Trump-tilpassede energiperspektiver fra Equinor
Det mest påfallende med årets utgave av Equinors Energy Perspectives er det som ikke står der. Risiko og effekter av klimaendringer omtales ikke. All usikkerhet og uro som Donald Trump skaper internt i USA, forbigås i stillhet.

Equinor-sjef Anders Opedal har brukt våren på å snu Donald Trump, men i selskapets «Energy Perspectives» står det ingenting om den politiske risikoen Trump skaper internt i USA. (Foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor)
Equinors Energy Perspectives er alltid interessant lesning. Årets utgave er den siste sjeføkonom Eirik Wærness leverer før han starter i ny jobb hos De Beers, et britisk/sørafrikansk diamantselskap som i sin tid ble startet av Cecil Rhodes.
Når jeg i denne kommentaren retter søkelys på det som ikke står i årets utgave av Energy Perspectives, er det fordi det reiser veldig interessante og viktige spørsmål.
- Hvorfor omtaler ikke Equinor usikkerheten som Trump-regimet skaper for alle som driver næringsvirksomhet i USA?
- Hvorfor utelates klimaendringer som en risikofaktor når den globale økonomiske utviklingen mot 2050 beskrives?
Det kan være to forklaringer.
Enten at Eirik Wærness mentalt allerede har startet jakten på Den forsvunne diamanten, og derfor har levert et slapt venstrehåndsarbeid.
Eller den antakelig mer sannsynlige: Equinor dropper kritikk av Trump, og utelater formuleringer om klimatrusselen, fordi selskapets verdier – i ordets snevre økonomiske forstand – nå ivaretas best ved å smiske med Trump-regimet.
Risikoen knyttet til Trump-kaoset
Som kjent har Equinor nå i vår stått i dyp gjørme på grunn av den amerikanske presidentens vilkårlige spill. Det var først etter diplomatisk inngripen fra finansminister Jens Stoltenberg at Equinor fikk tillatelse til å fortsette med sitt store havvindprosjekt utenfor New York.
#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk
I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaktør Anders Bjartnes og medarbeidere tilknyttet redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.
Equinor kunne tapt over 40 milliarder kroner om ikke beslutningen om å stoppe havvindprosjektet hadde blitt omgjort. Nå legges det antakelig fortsatt hindringer i veien for gjennomføringen av Empire Wind, men Trumps mest alvorlige anslag er slått tilbake. I denne saken i FT forteller Equinor-sjef Anders Opedal litt om spillet i kulissene, og enda mer er å lese i denne DN-saken om hvordan 500 telefoner og samtaler måtte til for å snu Donald Trump. «Operasjon Gandalf» er ifølge DN Equinors største lobbykampanje noensinne.

Trump representerer en introduksjon av politisk risiko i USA i en helt annen skala enn noe annet sted i den vestlige verden. I FTs nye podkastserie beskriver Martin Wolf og Paul Krugman linjen som nå føres i Washington som «arbitrary despotism». Det er presidentens eneveldige innfall som avgjør.
Under et slikt regime er det ikke så rart at Equinor er redd for å presentere formuleringer som kan oppfattes som en fornærmelse mot klikken som styrer den amerikanske energipolitikken, men det reiser noen veldig alvorlige spørsmål.
- Les svar på kritikken fra Eirik Wærness i Equinor: Equinor lager ikke tilpassede scenarier, verken til Trump eller Bjartnes
Internt i Equinor, i styret og i toppledelsen, er jeg helt sikker på at selskapets engasjementer i USA drøftes intenst. Noe annet ville vært dypt uansvarlig. Nå er det ikke nytt at oljeselskaper må forholde seg til korrupte regimer med stor politisk risiko, men det er nytt at dette skjer i Amerika.
Men eksternt, slik som i Energy Perspectives, utelates omtale. Equinor tar ikke drøftinger og vurderinger ut i det åpne rommet, noe nettopp en analyse som Energy Perspectives innbyr til. Betydningen av endringer i USAs handelspolitikk overfor andre deler av verden drøftes, men ikke virkningene av det som skjer internt i USA.
Når Trump-kaoset ikke beskrives i avsnittet «Short Term Outlook», er det grunn til å stusse. Hva betyr det for selskaper som driver virksomhet i USA, enten det er i energisektoren eller ellers, at de må smiske med Trump og vennene hans gjennom selvsensur?

