Energi og Klima kunne fredag ettermiddag fortelle nyheten om at Equinor avblåser planene om å bygge et hydrogenrør til Tyskland. Det blir for dyrt.

– Verken rammevilkårene eller markedet er til stede. Vi velger derfor å legge vekk prosjektet, sier Magnus Frantzen Eidsvold, pressetalsperson i Equinor.

Saken ble raskt plukket opp av blant annet Dagens Næringsliv og E24. Høyres Ove Trellevik ber overfor NTB statsminister Jonas Gahr Støre svare på «hvorfor nok et prestisjeprosjekt, som han selv har gått i bresjen for, nå ikke realiseres».

Med Equinors beslutning mister Trellevik, og også Støre, et argument for videre satsing på norsk olje- og gassleting nær sagt inn i evigheten.

Planen om et hydrogenrør til Tyskland var en del av en stor avtale Equinor har inngått med det tyske energiselskapet RWE. Røret alene var anslått til å koste 30 milliarder kroner, ifølge DN. Gassco, som opererer gassrørtransporten, har sammen med tyske Dena konkludert at det er teknisk mulig med et slikt rør. Når Equinor nå trekker seg ut, sier Pål Rasmussen, ansvarlig for eksterne relasjoner i Gassco, at arbeidet vil bli påvirket «når en så stor aktør ikke velger å gå videre».

Ideen om omfattende produksjon og eksport av blått hydrogen fra Norge til Tyskland har bygd på et konsept der gass tas i land til Norge, for så å bli omdannet til hydrogen. I prosessen fanges CO₂, som fraktes ut til et egnet CO₂-lager under havets bunn. Hydrogenet skulle sendes til Tyskland gjennom rør, og inngå som råvare i industri eller bli brukt som brennstoff i gasskraftverk.

Realisert på denne måten, ville aktivitet knyttet til omdanningen av gass til blått hydrogen skje i Norge, og ikke nærmere forbruket i Tyskland eller andre steder på kontinentet.

Også uten et hydrogenrør kan gass selvsagt omformes til blått hydrogen i Tyskland, mens CO₂-en fanges og lagres. Dette gjør Yara nå i Nederland, i samarbeid med Northern Lights. Men denne modellen svekker den industrielle koblingen mellom norsk gassutvinning og europeisk industri. Det kan for eksempel tenkes at det er billigere og enklere å lagre CO₂-en andre steder enn på norsk sokkel.  

Satsing på produksjon og eksport av blått hydrogen har de senere årene vært svaret både på inn- og utpust når politikere, særlig fra Høyre og Arbeiderpartiet, har blitt stilt overfor spørsmålet om hvordan norsk gass kan bli utslippsfri og derfor ha et forlenget liv. Selv satsing på gassrør til Barentshavet og utvikling av gassproduksjon i det høye nord har vært begrunnet på denne måten, om ikke i det korte bildet så som en fremtidsløsning. Slik har blått hydrogen fungert som legitimering av videre norsk satsing på olje- og gass.

Når Equinor nå legger bort planen om hydrogeneksport gjennom rør til Tyskland, svinner dette argumentet. Equinors beslutning bør derfor innebære en realitetsorientering av debatten om Norges fremtid som olje- og gassnasjon. Det kan sikkert fortsatt bli noe produksjon av blått hydrogen med gass og CO₂-fangst i Norge, men ikke i gigantskalaen et rør til Tyskland hadde forutsatt.

Det er ikke første gangen – og blir helt sikkert ikke den siste – at en kommersielt begrunnet beslutning hos Equinor legger store og viktige rammer for norsk politikk. Avgjørelsen om å legge vekk ideen om et hydrogenrør vil få vidtrekkende følger, ikke minst for den politiske retorikken rundt fremtiden for norsk olje og gass.

Noen vil sikkert komme på tanken om at staten bør overta der Equinor nå slipper og bruke store offentlige midler på å bygge et rør for eksport av blått hydrogen. Det er en ide som bør legges vekk før den fødes. Et slikt rør må kunne regnes hjem kommersielt, uten statlige subsidier.