På et av valgkamp-bildene til Senterpartiet spiser partileder Trygve Slagsvold Vedum pølse i brød. «Kjøttgaranti» var da også en av sakene Sp fikk oppmerksomhet for før helgens landsmøte. Sp vil ikke ha CO₂-avgift på kjøtt og gjødsel, og frykter regjeringen vil innføre det, nå som Ap regjerer uten Sp.  

Senterpartiet prøver å profilere seg på motstand mot all klimapolitikk som kan tenkes å være upopulær. Bare Frp framstår som en like sterk motstander av klimatiltak.  

Sp-landsmøtet sa nei til nye kabler for utveksling av strøm med naboland (også i forbindelse med havvindprosjekter), nei til elektrifisering av oljeplattformer med kraft fra land, og nei, nei, nei til EUs klima- og energipolitikk. Det tydeligste temaet på Sp-landsmøtet var at partiet skal være en «garantist mot norsk EU-medlemskap».  

Heller kvotekjøp enn kutt i Norge? 

Før påske kommer regjeringen med en klimamelding som blant annet skal foreslå et nytt overordnet klimamål for Norge, og kanskje et eget klimamål for hvor stor andel av klimakuttene som skal tas innenfor Norges grenser, altså uten bruk av kvotekjøp.  

Det såkalte omstillingsmålet Ap og Sp ble enig om i regjeringsplattformen fra Hurdal, var et slikt mål for norske utslipp. Nå sier partiet nei til et nasjonalt mål. 

Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad, gjorde det klart allerede på Klimastiftelsens klimafrokost om Norges nye klimamål i mars, at «Sp er veldig skeptisk til et nasjonalt særmål eller delmål».  

Partiet vil bare ha ett overordnet klimamål, der man skal kunne gjøre god bruk av kvotekjøp i andre land.   
 
Det kan virke motstridende: På den ene siden vil Sp at Norge helst ikke skal samarbeide så mye med resten av Europa om den grønne omstillingen. På den andre siden vil Sp gjerne at Norge betaler andre europeiske land og selskaper for at de skal omstille seg. 

Sp og Frp håper skogen vil hjelpe 

I likhet med Frp vil også Sp innlemme skog i klimamålet for 2035, men Sp-landsmøtet hadde et par forbehold: «dersom dette gjør det enklere å nå klimamålet og ikke har negative virkninger for skogbruket».  
 
Det er forståelig at Frp og Sp er fristet til å regne inn skogen i klimamålet, men det vil i utgangspunktet svekke klimaambisjonene våre, og ifølge Parisavtalen skal nye mål alltid være mer ambisiøse enn de forrige. Det er også en stor risiko for et tilbakeslag, at klimamålet blir mye vanskeligere å innfri på sikt, hvis skogen dør på grunn av barkebiller eller skogbranner. Vi ser allerede at store skogområder går fra å være karbonsluk til å bli utslippskilder.  

Sp og Frp på samme lag 

Det er vanskelig å se hvilket parti som er det minst klimavennlige av Sp og Frp. Frp kaller det meste av klimapolitikken «symbolpolitikk», og Sp er opptatt av at klimatiltakene «ikke må framstå som en straff». De snakker ikke om grønn omstilling som en del av næringslivets konkurransekraft, slik for eksempel LO gjør. Sp-ledelsen snakker heller aldri om risikoen for folk flest ved stadig verre klimaendringer og mer ekstremvær. 
 
Da Energi og Klima spurte Frps energipolitiske talsperson Marius Arion Nilsen hvilket parti som hadde den nestbeste klimapolitikken, svarte han Senterpartiet.  

Innenfor klima- og energifeltet, ser EU ut til å være et tema som kan skille de to partiene noe fra hverandre. Frp er kritisk til EU, og særlig klima- og energipolitikken, men partiet er ikke en like nådeløs EU-motstander som Sp. Sp-leder Vedum prøver da også stadig å legge en stor del av ansvaret for både ACER-medlemskap og utenlandskabler på Frp.  

• I en kommentar om et mulig klimaforlik skriver redaktør Anders Bjartnes at et forlik vil være «et vern mot at Sp og Frp får styrket sin innflytelse over klimapolitikken».

Sp trengs for rødgrønt flertall 

Etter Senterpartiets exit fra regjeringen og etableringen av en ren Ap-regjering, er det skapt nytt håp på rødgrønn side. Kanskje «Stoltenback» har gitt den given som trengs for å vinne stortingsvalget i september? 

På noen målinger, som denne fra Opinion, har det vært flertall for en rødgrønn regjering. Men Ap er avhengig av støtte fra Senterpartiet om regjeringsmakten skal beholdes.  

Og om Sp skal klare å få nok stemmer til å vippe stortingsvalget i rødgrønn favør, må partiet lokke til seg flere av Frps velgere. Så langt har partiene på rødgrønn side tatt mange stemmer fra hverandre, og bare noen få stemmer fra den borgerlige siden.  

Det er forståelig at Høyre-leder Erna Solberg ønsker at Sp på sikt skal skifte side, over til de borgerlige. Men Vedum er foreløpig tydelig på at det er for mye som skiller Sp fra «sentraliseringspartiene» på høyresiden. 

Krise-måling i Trøndelag 

Så langt ser ikke Senterpartiet ut til å være attraktivt nok for tvilende Frp-velgere. Partiet seiler stadig nedover på meningsmålingene.  
 
I Sp-bastionen Trøndelag risikerer partiet for første gang på over hundre år å stå uten noen stortingsrepresentanter etter valget. Det viser en måling Norstat har gjort for Adresseavisen. Med et slikt resultat vil ikke nyvalgt nestleder Bjørn Arild Gramm komme inn på Stortinget. 

I både Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag taper Sp velgere til Ap, Frp og Høyre. Samtidig vinner ikke partiet en eneste velger fra noen andre partier, skriver Poll of polls.  

Lokal motstand mot LoVeSe-boring  

Et tema Senterpartiet ikke snakker om, men som likevel kan bety noe i valgkampen, er oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). I førsteutkastet til nytt stortingsprogram var politikken om å frede LoVeSe utelatt, men i utkastet som ble vedtatt på landsmøtet var politikken kommet inn igjen.  
 
Nå står det i programmet at «Senterpartiet vil ikke åpne for olje- og gassvirksomhet på Møreblokkene, i Lofoten, Vesterålen, eller utenfor Senja (Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2) eller i nærheten av iskantsonen i Arktis». 

Høyre stemte over forslag om både konsekvensutredning og vern av LoVeSe på sitt landsmøte forrige helg, og det ble flertall for konsekvensutredning og mulig utvinning. Men motstanden fra Unge Høyre, Akershus Høyre og en rekke Høyre-ordførere i Nord-Norge var betydelig. LoVeSe handler ikke bare om klimahensyn, men også naturvern og ikke minst lokal næringsvirksomhet innen fiske og turisme.  

Frp vil uansett, som alltid, ha olje- og gassaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja – og sier «Drill, baby, drill».  

En undersøkelse WWF har fått gjort i år, viser at hele 71 prosent av innbyggerne i Nord-Norge er motstandere av å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Kanskje noen av velgerne som står og veier Sp og Frp mot hverandre vil like at Sp ikke vil åpne for boring? 
 
I så fall vil Sp paradoksalt nok tjene noen stemmer på å være grønn.