Sirkulærøkonomiens potensial for både bærekraft og økonomisk vekst er udiskutabelt. Men et avgjørende hinder står i veien: manglende nasjonal IT-infrastruktur for datafangst og dataflyt knyttet til ombruk, kildesortering, innsamling og behandling av avfall.

I dag er datafangsten fragmentert, mangelfullt standardisert og preget av kostbare, manuelle prosesser. Resultatet? Store tidstap, unødvendige utgifter og en fordyring av den sirkulære omstillingen på tvers av næringer.

Bare i avfallsbransjen benyttes flere titalls ulike programvarer for veiing, kategorisering, fakturering, kundedialog og ikke minst myndighetsrapportering. Det er et unntak, ikke en regel, at disse systemene kommuniserer med hverandre.

De største aktørene har utviklet egne digitale kundeportaler, mens andre opererer med utdaterte systemer – Windows 95 og papirkvitteringer eksisterer fortsatt!

Mye å spare på nasjonal løsning

IT-utvikling koster, og kan ikke løses bare av næringslivet. 

Sirk Norge og Mepex samarbeidet via det nå nedlagte Samordningsrådet for digitalisering av byggenæringen om å utvikle digital dataflyt knyttet til avfall i byggesaker. Her er det mye å spare på bedre systemer og mer ombruk og gjenvinning.

Direktoratet for byggkvalitet dokumenterte at byggebransjen årlig bruker hundrevis av millioner kroner på å samle og kvalitetssikre avfallsdata til sluttrapporter ved ferdigattest. Data er spredt på mange systemer og må sammenstilles manuelt. 

En nasjonal database som samler data fra alle kilder og automatiserer dataflyt, kunne løst dette. Men, nasjonale løsninger må drives av uavhengige tredjeparter som garanterer vanntett tilgangsstyring uten datamisbruk eller konkurransevridning. Offentlig styring sikrer nøytralitet, transparens og like vilkår.

Sirk Norge og Mepex har en klar innsikt etter endt forprosjekt i 2025: Staten må gi direktoratet hjemmel til å etablere og drifte den nasjonale databaseløsningen – på samme måte som da NVE påla Statnett å utvikle Elhub.

Felles standarder for dataflyt

Ulike interessenter har i mange år kritisert myndighetene for mangelfull data om sirkulær omstilling. Fraværet av felles standarder for data og dataflyt er en stor flaskehals – fra digitale produktpass til avfallsklassifisering, avfallsbehandling og virksomheters bærekrafts- og myndighetsrapportering.

EUs bærekraftsdirektiv CSRD utfordres av omnibus-pakkens deregulering, nettopp fordi tidkrevende dataforvaltning hemmer konkurransekraft. Det burde være åpenbart at løsningen er interoperabilitet og nasjonale rammeverk. Det ville redusert administrativ byrde, hevet datakvalitet og automatisert formidlingen av data gjennom hele verdikjeden.

Verdens mest digitaliserte?

I Norge bør satsingen på interoperabilitet og IT-infrastruktur for ressursforvaltning samles under det kommende sirkulære samfunnsoppdraget (se faktaboks). Dette er et glimrende eksempel på en utfordring som er for stor for enkeltaktører å løse alene!

Derfor har Sirk Norge foreslått å øremerke 300 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026 til nasjonal IT-infrastruktur og standarder for interoperabilitet.

Digitaliseringsminister Karianne Tung vil at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Vel, vi har satt fingeren på løsningen. Da gjenstår spørsmålet: Hvor blir det av midlene?