Denne bloggen er en litt utvidet versjon av et innlegg som er på trykk i Finansavisen den 6. mars.

Oljedirektør Bente Nyland og olje- og energiminister Ola Borten Moe blåser opp forventningene til verdien av petroleumsressursene ved Jan Mayen og langs delelinjen mot Russland. Denne oljen og gassen kan like gjerne vise seg å være tilnærmet verdiløs.

Like øst for den russiske grensen ligger verdens største gassfelt, Shtokman. Men det lønner seg ikke å bygge det ut. Det er for dyrt å bringe gassen i land og å frakte den til markedene, enten den «pakkes» om til LNG eller sendes i rør til Europa.

Shtokman-gassens skjebne bør være en vekker i forhold til en diskusjon om de arktiske petroleumsressursenes verdi – og et grunnlag for å se litt nærmere på hva slags konkurranseforhold det er sannsynlig at den arktiske oljen og gassen kan tenkes å møte sånn rundt 2030. Det er omkring 20 år frem i tid at det vil være mulig å starte utvinning av det man eventuelt måtte finne ved Jan Mayen og i områdene langs Barentshavets russergrense.

Dette handler blant annet om klimapolitikkens betydning for den langsiktige etterspørselen etter fossil energi. Mye av de påviste ressursene vil ikke bli utvunnet – og det er sterk grunn til å tro at markedet vil ordne opp. Det dyreste blir liggende i bakken.

Investeringsbanken HSBC har nylig fremlagt en rapport som viser at de store europeiske oljeselskapene sitter på store ressurser som er «unburnable» i finansiell forstand og derfor verdiløse – dersom klimapolitikken lykkes.

I Finansavisen torsdag 28. februar gjør analytiker Andre Benonisen i Danske Bank et kjapt regnestykke og oversetter oljedirektør Bente Nylands ressursestimater for Jan Mayen og Barentshavet øst til en verdi på 1400 milliarder kroner, basert på en oljepris på 100 dollar. Tilsynelatende er dette altså en ny gullgruve for det norske samfunnet.

Men vent nå litt. Hva slags risikobilde er det som fremtrer? Vil det i 2030-40 være mulig å utvinne og transportere gass fra Barentshavet og Jan Mayen til markedene til en konkurransedyktig pris?

Ifølge Oljedirektoratet er det først og fremst gass man venter å finne. Gass brukes som råvare i kraftproduksjon. Skal gassen kunne konkurrere, må strømmen den produserer være billigere enn alternativene. Mer enn prisen på solenergi pluss kostnader ved å lagre solstrømmen i batterier vil gassen aldri være verdt.