Datasentre, elektrifisering av industri og digitalisering av økonomien driver strømforbruket opp i et tempo kraftsystemet ikke er bygget for å håndtere. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) står datasentre allerede for rundt 1–1,5 prosent av verdens strømforbruk, og etterspørselen kan mer enn dobles innen 2030.

Samtidig er kraftsystemet blitt mer krevende å drifte. Mer væravhengig produksjon, raskere og mindre forutsigbare lastendringer og høyere utnyttelse av nettet gir mindre rom for feil før tiltak må settes inn. Små avvik får større konsekvenser.

Kraftsystemet må styres mer effektivt

I et slikt system blir effektiv styring avgjørende for å unngå tap, flaskehalser og unødvendige investeringer. For Norge betyr dette at kraftsystemet ikke bare må levere mer energi, men levere den mer presist – når og der verdiskapingen skjer. I 2026 er det derfor ikke mangel på kraft som er den største begrensningen, men evnen til å styre systemet effektivt når marginene er små. Kraftsystemet er i ferd med å bli flaskehalsen i den nye økonomien.

Dette er godt dokumentert av DNV. I Energy Transition Outlook Norway anslår DNV at norsk kraftetterspørsel kan øke med 15–20 TWh i løpet av få år, mens ny produksjon vokser langsommere. I praksis betyr det at mer verdiskaping må presses gjennom det samme systemet. Effektivitet blir viktigere enn volum.

Mindre slingringsmonn

Også IEA peker i samme retning i sin World Energy Outlook 2025. Globalt vokser strømforbruket raskere enn tidligere antatt, drevet av elektrifisering og datasentre. Samtidig kommer nesten all ny produksjon fra væravhengige kilder. Resultatet er et kraftsystem som ikke bare kan planlegges på forhånd, men må balanseres kontinuerlig. Driftssikkerhet og effektivitet blir et løpende styringsansvar.

For Norge er dette et skifte. Kraftsystemet har tradisjonelt vært bygget med romslige marginer og dimensjonert for å håndtere kortvarige topper. I et system med mindre slingringsmonn må tilgangen styres kontinuerlig, ikke bare sikres i toppene. Når dette ikke skjer, gir ujevn produksjon, lokale flaskehalser og samtidige behov raskere tap i form av nedregulering, prisvariasjoner og utsatte tilknytninger.

Her blir forskjellen mellom kapasitet og styring tydelig. Det er fullt mulig å ha nok energi i systemet – og samtidig bruke den dårlig. Ifølge analyser fra IEA og DNV forsvinner verdiskaping i økende grad i overgangene mellom produksjon, nett og marked når styringen ikke er presis nok. Som IEA skriver: De fleste utfordringene i kraftsystemet i dag handler ikke om energimangel, men om manglende fleksibilitet og utilstrekkelig operativ koordinering.

Kunstig intelligens: Operativ styringskapasitet

Det er i dette rommet kunstig intelligens får sin viktigste rolle. Ikke som analyseverktøy i etterkant, men som operativ styringskapasitet.

KI gjør det mulig å kombinere sanntidsdata om vær, forbruk, nettbegrensninger og priser, og støtte beslutninger når mange hensyn må veies samtidig.

Det handler ikke om å erstatte fagfolk, men om å gi dem et beslutningsgrunnlag som matcher systemets tempo.

Forskjellen i praksis er stor. Mer presis styring betyr bedre utnyttelse av eksisterende nett og produksjon. Mindre behov for kostbar overkapasitet. Færre konflikter om tilknytning. Lavere systemkostnader over tid. Når marginene er små, er det styringsevnen som avgjør hvor mye verdiskaping kraftsystemet faktisk kan bære.

Alternativet er velkjent. Når styringen er for lite presis, må systemet kompenseres med fysiske tiltak: Flere reserver, større sikkerhetsmarginer og dyrere investeringer. Det tar tid, binder kapital og møter økende motstand – særlig når behovet ikke skyldes mangel på energi, men manglende presisjon.

Effektiv infrastruktur for hele økonomien

I 2026 vil forskjellene mellom kraftselskaper bli tydeligere. Ikke nødvendigvis i produsert energimengde, men i kostnadsnivå, leveringskvalitet og evnen til å håndtere ny etterspørsel uten at systemet knaker i sammenføyningene.

De som styrer presist, vil klare mer med mindre. De som styrer uten tilstrekkelig presisjon i sanntid, vil betale mer for å oppnå det samme.

Den nye økonomien er i ferd med å bli kognitiv, digital og elektrisk på samme tid. Datasentre er bare det mest synlige uttrykket for utviklingen.

Skal Norge ta del i verdiskapingen, holder det ikke å ha rikelig med kraft. Kraftsystemet må fungere som en effektiv infrastruktur for hele økonomien.

I 2026 er ikke effektiv styring av kraftsystemet et konkurransefortrinn. Det er en forutsetning for videre verdiskaping.