Fossil energi står i dag for halvparten av Norges energibehov. For å nå klimamålene må dette erstattes med fornybar strøm, som vil føre til en økning i strømforbruket på over 100 TWh. Sintef har regnet ut at en stor andel (23 TWh) kunne vært spart gjennom tiltak i energieffektivisering i bygg. Det er allerede i dag utfordrende å finne lønnsomhet i energieffektivisering, men en fastpris på 40 øre/kWh (Norgespris) gjør det enda vanskeligere.

Hvis man skal opprettholde målet om 10 TWh energieffektivisering, så vil det koste mer for samfunnet med Norgespris. Hvordan henger det sammen?

Jeg bor i en bolig på litt over 200 m² som er bygget i 1960, og vi har én elbil. I 2020 ble boligen totalrehabilitert og fikk gjennomført flere omfattende enøk-tiltak samtidig. Uten oppgradering ville vi ha brukt 35 000 kWh elektrisitet i året. Etter tiltakene bruker hus og elbil 12 500 kWh, og vi produserer 10 500 kWh fra solceller på taket. Differansen er rundt regnet elbilforbruket, og huset har derfor netto null energibruk, CasaZero.

• Les Klimavalg: Forslaget til Norgespris blir bedre når støtten begrenses

Fordi solen ikke alltid skinner når vi bruker strøm, må CasaZero fremdeles kjøpe strøm fra nettet. I snitt kjøper vi 9 500 kWh, og selger 7 000 kWh. Prisen for å kjøpe strøm er høyere enn ved å selge. Dette gjør at totale strømkostnader, inkl. nettleie og avgifter, ikke er null som strømforbruket, men på 12 000 kr – i underkant av 1000 kr/mnd.

Norgespris ødelegger lønnsomheten for ENØK-tiltak

Med en markedspris på 48 øre/kWh har tiltakene våre en tilbakebetalingstid på 41 år. Med Norgespris øker den med 13 år til 54 år. Det betyr at tiltak som i utgangspunktet trenger støtte, må få enda mere i støtte til investeringen for å sikre at de blir gjennomført.

Både strømstøtten og Norgespris er utformet på en slik måte at de ødelegger lønnsomheten, og færre vil velge å gjennomføre slike ENØK-tiltak. Skal målet om 10 TWh energisparing opprettholdes, må det være lønnsomt å gjennomføre tiltakene, og da må investeringsstøtten fra Enova økes.

Kort fortalt, med Norgespris vil staten måtte støtte både bruken av strøm OG øke støtten til investeringer. Dette er en ugunstig løsning for AS Norge.

Målet til Aps Norgespris er stabile og forutsigbare priser, men er det ikke bedre om målet er en stabil og forutsigbar strømregning?

I 2024 var strømregningen inkludert nettleie på ca 12 000 kr, altså i underkant av 1000 kr i måneden. Sammenliknet med en tilsvarende bolig som ikke har gjort oppgraderinger, ville strømregningen vært nesten fire ganger dyrere, nærmere 45 000 kr.

2024 var et år med relativt normale priser. Hva om strømprisen blir høyere igjen? Med prisene for 2021, 2022 og 2023 ville vi hatt en strømregning på henholdsvis 1000, 1200 og 1100 kr/mnd. Med andre ord noenlunde det samme som for 2024, til tross for at spotprisene var mye høyere. Årsaken ligger i at når kostnaden for strømmen øker, så øker også inntektene ved salget, og dermed er regningen stabil nesten uavhengig av markedsprisen.

Dette viser at ved å investere i energieffektiviseringstiltak og lokal produksjon kan man oppnå samme mål som Ap: nemlig en lav og stabil strømregning. Men da må støtten fra staten vris mot investeringer i stedet for mot strømprisen.

Norgespris skader energieffektivisering – et likt beløp til alle er løsningen

Fordi vi bruker mindre strøm får vi kun 20 prosent av strømstøtten enn hvis vi ikke hadde gjort tiltakene. Siden strømstøtten ble innført har vi gått glipp av 46 000 kr, noe som tilsvarer to luft-til-luft varmepumper.

Hvis innretningen på strømstøtten hadde vært uavhengig av forbruket, for eksempel et fastbeløp, ville man sørget for at de som allerede har redusert forbruket sitt, får en gevinst av tiltakene også etter at tiltakene er gjennomført.