En gruppe på 70 globale institusjonelle investorer som forvalter mer enn 3000 milliarder dollar har sendt brev til 45 av verdens fremste kull- og petroleumsselskaper med advarsel om at de FN-vedtatte klimamålene vil gjøre at selskapenes investeringer i nye fossilreserver vil gå tapt.

Bakgrunnen for brevet er nye rapporter fra FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale energibyrået (IEA) som viser at målet om å begrense oppvarmingen til 2˚C tilsier at en betydelig del av påviste globale reserver av fossilt brensel må bli liggende i bakken.

Investorene, de fleste basert i USA og Europa, sendte brevet til selskapene i forrige måned. De ber om detaljerte svar før selskapenes generalforsamlinger første halvår 2014. Blant underskriverne er det ledende forsikringsselskapet Aviva, Californias to største offentlige pensjonskasser og nordiske Nordea.

"Vi ønsker å forstå selskapets reserve risikoeksponering knyttet til nåværende og sannsynlig fremtidig politikk for å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2050," skriver investorene i sitt brev til olje- og gasselskapene. Og videre:

«Vi ønsker også å forstå hvilke alternativer som finnes for selskapet til å håndtere denne risikoen ved for eksempel å redusere karbonintensiteten av sine eiendeler, salg av de mest karbonintensive eiendeler, diversifisering av virksomheten ved å investere i lavkarbonenergi eller å tilbakeføre kapital til aksjonærene."

Ifølge rapporten "Unburnable Carbon" investerte de 200 største børsnoterte fossilselskaper i 2012 674 milliarder dollar på å finne og utvikle nye reserver – hvorav en del aldri vil kunne bli utnyttet. Brevet fremhever muligheten til å reallokere denne kapitalen, istedenfor at den kastes bort på å utvikle karbonressurser som ikke vil kunne utnyttes.

Brevet fra investorene er en kraftig tankevekker til Statoil og det norske politiske miljøet, der forventningene om et nytt oljeeventyr i Arktis lever i beste velgående. Det er også en påminnelse om alvoret i en debatt som særlig Energi og Klima har bidratt til å sette på dagsorden siste året, herunder hvilken rolle Oljefondet kan spille for å fremme omstillingen i fossilselskapene. (Hvorfor er ikke Statens pensjonsfond utland med blant underskriverne?)

Brevet er også en invitasjon til en høyst påkrevet debatt om Statoils fremtid og eierskap. I en artikkel i Dagens Næringsliv i august søkte jeg å reise debatt om hva vi vil med Statoil, og spurte om det var en god eierstrategi for staten å inngå veddemål mot verdens private investormiljøer eller å satse tungt på tjæresand og skiferressurser i Nord-Amerika?

Nå som valgkampen er over, er det kanskje en ide at de virkelig viktige spørsmålene kommer på dagsorden?