Det er i et intervju med Morgenbladet at Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim forteller at Høyre finner sammen med Arbeiderpartiet om Norges klimamål for 2035.

Norges klimamål for 2035, som skal innmeldes til FN som oppfølging av Parisavtalen, er en ytterst viktig ramme for den norske klimapolitikken det kommende tiåret. At Høyre og Ap står sammen om dette målet svekker mulighetene for at Fremskrittspartiet får avgjørende innflytelse over klimapolitikken i en eventuell borgerlig regjering.

Fremskrittspartiet ønsker en helt annen kurs i klimapolitikken og Sylvi Listhaug har gjort angrep på klimapolitikken til en fast post på programmet. Med et forlik der Høyre og Arbeiderpartiet er enige om rammene, svekkes hennes innflytelse.

Hvor Senterpartiet legger seg er ikke avklart, men det er ikke tvil om at Aps tidligere regjeringspartner ønsker seg en mindre ambisiøs og forpliktende klimapolitikk enn Jonas Gahr Støres parti.

Nettopp forutsigbarhet og visshet om de lange linjene er et hovedargument for Bård Ludvig Thorheim, sier han til Morgenbladet. Næringslivet skal vite at «her vil noen ting ligge fast med skiftende regjeringer. Det er viktig for oss, og derfor vil vi få til et forlik», sier han.

Det ligger i Aps linje at målet for 2035 «i hoved­sak» skal nås gjen­nom nasjo­nale tiltak og sam­ar­beid med EU. Kommer man ikke i mål på den måten, kan kvotekjøp gjennom Parisavtalens mekanismer være utgangen som sikrer at målet blir nådd.

Før klimaminister Andreas Bjelland Eriksen la frem Arbeiderpartiets klimamelding var det en viss forventning om at det nå ville bli meldt inn et mål til FN som forpliktet Norge til kutt innen landets grenser, altså et nasjonalt mål. Et nasjonalt mål var en del av den faglige anbefalingen fra Miljødirektoratet. Det fikk støtte blant annet av LO, men ikke NHO. Nå i vår har Skift, sammen med Zero og Norsk klimastiftelse, samlet en rekke næringslivsledere bak kravet om et nasjonalt mål, men altså uten å få støtte fra Høyre.

Et eget nasjonalt mål ville gitt et sterkere styringssignal mot både næringsliv og forvaltning, slik blant annet Klimaråd 2025, en ekspertgruppe i regi av Norsk klimastiftelse peker på i sin rapport.

Uten et nasjonalt mål, blir det desto viktigere at styringssystemet rundt klimapolitikken er så solid at det kan levere de nødvendige resultatene. Selv om muligheten for kvotekjøp er til stede, vil det være nødvendig med en betydelig skjerping av den nasjonale innsatsen. Det er dessuten slik at ganske mange av utslippsreduksjonene som ligger inne i regjeringens prognoser er usikre. Det gjelder blant annet forventningen om utslippsreduksjoner som følge av lavere kjøttforbruk samt bruk av karbonfangst i store deler av industrien.

I intervjuet med Morgenbladet peker Thorheim på at Høyre vil forsterke ambisjonen om å videreføre klimaavtalen med EU utover 2030. Ap ønsker også en slik videreføring. Det blir spennende å se om Sp og Frp velger en annen linje her enn Ap og Høyre.

Klimaavtalen med EU legger sterke føringer, men de virkelig store konfliktene om samarbeidet mellom Norge og EU handler likevel om forpliktelser knyttet til innføring av regelverk i EØS. Dette er sprengstoff, slik vinterens regjeringskrise viste.

Thorheim markerer avstand til det som har vært Støre-regjeringens linje i næringspolitikken, men samtidig nærhet til Jens Stoltenbergs advarende pekefinger mot at staten skal velge vinnere og overøse næringer med subsidier og støtte. Ifølge Thorheim er subsidieringen en årsak til at klimapolitikken har blitt upopulær.

Stoltenbergs utsagn er som musikk i Høyres ører, ifølge Thorheim.

Høyre har ikke vært villig til å forplikte seg til å støtte utbygging av havvind. Både Sørlige Nordsjø og Utsira Nord-prosjektene vil koste mange titalls milliarder over statsbudsjettet, men også tilføre Norge mye ny fornybar energi. Hva som blir den videre norske satsingen på havvind utover de to prosjektene som nå er på trappene, er uklart.

Ingen land bygger havvind uten betydelig statlig innsats. I Danmark, der tradisjonen med brede forlik går atskillig lengre enn til noen hovedmål i klimapolitikken, har det akkurat blitt enighet om en stor satsing etter at forsøket på å bygge havvind uten subsidier havarerte. Den danske staten skal garantere for inntil 85 milliarder norske kroner for å få bygd 3 GW vindkraft. Det er vesentlig mer per vindmølle enn den norske staten legger på bordet for å bygge bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø, mens flytende havvind på Utsira Nord er vesentlig dyrere enn de danske prosjektene.

Det er positivt at Høyre og Arbeiderpartiet finner sammen om hovedlinjene i klimapolitikken. Det ville vært en fordel om de to partiene fant sammen også i store saker som handler om hvordan energipolitikken skal utvikles slik at klimamålene faktisk kan nås – herunder det politiske og finansielle rammeverket for utviklingen av havvind i Norge.