Da NVE i februar presenterte sitt høringsutkast for ny utforming av nettleie i Norge, gikk det ikke upåaktet hen. Målet var å sikre best mulig utnyttelse av strømnettet, og å fordele kostnadene på en rimelig måte blant kundene. Kort sagt, det skulle koste mer å bruke strøm når mange gjorde det samtidig, i håp om et jevnere forbruk gjennom døgnet.   

Bakteppet er selvsagt et økt behov for elektrifisering av samfunnet. For det er mangelen på overføringskapasitet som er den største utfordringen for kraftnettet fremover, ikke mengden strøm. Samtidig er det de faste kostnadene, ikke selve overføringen av strøm til kundene som koster mest penger for nettselskapene.  

Men middelet – i hovedsak en endring hvor privatkunder skulle betale mer for forbrukstopper og mindre for forbruket, ble stemplet som komplisert og uoversiktlig for forbrukerne, og ødeleggende for dem som vil redusere sitt eget strømkjøp med varmepumpe eller solceller. Eller for å si det mer tabloid - det ville bli åtte år med kaos i strømregningen, som Edgeir Aksnes i Tibber og Andreas Thorsheim i Otovo hevdet i Aftenposten. 

Onsdagens reviderte forslag fra NVE viser at NVE har lyttet til kritikerne og laget et nødvendig kompromiss for å løse det som kunne blitt et nytt kontroversielt spørsmål i norsk energipolitikk. Til Europower uttaler NVE-direktør Kjetil Lundat «det er poeng i seg selv å finne en løsning som kan skape stabilitet og ro. Det er ikke bra hvis det er krangling og uro om regelverket i årevis.» 

Hvilke justeringer har NVE gjort? Mest betydningsfullt er at forslaget om å innføre et effektledd for husholdninger, fritidsboliger og næringskunder som bruker under 100 000 kWh årlig, droppes. Dermed vil nettleien fremdeles bestå av to ledd.