Ap-regjeringens forslag til ny strømstøtteordning begynner å ta mer form. De dårligste sidene ved den opprinnelige skissen dempes når Terje Aasland i høringsnotatet sier han vil sette tak på hvor mye subsidiert strøm både husholdninger og hytteeiere kan kjøpe.

Dette demper Norgesprisens negative fordelingsvirkninger, og det gir økt stimulans til energieffektivisering blant husholdninger og hytteeiere som bruker mye strøm. Derfor bør subsidietaket settes på de laveste trinnene Aasland foreslår – 3000 kWh i måneden for husholdninger og 500 kWh i måneden for hytter.

I høringsnotatet antydes også tak på 4000 og 5000 kWh for husholdninger, og 1000 og 1500 kWh for hytter.

Det finnes sikkert et og annet eksempel på at folk med lave inntekter har et svært høyt strømforbruk, men stort sett vil høyt strømforbruk henge sammen med høy inntekt – særlig når fritidsboliger regnes inn.

Også taket i dagens strømstøtteordning på 5000 kWh i måneden bør reduseres med samme begrunnelse.

Økt støtte fra Enova kan være med på å gjøre investeringer i energieffektivisering lønnsomt for den enkelte.

Norgesprisen har møtt mye kritikk fordi den fjerner incentiver til energisparing og effektivisering. Det ville vært bedre med en lik støtte til alle, slik for eksempel professorene Knut Einar Rosendahl og Diderik Lund har foreslått i et notat Norsk klimastiftelse har gitt ut. Det ville hatt bedre fordelingseffekt og i større grad stimulert til – og premiert – energieffektivisering.

Men Aasland skal ha for at han i alle fall delvis kommer denne kritikken i møte, gjennom forslagene i høringsnotatet som nå er sendt ut.

På pressekonferansen mandag formiddag gjentok Aasland en rekke ganger at hensikten med Norgesprisen er å gi forbrukerne trygghet for at strømregningen ikke skal løpe løpsk. Han avviste at ordningen får negative virkninger i kraftmarkedet, og sa at det ikke er strømpriser på 4, 5, 6 eller 13 kroner som skal få folk til å spare strøm. Ifølge energiministeren vil en fast strømpris på 40 øre, pluss moms, avgifter og nettleie, fortsatt gi incentiver til energieffektivisering. Folk bruker stort sett den strømmen de må, mener Aasland.

For å få dempet all støyen om kraftpolitikk og strømpriser har Norgesprisen en positiv effekt, og ordningen kan være med på å styrke folks tillit til systemet. Dette er viktig, og det er smart sett fra Ap-regjeringens ståsted. Motstand mot utenlandskabler, EU-direktiver og forslag som kan sette hele kraftmarkedet i spill, får mindre drahjelp når folk har trygghet om strømregningens størrelse.

Med tanke på de store behovene for fornybar kraft klimaomstillingen representerer, er det en klar fordel om husholdningenes forbruk dempes. Bruker vi mindre, kan vi også bygge ut mindre ny fornybar energi. Men dette handler også om når vi bruker strømmen; dempes forbruket i perioder med press, så reduseres behovet for kostbare investeringer i kraftnett.

Norgesprisen følges av en endring i Enovas mandat, som gjør at mer støtte kan ytes til moden teknologi i private hus. Mer subsidier i en ende av systemet, følges altså av mer subsidier også i en annen. Og med subsidiene som er nødvendig for å få til havvind, får vi altså også subsidier også i den tredje enden av kraftsystemet. Det vil trolig også melde seg mer subsidiebehov for å få bygd ut både sol- og vindkraft på land, men på et helt annet nivå enn for havvind.

Mens trenden helt siden Energiloven kom på nittitallet har vært «mer marked», så går vi tydelig nå i en retning med «mer stat».

Aaslands opplegg innebærer at Stortinget hver høst skal ta stilling til nivået på Norgesprisen, og dermed på subsidiene, i forbindelse med statsbudsjettet. Dette blir da en årlig dragkamp om justeringer, med muligheter for markeringer for partiene. Når det gjelder anslag for kostnadene på statens hånd, er anslaget Aasland nå opererer med 3,8 milliarder. Det kan fort komme til å bli mye høyere, hvis strømprisen går opp. Å skru opp nivået for hva som anses som en «akseptabel» strømpris kommer til å bli vanskelig, også når andre prioriteringer melder seg i kø.