Det viser en ny rapport som EY har utarbeidet for Eksportkreditt Norge, og som ble presentert på et webinar i samarbeid med Finans Norge 3. juni.

EY har kartlagt hvordan ledende norske og internasjonale banker, eksportfinansieringsaktører og andre låneinstitusjoner kategoriserer, tilrettelegger for og markedsfører «grønne» utlån.

Rapporten er blant annet basert på dybdeintervjuer med 11 norske og internasjonale eksportfinansieringsaktører og kommersielle og multilaterale banker.

Lavere rente for grønne utlån er imidlertid ikke ennå en utbredt praksis, verken i Norge eller internasjonalt. «Merking» og markedsføring av lån til grønne prosjekter er fortsatt normen.

Fire typer grønne lån

EY-rapporten beskriver fire typer grønne lån:

De to førstnevnte kategoriene inneholder altså ikke gunstigere rentevilkår, mens de to sistnevnte knytter rentenivået og andre lånevilkår til låntakerens klimaprofil. Det er «green advantage» og «sustainability-linked lån» som er framtiden for en reell klimaomstilling.

Ingen enhetlig praksis

EY-rapporten peker på at det foreløpig ikke finnes enhetlig kategorisering, rapporteringskrav og retningslinjer for grønne utlån.

Tilbudene om klimavennlige utlån så langt bærer preg av å være «hjemmesnekrete.» Hver bank sitt system, sin kategorisering, sitt grønne tilbud.

Det er som om hver bedrift og hver bank skulle stå fritt til å velge sin egen regnskapsstandard, eller om de vil rapportere i det hele tatt. Slik kan det selvsagt ikke fortsette.

EUs klassifiseringssystem: Hva er grønt?

EU introduserer nå en såkalt taksonomi, et nytt klassifiseringssystem for hva som er grønt og hva som ikke er grønt. Innen neste år må større børsnoterte selskaper rapportere på hvilken andel av investeringene og inntektene som er tilpasset taksonomien, altså «grønne». Heidi Finskas og Lars Erik Mangset i KLP forklarer forklarer EU-systemet nærmere i en egen artikkel.

Etter hvert vil taksonomien bygges ut til å inkludere andre bærekraftskriterier. Dette får konsekvenser for bedriftene og bankene på alle områder: strategi, styring, IT-systemer, kompetanse, rapportering, finansiering og kredittrating, med mer.

Omstilling blir krevende. Kategoriseringskriteriene og -metodikken er komplisert. Men det blir et stort steg i riktig retning. Og det er ingen vei utenom.

Et globalt finansieringsgap

De siste årene har klima fått stadig større oppmerksomhet i finansmiljøene, globalt og i Norge. Tilbydere av finansiering er opptatt av klimarisiko – men også de kommersielle mulighetene i klimaomstilling.

Utstedelse av grønn gjeldsfinansiering (inkludert grønne obligasjoner) utgjorde globalt 460 milliarder dollar i 2019, opp fra ca. 100 milliarder dollar i 2015.

Allikevel er det et stort gap mellom tilgjengelig og nødvendig finansiering som må til for å nå klimamålene innen 2030.

Finansiering for klimaomstilling i eksportindustrien

Vi i Eksportkreditt Norge bestilte denne kartleggingen fra EY for å få den siste oppdaterte markedskunnskapen og -praksisen om grønn og bærekraftig finansiering. Vi vil bruke rapporten til å vurdere hvilke positive endringer vi kan gjøre i vårt finansieringstilbud til eksportindustrien.

En rapport som Eksportkreditt Norge og miljøstiftelsen ZERO presenterte i november 2019, «Klimaomstilling i norsk næringsliv – Status og muligheter for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst»,viste at norsk sysselsetting og verdiskaping foregår i næringer som kan kategoriseres som grønne, mens eksporten i stor grad kommer fra næringer med høye klimagassutslipp.

Næringene som har høyest utslippsintensitet står for 80 prosent av utslippene, 30 prosent av verdiskapingen, 10 prosent av sysselsettingen og 60 prosent av eksporten. Analysen viste til store muligheter i klimaomstillingen av norsk eksportrettet næringsliv.

Det foregår nå et internasjonalt kappløp om å bygge morgendagens grønne eksportnæringer. Konkurransen vil trolig bli enda skarpere i det landene går i gang med gjenoppbygging etter koronakrisen. Gunstig finansiering er løftet fram som et viktig virkemiddel for drive fram klimaomstillingen av EU, spesielt gjennom Den europeiske investeringsbanken EIB, og mange av våre naboland. Det kan vi i Norge også hente inspirasjon fra.