Anders Bjartnes kommenterer i Energiogklima.no 21. juni Equinors siste langsiktige makro- og energiscenarier, Energy Perspectives 2025. Han kritiserer oss for enten å ha gjort et slett stykke venstrehåndsarbeid, eller for å ha tilpasset våre scenarier og beskrivelser for å «smiske med Trump-regimet». Jeg kan forsikre ham om at begge deler er feil.

Analysene og scenariene i Energy Perspectives er uavhengige bidrag til strategiske diskusjoner om globale markeder, energipolitikk, etterspørsel osv. både i og utenfor selskapet. Vi har gjennom 15 år demonstrert at vi er i stand til å skille mellom selskapets strategi og prioriteringer på den ene siden, og de uavhengige analysene til det miljøet i selskapet som står bak Energy Perspectives, på den andre.

Konsernledelsen i Equinor tar sine beslutninger basert på en lang rekke innspill, inkludert Energy Perspectives, men uavhengig av hva som står der.

Bjartnes kritiserer oss for at vi i for liten grad diskuterer 1) usikkerheten omkring utviklingen i USA som rammebetingelse for næringslivet, og 2) klimaendringer som risikofaktor for utviklingen mot 2050.

Det vil alltid være usikkerhetsfaktorer og mulige «svarte svaner» vi kunne tillagt større vekt. Hadde vi fortsatt den redaksjonelle prosessen noe lenger og utsatt publiseringen, kunne vi fått med oss et noe lavere vekstbilde for USA, bombingen av Iran og andre hendelser med potensielt viktige konsekvenser for utviklingen de nærmeste årene, men det er ikke gitt at det ville påvirket de langsiktige scenariene vesentlig.

Vi peker på at den globale situasjonen er utfordrende, vanskelig å forutse og farlig. Det er én av grunnene til at vi valgte å utvide antall scenarier fra to til fire. En slik utvidelse krever mye arbeid fra en stor gruppe fagfolk.

Vi vet, basert på tilbakemeldinger, at leserne ser verdien av denne utvidelsen, blant annet via Silos-scenariet som er basert på en verre og mer langvarig geopolitisk uro, mer proteksjonisme, mindre handel, lavere økonomisk vekst (også i USA), svekket teknologiutvikling, mindre effektiv klimapolitikk osv. enn det vi har i prognosescenariet Walls.

Vi valgte å utvide antall scenarier som følge av det vi mener er en åpenbar endring i fokus i global og regional energi- og klimapolitikk de siste årene, der hensynet til håndterbare energipriser og energisikkerhet er blitt viktigere i politikken ved siden av avkarbonisering, også i Europa. Balansen i debatten om energitrilemmaet har endret seg, og vi har valgt å illustrere hva det kan bety gjennom de fire scenariene Walls, Plazas, Silos og Bridges.

Til påstanden om at vi ser bort fra klimaendringer som risiko mot 2050, har vi for det første diskutert det mye de siste årene, blant annet da vi laget og oppdaterte Bridges-scenariet, senest i 2023.

I alle de tre prognosescenariene våre, de som innebærer en global oppvarming i området 2,2-2,4 grader mot 2100, har vi tatt høyde for økende klimakostnader fra rundt 2035 og utover, ved å redusere økonomisk vekst noe. Men vi har ikke eksplisitt innarbeidet mulige «tipping points» eller knekkpunkter, verken i politikk eller i klimaendringer.

Det samme gjelder for øvrig andre mulige sjokk med store konsekvenser, men uklar sannsynlighet og timing, f.eks. fusjonsenergi, atomkrig eller negative digitaliseringssjokk.

Bjartnes er kritisk til at vi omtaler klimaendringer mindre i årets utgave enn i fjor. Gitt rollen geopolitikk, energi- og klimapolitikk mm. har i vårt scenariearbeid, er det naturlig at en slik endring skjer, når vi ser hvordan ordskiftet om energitrilemmaet har endret seg. Det betyr ikke at klimaendringer ikke er alvorlige, men at andre hensyn (f.eks. energipriser, geopolitikk, endring i politiske maktstrukturer, energisikkerhet og militær forsvarsevne) nå spiller en større rolle i utformingen av energi- og klimapolitikken, og kan ha langsiktige effekter.

Bridges-scenariet vårt, som er en utvikling en egentlig ønsker, illustrerer veldig godt hvor langt verden er fra å levere på 1,5-gradersambisjonen i Parisavtalen.

Våre scenarier er globale og langsiktige, og bygger på en prognose om utviklingen i økonomi og politikk de nærmeste årene før de ulike driverne i scenariene tar utviklingen i forskjellig retning. Formålet er også å bidra til en konstruktiv debatt om de veivalg og muligheter vi står ovenfor. Dette gjelder også for Energy Perspectives 2025.