I mange festtaler er havnene utropt til viktige brikker i det grønne skiftet. Men et slikt hamskifte kommer ikke av seg selv.

De store bidragene til det grønne skiftet kan norske havner gi på flere måter:

• Forsyne skip med landstrøm. Det vil si grønn energi som skal erstatte strømproduksjon fra fossile hjelpemotorer om bord ved landligge.
• Stå for lading av batteridrevne skip.

• Produsere og levere fornybart drivstoff som hydrogen og ammoniakk til skip som er for store eller som seiler for langt til å kunne bruke batterier, og til landtransport.
• Være et energiknutepunkt mellom landbasert og maritim industri og transport.

Skal dette bli mer enn festtaler, må myndighetene legge til rette for smartere bruk av energi. Samt ikke minst: sikre forutsigbar tilgang på strøm. For nå trenger «alle» elektrisitet. Dermed må havnene konkurrere med andre store energiintensive virksomheter om kapasitet i strømnettet.

Begrenset nettkapasitet stopper prosjekter

Grønne havner gir flere klima- og miljøgevinster på én gang. Landstrøm, nullutslipps-drivstoff og lading av batterier reduserer klimagassutslipp fra skip som ligger til kai eller opererer i ferjesamband. I tillegg kommer forbedret luftkvalitet og mindre støy.

Men dette vil kreve mye strøm: Ved liggetid på bare et par timer trenger et cruiseskip like mye strøm ved landoppholdet som det en norsk gjennomsnittsbolig bruker på ett år!

Også produksjon av nullutslippsdrivstoffene hydrogen og ammoniakk krever elektrisitet.

Aktører i og rundt havner vi har intervjuet i forskningsprosjektet Interport, opplyser at mange slike grønne initiativ nå forsinkes eller har stoppet opp grunnet den begrensede kapasiteten i strømnettet.

Selskapet HyFuel på Fjord Base i Florø er ett av dem som har fått føle dette på kroppen. I fjor fikk bedriften tilsagn om Enova-støtte på 180 millioner kroner til å etablere et hydrogenanlegg. Hydrogenproduksjon er et viktig strategisk område for norsk verdiskaping.

Men sammen med det manglende markedet for hydrogen bidrar manglende kapasitet i strømnettet til å skape usikkerhet rundt dette og andre liknende prosjekter, særlig knyttet til investeringer.

Prosjekter i kapasitetskøen blir prioritert ut fra modenhet, ikke nødvendigvis etter hvor bærekraftige de er.

Knapphet pådriver for smarte løsninger

Samtidig ser vi at nettopp den begrensede nettkapasiteten er en viktig pådriver for å utvikle smarte energiløsninger og forretningsmodeller som kan bidra til økt fleksibilitet og lavere belastning på strømnettet.

Smart styring av landstrømanlegg kan jevne ut effekttoppene. Slike løsninger utvikles blant annet av det norske selskapet Plug.

Bruk av et batteribyttesystem, en såkalt batterikarusell, til hurtigbåter i stedet for lading mens båtene ligger i havn, kan redusere både liggetid og effektbehov betraktelig.

Kildnpå Askøy, en planlagt havn for passasjertrafikk i Bergens-området, er blant dem som ser for seg å bruke slike løsninger.

I Karmsund Havn står bruk av batterier og lokal produksjon av solstrøm på de store takoverflatene til havnebygg høyt på agendaen. Slike løsninger reduserer både effektbehovet og det totale behovet for strøm fra nettet.

Nordfjord havn, som nå er i ferd med å etablere landstrøm til cruiseskip, ser på muligheten for å koordinere dette med lading av elektriske busser.

Industrielle symbioser

Energisamspill mellom havner og andre virksomheter, som produksjon av hydrogen og ammoniakk og fiskeoppdrett, åpner også nye muligheter for verdiskaping. Her kan havner spille en nøkkelrolle i å utvikle industrielle symbioser og integrerte energisystem som deler på og utnytter energi mer effektivt.

Dette er noe vi har sett på i forskningsprosjektet Interport. Fjord Base i Florø utreder nå muligheten for å la overskuddsvarme fra hydrogenproduksjon gå til oppdrettsanlegg eller fjernvarme. Dette kan gi havna en ekstra inntektskilde.

Kildn i bergensområdet vil bruke vannbårne varmesystem med en sjøvannsvarmepumpe til å dekke varmebehovet til havnas bygninger. Å dekke varmebehovene til cruiseskip med en slik løsning ville kunne redusere effektbehovet til cruiseskip betraktelig, men forsyning av slik «landvarme» er i dag begrenset til ett skip som seiler mellom Gøteborg og Frederikshavn.

De fleste havner har høye ambisjoner og ønsker å ta en viktig rolle i det grønne skiftet. Men skal de lykkes med dette, må myndighetene legge til rette for smartere bruk av energi samt forutsigbar tilgang på strøm.

Blant annet er det viktig å støtte forretningsmodeller som fremmer effektiv energiutnyttelse og utvikler fleksible energimarkeder, samt sikre forutsigbare reguleringer og støtteordninger.

Samtidig bør havnene selv være på tilbudssiden ved å være med på å utvikle og ta i bruk løsninger som kan bidra til redusert effektuttak og økt fleksibilitet. Heldigvis er det mange som er på den bølgen allerede.