Det er min konklusjon etter å ha lest fredagens oppslag i Aftenposten om regjeringens kommende klimamelding.

For Finansdepartementet lekker som en sil i klimaspørsmål. Over to sider kan man lese detaljerte argumenter om hvorfor Finansdepartementet mener regjeringen bør gå bort fra klimaforlik med Stortinget.

Og det er ikke første gang Finansdepartementet lekker om denne saken. I høst var det VG som brakte nyheten om hvordan ”Finans” sloss mot miljøvernminister Solheims forslag til ny klimamelding. Meldingen er enda ikke offentlig, men skal blant annet opprettholde løftet regjeringen har gitt Stortinget og velgerne om å gjennomføre betydelige klimakutt i Norge.

Det liker tydeligvis ikke Sigbjørn Johnsen. Derfor har han iverksatt en skyggeboksing mot miljøvernministeren, som åpenbart har til hensikt å svekke Solheims posisjon.

Jeg mener Johnsens framferd er uredelig. For så lenge miljøvernminister Erik Solheim ikke kan imøtegå Finansdepartementets argumentasjon i et åpent landskap, blir debatten fordreid. Finans kan hente stadig mer ekstern støtte for sitt syn, mens miljøvernministeren er tvunget til å holde tett av hensyns til regjeringens interne saksbehandling.

Den, eller de som stadig lekker informasjon fra Finans ønsker åpenbart å påvirke klimadebatten. Gjennom kriseoppslag i avisene, om hvordan utkastet til klimamelding vil påvirke økonomi og næringsliv, søker de ekstern støtte for sitt syn. De regner det tydelig som mer realistisk å vinne en intern skyggekamp, enn en slåsskamp i åpent landskap.

Slik har Finans også interesse av å trenere behandlingen av meldingen.

Det er svært uvanlig at Sigbjørn Johnsen, som sitter med mest makt av alle statsrådene i regjeringen, velger en slik framferd. For departementet hans har allerede stor innflytelse over regjeringens saksbehandling, gjennom retten til å bli konsultert om nærmest ethvert forslag fra andre departement.