Det som virkelig hadde vært interessant å lese, var vurderinger fra Equinor om hva Trumps vilkårlige atferd kan tenkes å bety for selskaper som opererer innenfor USAs grenser, enten det er i fornybar eller fossil energi. Den amerikanske presidenten representerer det motsatte av «stabile og forutsigbare rammevilkår».
Tonen i «Short Term Outlook» er ganske positiv til utviklingen i USA, men negativ til utviklingen i EU. Dette er et narrativ som har gjort seg sterkt gjeldende i en del kretser de siste par årene. Det er delvis underbygd med tall blant annet om den svake økonomiske veksten i Tyskland, og helt reelle bekymringer om Europas konkurransekraft. Men det passer også godt til Trump-administrasjonens bilde av EU. Som kjent mener Trump at EU er konstruert for å skade USA.
Fra andre hold er det påpekt at USAs kaos nettopp gir Europa muligheter, fordi EU kan tilby investorer og næringsliv langt mer stabile rammebetingelser enn Trumps USA. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum beskriver dette godt i DN-spalten sin nylig.
Hvis Equinor ville vise europeiske politiske ledere at de spiller på lag, hadde det kanskje vært på sin plass å nevne at EU tross amerikanske forsøk på å så splittelse har klart å holde sammen, og at britene også igjen nærmer seg Brussel – ikke minst i klima- og energipolitikken.
Den fundamentale forskjellen på Europa og USA er at vi har demokrati og rettsstat, ikke et samfunnssystem som likner mer og mer på et korrupt oligarki.
Klimatrusselen tones ned
I 2024-utgaven av Energy Perspectives er formuleringen «climate change» brukt åtte ganger, blant annet for å beskrive risikoen for økonomisk nedgang på grunn av vannmangel i mange deler av verden. I et «dypdykk» beskrives det hvordan klimaendringer gir hyppigere og sterkere tørkeperioder, og hvordan dette kan påvirke ulike deler av energisektoren, både den fossile og fornybare.
Også risikofaktorer knyttet til redusert forbruk av fossil energi beskrives, for eksempel knyttet til raffinerienes fremtid.
Om petrokjemi står det at det er en industri som må sørge for at både råvarene og energien som brukes i prosessene må avkarboniseres. Karbonfangst, – lagring og bruk (CCUS) fremholdes som et godt alternativ.
Det gis med andre ord gode beskrivelser av ulike former for klimarisiko, både knyttet til fysiske endringer og overgangen til en økonomi med lave og/eller ingen utslipp.
I 2025-utgaven er «climate change» brukt én gang, for å beskrive et scenario der hensynet til rimelig energi (affordability) gis prioritet foran de langsiktige virkningene av klimaendringer.
Den samme endringen i språkbruk ser man når det gjelder begreper som «sustainability» og «sustainable development». I 2025-utgaven er formuleringer om dette langt på vei luket ut, mens det i 2024-utgaven brukes relativt hyppig.
Begrepet «low-carbon» er nevnt 16 ganger i 2024-utgaven, men bare to ganger i 2025. Ordet «decarbonisation» er brukt omtrent like mange ganger i 2025 som i 2024, men vekten og konteksten er annerledes. Det er ikke på samme måter lenger noe man strekker seg etter, som en faktor som gir muligheter for ny vekst og gir en ramme for utviklingen. Det er snarere noe som ikke lenger har så stor vekt og betydning.
I 2024-utgaven vises det også til ulemper for det transatlantiske samarbeidet hvis USA går ut av Parisavtalen, mens «avviklingen» av amerikansk klimapolitikk under Trump ikke nevnes i 2025-versjonen. Det bare konstateres bare at USAs “energy dominance”-strategi markerer et betydelige steg vekk fra innsats for avkarbonisering.
Det er selvsagt en korrekt observasjon at det trengs et mye mer utviklet og bedre internasjonalt samarbeid for at målene i Parisavtalen skal kunne nås.
Men oppsummert etterlater 2025-utgaven etterlater et ganske annet inntrykk enn 2024-utgaven. Og fordi det står lite om klimaendringer og behovet for en skjerpet klimapolitikk, er det heller ingenting i teksten som kan provosere Trump-administrasjonen.
Hvordan brukes Energy Perspectives?
Til sist i Equinor Energy Perspectives er det en «disclaimer» der det står at innholdet ikke er uttrykk for selskapets syn, men representerer vurderingene som analyseteamet gjør seg. Likevel er det grunn til å regne med at innholdet blir oppfattet som om selskapet Equinor er avsender. Selskapets toppsjef Anders Opedal sier i pressemeldingen at «Energy Perspectives-rapportens perspektiver og analyse hjelper oss å navigere under kortsiktige usikre forhold uten å miste langsiktige utviklingstendenser av syne.»
Opedal står i en vanskelig posisjon. Han ble valgt som toppsjef i Equinor på en slags «grønn omstilling»-plattform. Det er riktig at både Ukraina-krigen og en spent geopolitisk situasjon har svekket drivet for omstilling som Parisavtalen skapte, men samtidig er de underliggende endringene i energisystemene de samme. Sol og batterier blir dramatisk billigere. Nye løsninger utkonkurrerer de gamle, mens for eksempel hydrogen og karbonfangst går tregere. Klimaendringene blir ikke borte, selv om Trump – og nå også Equinor – retusjerer dem vekk.
De store oljeselskapene har egentlig en marginal rolle i omstillingen, slik IEAs siste rapport viser, men Equinor har hatt ambisjoner om å bidra til et skifte.
For folk i oljebransjen som alltid har tenkt at klimaendringer og klimapolitikk ikke er noe de trenger å bry seg om, er forsinkelser og avblåste prosjekter kanskje en trøst. Trump blir slik en slags redningsmann – nå slipper de å ta hensyn til bærekraft og trusler om økologisk sammenbrudd.
Jeg har aldri oppfattet at Anders Opedal er i den kategorien. Tvert imot, jeg har oppfattet hans ønske om å trekke Equinor i grønnere retning som oppriktig.
Det store spørsmålet for Equinor er naturligvis hvordan investeringsmidlene skal brukes i de kommende årene – hvor de store pengene skal settes inn. Donald Trumps USA fremstår som en ytterst usikker destinasjon – selv om man ved lesning av 2025-utgaven av Energy Perspectives kan få inntrykk av det motsatte.