På
vei hjem fra Katowice. Umulig å kvitte seg med tanken på at dette
går skikkelig dårlig. Rapporten fra Klimapanelet før møtet
levner ingen tvil. Vi må stoppe oppvarmingen på 1,5 grader. En halv
grad igjen mens utslippene fortsetter å øke og temperatuten stiger
med 0,2 grader per tiår. Passerer vi to
grader vil alle varme korallrev dø. Vi er
godt inne i den sjette
masseutryddelsen,
godt dokumentert av WWF.
Og vi er på vei mot tre, kanskje fire grader når barnebarna mine er
på min alder.

Slik beskriver forfatter Sigbjørn Mostue og jeg situasjonen i en kronikk:

«Utslippene av klimagasser øker for hvert år i stedet for å avta. Forbruket stiger, olje og gass pumpes opp minst like ivrig som før og det åpnes fortsatt nye kullkraftverk i et forrykende tempo. Som om ikke dette var nok, er bestanden av ville dyr, fugler, insekter, fisk og amfibier blitt redusert med 50 % på kun 40 år. Regnskogene hugges ubønnhørlig ned. Havene overfiskes og fylles med plast. Biotoper dreneres, brennes, sprenges og endevendes, for til slutt å bli lagt under plog, asfalt og betong. Men de positive kreftene som forsøker å bremse det løpske godstoget med kurs mot stupet, er så frustrerende svake. Økonomi og politikk ligger i lokomotivets fyrkjele, og det er et mektig drivstoff.»

Og
til alt overmål kom det to rapporter siste uke som ser litt lengre
inn i framtida. Om vi fortsetter vår utslippstunge bane vil
mesteparten av jordens overflate i 2150 ha endret seg tilbake til hvordan den var før utviklingen av det moderne mennesket startet. Et århundre eller
så etter dette vil mesteparten av livet i havet være dødt.