Når verdens ledere nå er samlet til COP30 i Brasil, står sirkulær økonomi høyt på den globale klimadagsordenen. Ti år etter Parisavtalen er erkjennelsen klar: Klimakrisen er også en materialkrise.

Circularity Gap Report Norway 2025 viser at Norge fortsatt står fast i et lineært spor. Et fremskritt er at regjeringen i Grønn bok 2026 for første gang anerkjenner at klima, ressursbruk og verdiskaping henger sammen og at alt dette må sees i sammenheng.

Sirkulær økonomi er nøkkelen til å løse klimakrisen

Omstillingen til fornybar energi har dominert klimapolitikken. Dette er avgjørende, men vi kommer ikke i mål med energiomstilling alene. Ifølge FNs ressurspanel kommer 55 prosent av verdens utslipp fra hvordan vi utvinner og foredler materialer. Det betyr at vi står overfor en ressursomstilling hvor vi må kutte utslipp i hele verdikjeden.

I år møtes verdens ledere i Belém i Brasil, ved inngangen til Amazonas, selve hjertet av jordens kretsløp. Amazonas minner oss om naturens logikk: Alt henger sammen, alt går i kretsløp og ingenting går til spille. Skal vi stabilisere klimaet, må også økonomien bli sirkulær. COP30-president André Corrêa do Lago sa det treffende: Sirkulær økonomi er «one of the instruments we need to make sure that we fight climate change as quickly as possible».

Skal vi nå klimamålene, må den sirkulære økonomien løftes fra nisje til kjerne i klimapolitikken.

Norge er fortsatt bare 2 prosent sirkulært

Da Circular Norway lanserte Circularity Gap Report Norway i 2020, fikk Norge for første gang et måltall for sirkularitet og materialfotavtrykk. Fem år senere viser oppfølgingsrapporten at utviklingen står stille: Norge er fortsatt bare 2 prosent sirkulært, mot et globalt snitt på 7 prosent.

Her til lands øker bruken av sekundære råmaterialer noe, men gevinsten spises raskt opp av høyere forbruk. Materialfotavtrykket, den totale mengden råmaterialer som kreves for å produsere det som forbrukes, har økt fra 197 millioner tonn i 2018 til 208 millioner tonn i 2022. 77 prosent av dette stammer nå fra utlandet, særlig Asia, med Kina som største leverandør.

Avhengigheten gjør Norge sårbar for råvaremangel, prissvingninger og geopolitisk uro, og svekker evnen til å skape verdier hjemme.

Klimaregnskapet vi overser

Det samme gjelder utslippene. Når vi importerer mer, flyttes ikke bare ressursuttaket, men også klimagassutslippet som følger med. Det forbruksbaserte klimagassregnskapet viser at 71 prosent av utslippene knyttet til norsk forbruk skjer i andre land. (Tall fra Circularity Gap Report Norway 2025.) Norges klimafotavtrykk lå i 2022 fortsatt på rundt 87 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, omtrent som i 2018, men en stadig større andel skjer utenfor Norges grenser.

Samtidig eksporterer Norge store mengder olje og gass, som står for 65 prosent av vårt innenlandske materialuttak. Utslippene fra forbrenningen av disse ressursene regnes heller ikke som våre. Norge kutter utslipp hjemme, men skyver både ressursuttak, miljøbelastning og klimagassutslipp ut av landet, gjennom varene vi importerer og energien vi eksporterer.

Ti år etter Parisavtalen ser vi fortsatt dens største svakhet: Bare territorielle utslipp måles, mens klimabelastningen fra vårt forbruk og eksport forblir utenfor regnskapet.

Ressursbruk og utslipp – to sider av samme sak

Grønn bok 2026 slår fast at sirkulær økonomi må bli en del av klimapolitikken, og etterlyser indikatorer for material- og klimafotavtrykk. Circularity Gap Report Norway 2025 viser hvordan dette kan gjøres, med et rammeverk som kobler ressursbruk og utslipp på tvers av sektorer, og gir et konkret grunnlag for en mer helhetlig klimapolitikk.

For å få det til, trengs tre tydelige grep:

1. Nasjonale mål for sirkularitet og materialfotavtrykk, på linje med klimamålene.
2. Investeringer i sirkulær infrastruktur, fra ombruk og reparasjon til materialgjenvinning.
3. Regelverk som premierer produkter designet for varighet og gjenbruk.

Dette handler ikke bare om miljø, men om økonomisk trygghet og strategisk selvstendighet. En sirkulær økonomi gir robuste verdikjeder, bedre ressursutnyttelse og lavere risiko i møte med økende geopolitisk uro.

Tiden renner ut

I Norge har Circularity Gap Report Norway de siste fem årene dokumentert utviklingen gjennom sitt indikatorrammeverk og tegnet veikartet for sirkulær økonomi. Grønn bok 2026 anerkjenner nå hva som må til, men regjeringen har likevel valgt å knapt bevilge én krone til sirkulær økonomi i statsbudsjettet for neste år. Dette bør stortingsflertallet jobbe for å få på plass.

For klimamålene nås ikke uten ressursomstilling. Sirkulær økonomi er ikke et tillegg til klimapolitikken – den er klimapolitikken.

Advarselen fra COP30-president André Corrêa do Lago er krystallklar: «We have a few years – very few years – to do the right thing. We need the circular economy».