mer plantebasert kosthold vil gi forbedret folkehelse. Det er godt kjent at hvis vi lykkes med å endre det norske kostholdet slik at den norske befolkningen som hovedregel følger kostrådene, så er også dette vårt viktigste nasjonale klimatiltak. Det som hittil er mindre kjent, er at betydningen for utslippskutt utenlands kanskje er enda større.

Utslippene fra mat og matproduksjon inngår i kategoriene Mat og drikke, Overnatting og servering og Jordbruk, skogbruk og fiske. De totale utslippene er betydelige og utgjør mest sannsynlig over 10 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e). Minst to tredeler av utslippene skjer i utlandet med hovedvekt i land kategorisert som utviklingsland. Dette kommer fra import av mat- og drikkevarer, men også av importert fôr og andre landbruksprodukter.

Å øke selvforsyningsgraden gjennom en omlegging til mer grøntproduksjon vil dermed være det mest effektive tiltaket for å kutte også disse utslippene.

Kutt matsvinnet

Også redusert matsvinn er på listen over våre viktigste klimatiltak nasjonalt, men også her er det sannsynlig at utslippskuttene internasjonalt vil være betydelige. Det er fordi redusert matsvinn reduserer utslipp fra importert mat og drikkevarer, men også fordi det reduserer utslipp fra importerte innsatsfaktorer til norskprodusert mat som blir til matsvinn.

At Stortinget nå har vedtatt en matkastelov, har derfor stor betydning, og innsatsen må forsterkes framover.

Ta vare på bygninger og infrastruktur

Bygg- og anleggsaktivitet er en stor utslippskilde innenlands gjennom direkteutslipp fra anleggsmaskiner og energiforbruk. Dette utgjør litt over en halv million tonn CO2e i 2024.

Ser vi på den forbruksbaserte statistikken fra Miljødirektoratet, er det imidlertid slående hvor liten andel disse utslippene utgjør av de totale utslippene fra bygg- og anleggsaktivitet i Norge. Den desidert viktigste kilden til utslipp i denne sektoren er produksjon og transport av byggematerialer. Totalutslippene ligger på rundt 11 millioner tonn CO₂e, og i den historiske statistikken bakover mot 2012 ser vi at disse utslippene har vært stabile over tid og til og med økt litt.

Den største andelen av disse utslippene skjer i land kategorisert som utviklingsland. Det viktigste vi kan gjøre for å oppnå både utslippskutt og redusert ressursutvinning fra bygg- og anleggssektoren, vil være å gjøre rehabilitering og gjenbruk til en hovedregel for både offentlige og private prioriteringer når det gjelder bygninger, byggematerialer og infrastruktur.

Reduser forbruket, del, gjenbruk og reparer

En viktig kilde til forbruksbaserte utslipp vises ikke i det hele tatt i den nasjonale utslippsstatistikken vår og den offisielle klimapolitikken. Dette er alle forbrukerproduktene vi importerer fra utlandet, i all hovedsak fra land kategorisert som utviklingsland. Miljødirektoratets statistikk viser oss at forbruket av elektrisk utstyr og maskiner skaper godt over 6 millioner tonn CO₂e og forbruket av klær og tekstiler 2 millioner tonn.

Vi trenger næringsspesifikke tiltak slik som regjeringens arbeid med produsentansvar for tekstiler, men helt overordnet må det nå bli et førstevalg å gjenbruke, reparere det vi har og dele, framfor å kjøpe nytt eller eie selv.

Elektrifiser gjennom kollektive løsninger og delingsmobilitet

Transport er den største utslippskategorien i Miljødirektoratets forbruksbaserte klimastatistikk. Utslippene utgjør nesten 14 millioner tonn CO₂e, og over halvparten av dette er utslipp som skjer i utlandet. Utslippene i utlandet skyldes for eksempel transporttjenester som flyreiser, men i stor grad også import av kjøretøy og deler til kjøretøy. Ifølge Miljødirektoratets analyse kan nesten 6 millioner tonn CO₂e tilskrives utslipp fra import av kjøretøy.

Norsk klimapolitikk for transportsektoren fokuserer mye på å forbedre det bestående gjennom elektrifisering og alternative drivstoff. Elektrifisering er uten tvil et viktig klimatiltak ettersom det sparer energi og gjør oss mindre avhengig av både fossile og biobaserte energiressurser. Men elektrifisering som klimatiltak alene vil mest sannsynlig bidra til å øke klimagassutslippene våre i utlandet, gjennom en stadig vekst i importerte kjøretøy og økende behov for vedlikehold og kapasitetsutvidelser i infrastrukturen vår.

Det viktigste klimatiltaket vi kan gjøre i transportsektoren, er derfor å legge til rette for redusert transport og mindre bilavhengighet gjennom blant annet god arealplanlegging og offensiv satsing på kollektivtransport, sykkel og gange. Miljødirektoratet legger blant annet til grunn ca. 20 prosent reduksjon i personbiltrafikken og 11 prosent reduksjon i innenriks flytrafikk i sine klimaanalyser for nasjonale utslippskutt mot 2035.

Samtidig trenger vi også en helhetlig strategi for delingsmobilitet. Klarer vi å bruke de elektriske kjøretøyene vi har mer effektivt ved deling framfor privateie, gjør vi oss mindre avhengig av nye importerte kjøretøy. En strategi for delingsmobilitet, i alle sektorer, er derfor et naturlig element i en elektrifiseringsstrategi.

Et eksempel til etterfølgelse

Alle land kan ha nytte av en forbruksbasert klimaomstilling, både høyinntektsland med høye utslipp og lavinntektsland med lave utslipp.

Årsaken er at en forbruksbasert klimaomstilling, utviklet med medvirkende prosesser og med et rettferdighetsperspektiv lagt til grunn, også kan styrke folkehelsen, forbedre matsikkerheten og selvforsyningsgraden i alle sektorer, gjøre kollektivtransporten mer tilgjengelig for alle og trafikken tryggere, og skape lokale arbeidsplasser og sosiale møteplasser gjennom reparasjons-, delings- og ombrukstjenester.

Mange byer og kommuner jobber systematisk med forbruksbaserte utslipp, men det er ikke mange land som formelt sett har utviklet en helhetlig forbruksbasert klimapolitikk og et reduksjonsmål. Sverige og Danmark er de landene som har kommet nærmest.

Norge er et høyinntektsland, og vi utmerker oss med skyhøye forbruksbaserte klimagassutslipp. Det har betydning internasjonalt at vi skal utrede et forbruksbasert reduksjonsmål, både fordi det betyr vesentlige utslippskutt, men også fordi det kan bli et eksempel til etterfølgelse. Klarer vi, med vårt høye overforbruk, å kutte disse utslippene, og skape muligheten for å leve reelt bærekraftige liv i Norge, så kan det samme bli mulig for andre land også.