Ny rapport viser begynnende grønn utlånstrend

Nesoddbåtens batterier lades ved kai på Aker Brygge i Oslo. Trenden går mot at grønne investeringer vil få gunstigere finansiering. (Foto: Ruter)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Det viser en ny rapport som EY har utarbeidet for Eksportkreditt Norge, og som ble presentert på et webinar i samarbeid med Finans Norge 3. juni.
EY har kartlagt hvordan ledende norske og internasjonale banker, eksportfinansieringsaktører og andre låneinstitusjoner kategoriserer, tilrettelegger for og markedsfører «grønne» utlån.
Rapporten er blant annet basert på dybdeintervjuer med 11 norske og internasjonale eksportfinansieringsaktører og kommersielle og multilaterale banker.
Lavere rente for grønne utlån er imidlertid ikke ennå en utbredt praksis, verken i Norge eller internasjonalt. «Merking» og markedsføring av lån til grønne prosjekter er fortsatt normen.
Fire typer grønne lån
EY-rapporten beskriver fire typer grønne lån:
De to førstnevnte kategoriene inneholder altså ikke gunstigere rentevilkår, mens de to sistnevnte knytter rentenivået og andre lånevilkår til låntakerens klimaprofil. Det er «green advantage» og «sustainability-linked lån» som er framtiden for en reell klimaomstilling.
Ingen enhetlig praksis
EY-rapporten peker på at det foreløpig ikke finnes enhetlig kategorisering, rapporteringskrav og retningslinjer for grønne utlån.
Tilbudene om klimavennlige utlån så langt bærer preg av å være «hjemmesnekrete.» Hver bank sitt system, sin kategorisering, sitt grønne tilbud.
Det er som om hver bedrift og hver bank skulle stå fritt til å velge sin egen regnskapsstandard, eller om de vil rapportere i det hele tatt. Slik kan det selvsagt ikke fortsette.
EUs klassifiseringssystem: Hva er grønt?
EU introduserer nå en såkalt taksonomi, et nytt klassifiseringssystem for hva som er grønt og hva som ikke er grønt. Innen neste år må større børsnoterte selskaper rapportere på hvilken andel av investeringene og inntektene som er tilpasset taksonomien, altså «grønne». Heidi Finskas og Lars Erik Mangset i KLP forklarer forklarer EU-systemet nærmere i en egen artikkel.
Etter hvert vil taksonomien bygges ut til å inkludere andre bærekraftskriterier. Dette får konsekvenser for bedriftene og bankene på alle områder: strategi, styring, IT-systemer, kompetanse, rapportering, finansiering og kredittrating, med mer.