Klimamålmeldingen ligger i disse dager til behandling i Stortinget. I tillegg til å knytte Norges klimapolitikk opp mot EUs gjennom forhandlinger, gjentas kvotekjøp som sentral løsning for å gjøre Norge karbonnøytralt. Men i tillegg peker Regjeringen på noen prioriterte innsatsområder for Norges egen klimainnsats. Disse kan bli våre viktigste bidrag til klimatoppmøtet i Paris, spesielt hvis stortingsbehandlingen gir dem et konkret innhold og vi løfter dem som klimamål.

Innsatsområdene meldingen nevner er reduserte utslipp i transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi, CO₂-håndtering, styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi, og ta posisjon på miljøvennlig skipsfart. Dette er sentrale områder hvor Norge kan bidra til et grønt skifte, i tillegg til å bruke våre finansielle muskler. La oss se hvordan vi kan gå frem.

Elbil og transport: Vi går allerede foran på elbil, men vi må heve ambisjonen. Om ikke lenge runder vi 50 000 solgte elbiler i Norge. Dette må sees som en viktig milepæl som viser at politikk virker, og her har Norge bygget både marked for elbilprodusentene og vist vei for offensiv politikkutforming for grønt skifte. Derfor bør vi ha som mål at i 2020 skal 100 prosent av nybilsalget være ladbare hybrider og elbiler. Det er mulig, nå som det kommer ladbare biler i alle segmenter. Når Regjeringen nå skal ha en gjennomgang av bilavgiftene, må vi holde fast ved at avgiftspolitikken skal gjøre det rasjonelt og attraktivt for forbruker å velge utslippsfrie biler. Kollektivtrafikken må bli utslippsfri, vi må elektrifisere fergene, vi må utvikle bærekraftig biodrivstoff til fly og tungtransport. Vi må gjøre en utslippsfri transportsektor til et av Norges 2030-mål.

Nullutslipp i industrien: Norge har nå en enestående mulighet til å satse på industri, og realisering av nullutslippsprosesser i alle våre industrigrener må bli et av Norges 2030-mål. For produktene industrien lager trenger vi også i nullutslippssamfunnet. Et eksempel på dette er Elkems produksjon av silisium til solceller eller støpejern fra TiZir til vindturbiner. Da er det avgjørende med en satsing på utvikling av nye løsninger og produkter for å redusere utslipp fra produksjonen, som siden kan eksporteres til resten av verden. Enova spiller en viktig rolle her, med sin investerings­støtte til introduksjon av ny energi og klimateknologi. De må få mer kapital slik at flere store innovasjonsprosjekter i alle våre største industrigrener kan realiseres. Langsiktighet er viktig. Også miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge må styrkes.

Grønt batteri: Å styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi, er sentralt. Fornybar energi er motoren i det grønne skiftet, når all fossil energibruk skal fases ut. Nordsjøregionen med Danmark og Tyskland i spissen leder an i utviklingen av vindenergi og solenergi. Men behovet for fleksibilitet i energisystemet, behovet for å kunne bruke strøm også når det er overskyet og vindstille, har vært den største barrieren mot et utslippsfritt energisystem. I den norske fjellheimen ligger Europas største batterier. Vannkraften kan bidra med fleksibiliteten Europa trenger, slik at hele regionen får utnyttet de fornybare energiressursene optimalt. Kabler til Danmark, England og Tyskland kan gjøre stadig mer vind- og solkraft mulig. Et størst mulig bidrag til utslippsfri kraftsektor i Nordsjøregionen – gjennom utveksling, investeringer og samarbeid – må bli et av Norges 2030 mål.