Elbilforeningen har gått gjennom partienes programformuleringer når det gjelder elbilpolitikken. Det er lite som tilsier at det blir raske og brå endringer i politikken.

Folk flest kjøper og kjører etter hvert elbil. Det sikrer oppslutning om et avgiftssystem som med forbrukernes øyne er ytterst gunstig.

Elbilpolitikken er et eksempel på et vellykket klimatiltak. Å bytte ut fossilbil med elbil er nødvendig for å kutte utslipp, og at det hjelper vises i den nedadgående trender for salg av bensin og diesel.

Å videreføre en politikk som sikrer fortsatt innfasing av elbiler er riktig, men videreføring av momsfritak på dagens nivå er antakelig ikke nødvendig for å få det til. Elbiler er snart fullt ut konkurransedyktige med fossilbilen. Derfor er det mulig med en «normalisering» av avgiftsnivået. At det skjer gradvis, skaper forutsigbarhet og trygghet både for bilbransjen og for forbrukerne.

Det er sannsynlig at en slik gradvis innstramming vil skje i neste stortingsperiode.

Momsfritaket for verdier under 500.000 er godkjent av Eftas overvåkingsorgan ESA ut 2026. Støtteregimet må være i samsvar med konkurransereglene i EØS, og det kan selvsagt hende at ESA mener nok snart er nok.

Ikke så dyrt som Finansdepartementet vil ha det til

Elbilpolitikken har kostet staten mye penger – men ikke i nærheten av de svimlende 640 milliarder kronene som verserte i et NRK-oppslag før sommeren, basert på temmelig spekulative anslag fra Finansdepartementet. Beregningene som leder til denne svimlende summen ble gjort i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Tallene er oppblåste fordi de forutsetter at forbrukerneikke hadde latt seg påvirke om avgiftsnivået hadde blitt holdt på samme nivå som i 2007, altså at vi hadde kjøpt like mange – og like dyre – biler selv om prisen for forbruker hadde vært svært mye høyere enn den i virkeligheten var.

Dette er ikke sannsynlig. Dersom avgiftsnivået hadde blitt beholdt på 2007-nivå ville dette naturligvis påvirket atferden. Vi ville kjøpt færre biler, vi ville kjøpt mer nøkterne biler – og elbilene ville ikke stått for over 30 prosent av den totale kjørelengden med personbil.

Derfor er Finansdepartementets tall over elbilsubsidiene blåst opp. For 2024 ble den samlede kostnaden beregnet til oppunder 50 milliarder kroner. Summen er langt høyere enn den direkte effekten av momsfritaket, som selvfølgelig er en subsidie kjøpere av nye biler nyter godt av.

Hvis taket for momsfritak senkes gradvis ned mot null, vil denne subsidien bli borte.

Et kutt i elbilstøtten vil i noen grad kunne frigjøre ressurser til andre formål, men det handler om mye lavere summer enn de nær 50 milliardene det snakkes om når tallene blåses opp.

Fra forskerhold pekes det på at en omlegging av elbilpolitikken bør inneholde elementer som tar hensyn til bilenes utslipp over livsløpet, altså at miljø- og materialavtrykk i produksjonen hensyntas når bilens avgifter fastsettes. Dette er fornuftig politikk.

Vekt er en faktor som kan si noe om miljøfotavtrykket, mens mer sofistikerte inndelinger kunne sagt mer om avtrykket en bil setter. Dette er NTNU-forskere innom i en ny rapport, og det er også en del av det nye systemet for elbilstøtte i Storbritannia. Blant partiene er det MDG som har de klareste formuleringene i denne retningen. Partiet vil «gradvis innføre moms på hele kjøpssummen ved salg av nye elbiler» og «innføre engangsavgift på elbil som differensieres etter bilens miljøfotavtrykk».

Bare «gulrot» – eller også litt «pisk»?

Motsatsen til at elbilpolitikken koster staten penger, er at forbrukerne (og trolig bilbransjen) sparer/tjener mye penger på den. Gevinsten er stor hos norske bilister, som de siste 15 årene har nytt godt av betydelige avgiftsreduksjoner på bruk og eierskap av fossilbil – og selvfølgelig moms- og avgiftsfritakene for elbiler.

I 2007 dro staten inn 90 milliarder kroner i bilrelaterte inntekter. Nå er tallet omkring 30 milliarder kroner. Det samlede skatte- og avgiftstrykket på bil- og bilhold er vesentlig redusert, selv om bilistenes kostnader til bompenger har økt.

Staten har i realiteten brukt «gulrot» overfor alle bilister, ikke bare elbilistene.

Politikken blir antakelig bilvennlig også i neste periode. Å økte kostnadene for landets bilister er det ikke mange partier som går til valg på. Får Fremskrittspartiet mye innflytelse, vil ganske sikkert diesel- og bensinavgifter bli satt ned. I partiets program står momssystemet bør være teknologinøytralt. Det må leses som at moms skal innføres for elbiler, så sant partiet ikke vil gi momsfritak for fossilbiler.

Men når partiets leder Sylvi Listhaug snakker bilpolitikk med Motor, er det ingen signaler om at kostnadene ved elbil skal opp.

For folk som kjører elbil, og som stort sett lader i egen garasje, har det aldri vært så billig å kjøre bil i Norge som nå. Besparelsen er stor mot diesel eller bensin.

Kritikere av elbilpolitikken viser til at den har gitt flere biler enn godt er, og at bilene er større og tyngre enn de ville vært med et mer «normalt» avgiftsnivå. Vi kjøper større og tyngre biler enn vi ellers ville gjort, og vi kjører mer fordi det er så billig. Slik kan bilbruk vinne over både kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Avgifts- og momsfritak har sammen med bruksfordeler som lavere bompengesatser vært en gigantisk «gulrot», mens «pisken» i liten grad har vært brukt. Litt høyere CO₂-avgifter på bensin og diesel har langt på vei vært kompensert med lavere veibruksavgifter.

Tør noen å ta frem «pisken» – høyere avgifter – når transportsektoren skal elektrifiseres videre – eller blir det fortsatt bare «gulrot»?