Utfordrende brev til Statoil & co: Investorer advarer mot karbonboble
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
En gruppe på 70 globale institusjonelle investorer som forvalter mer enn 3000 milliarder dollar har sendt brev til 45 av verdens fremste kull- og petroleumsselskaper med advarsel om at de FN-vedtatte klimamålene vil gjøre at selskapenes investeringer i nye fossilreserver vil gå tapt.
Bakgrunnen for brevet er nye rapporter fra FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale energibyrået (IEA) som viser at målet om å begrense oppvarmingen til 2˚C tilsier at en betydelig del av påviste globale reserver av fossilt brensel må bli liggende i bakken.
Investorene, de fleste basert i USA og Europa, sendte brevet til selskapene i forrige måned. De ber om detaljerte svar før selskapenes generalforsamlinger første halvår 2014. Blant underskriverne er det ledende forsikringsselskapet Aviva, Californias to største offentlige pensjonskasser og nordiske Nordea.
"Vi ønsker å forstå selskapets reserve risikoeksponering knyttet til nåværende og sannsynlig fremtidig politikk for å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2050," skriver investorene i sitt brev til olje- og gasselskapene. Og videre:
«Vi ønsker også å forstå hvilke alternativer som finnes for selskapet til å håndtere denne risikoen ved for eksempel å redusere karbonintensiteten av sine eiendeler, salg av de mest karbonintensive eiendeler, diversifisering av virksomheten ved å investere i lavkarbonenergi eller å tilbakeføre kapital til aksjonærene."
Ifølge rapporten "Unburnable Carbon" investerte de 200 største børsnoterte fossilselskaper i 2012 674 milliarder dollar på å finne og utvikle nye reserver – hvorav en del aldri vil kunne bli utnyttet. Brevet fremhever muligheten til å reallokere denne kapitalen, istedenfor at den kastes bort på å utvikle karbonressurser som ikke vil kunne utnyttes.
Brevet fra investorene er en kraftig tankevekker til Statoil og det norske politiske miljøet, der forventningene om et nytt oljeeventyr i Arktis lever i beste velgående. Det er også en påminnelse om alvoret i en debatt som særlig Energi og Klima har bidratt til å sette på dagsorden siste året, herunder hvilken rolle Oljefondet kan spille for å fremme omstillingen i fossilselskapene. (Hvorfor er ikke Statens pensjonsfond utland med blant underskriverne?)
