Som politisk initiativ – dagen etter Senterpartiets utgang fra regjeringen – er løftet om strøm til en fastpris på 40 øre/kWh egnet til å roe ned protester og misnøye. Og slik stemningen er når det gjelder strømprisene, både i Aps egne rekker og ellers, er det nødvendig med handlekraft fra Støre og Aasland.

Hele sektoren er preget av mistillit, etter år med ustabile og høye priser. Fastpris vil bety at folk vet hva de skal betale for strømmen, prisene i spotmarkedet vil ikke slå igjennom på samme måte som nå. At spotprisene i kraftmarkedet slår rett inn hos sluttkundene, slik det gjør i Norge, er uvanlig i andre europeiske land. Opplegget som foreslås vil gi mer forutsigbarhet og trygghet for strømkundene.

Tillit til strømsystemet er viktig for tilliten også til klimapolitikken. Ordninger som nå foreslås, kan hjelpe til med å «smøre» omstillingen.

Det ser ut til å være bred støtte i Stortinget.

40 øre/kWh er ifølge Aasland en blanding av historiske priser og forwardprisene i markedet.

Men om dette er et smart politisk grep, så har Norgesprisen noen bivirkninger.

I E24 snakker for eksempel krafteksperter om negative virkninger for næringslivet, som risikerer mer ustabilitet i sine priser.

Mer «stat» i form av styring med prisen, må følges av mer «stat» i form av subsidier og støtteordninger for å få til energieffektivisering.

Investeringer i form av varmepumper og etterisolering blir mindre lønnsomme.  

Prissignalene overfor forbrukerne blir borte når det gjelder ønsket om å vri forbruket til perioder når etterspørselen er lav. Prissignaler vil ikke lenger stimulere til at elbilen lades når det er gunstig for systemet. Mens mange eksperter på kraftsystemet etterlyser fleksibilitet på forbrukssiden, vil effekten være det motsatte.

Antakelig vil summen av dette gi et høyere strømforbruk i husholdningene enn ellers. Det vil i sin tur gi behov for mer utbygging av fornybar energi og større offentlig pengebruk i støtte til energieffektivisering.

Staten har hatt svært stor ekstraprofitt på de høye strømprisene de siste årene. Opplegget regjeringen foreslår, vil føre penger tilbake fra staten til husholdningene, og det er rett og rimelig. Derimot er det grunn til å drøfte om metoden som velges, er hensiktsmessig.

Fordelingsvirkningen av Norgesprisen vil være at de som bruker mest, får mest i støtte fra staten. Det samme vil være tilfellet når momsen på nettleien reduseres. Sånn er det også med dagens strømstøtte, men det vil forsterkes når fritidsboliger bringes inn i regnestykket. Samtidig fjernes et grunnlag for politisk misnøye og protester – og det er ingen liten sak for Støre og Aasland.

Et system der statens ekstraprofitt på strømmen ble delt ut til folk med en flat sum til alle, ville hatt bedre fordelingseffekt. Det ville også ha premiert nøkternhet og energieffektivisering. En debatt om innretningen på ordningen bør komme når saken skal behandles videre.

Det er også mange ubesvarte spørsmål knyttet til hvordan Støre og Aaslands opplegg skal organiseres – og finansieres. Hvis staten selger strøm til 40 øre/kWh, men kjøper den til 50 øre/kWh, må mellomlegget finansieres over statsbudsjettet. Hvem som faktisk skal selge strømmen med Norgespris, er også uklart. Aksjekursen på selskapet bak Fjordkraft falt på børsen fredag, noe som tilsier at strømselgerne kan få konkurranse de ikke har vært vant med.

Støre og Aasland antydet fredag at nettselskapene kan få jobben med å stå for strømsalget. Det høres fornuftig ut, men det er ikke sikkert det er rett frem med tanke på EØS-reguleringer og andre konkurranserettslige forhold.

Strømprisutvalget har utredet mange alternativer til dagens regime, men det kan ikke avledes direkte fra innstillingen hvordan Aasland og Støres opplegg kan se ut.

Skal en ny ordning kunne innføres fra 1. oktober i år, slik regjeringen lover, må Stortinget få behandlet saken før ferien. Det betyr at alle detaljer for organiseringen må på bordet ganske raskt.