Utslippene gikk ned med 9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) til 640 millioner tonn, ifølge foreløpige tall fra tankesmien Agora Energiewende.

Tyskland har dermed redusert utslippene med 49 prosent siden 1990. Det lovfestede målet for 2030 er 65 prosent. Tempoet må opp igjen hvis målet skal nås. De neste fire årene må utslippene ned med 36 millioner tonn i året i gjennomsnitt, altså fire ganger mer enn det Tyskland klarte i 2025.

I 2025 var det særlig lavere aktivitet i energiintensiv industri og rekordhøy produksjon av solkraft som førte til utslippskutt. Problemsektorene er fortsatt bygg og transport, men det er lyspunkter.

Industriomstilling: USAs tollpolitikk, global overkapasitet på stål- og kjemiprodukter og svak etterspørsel innenlands traff energiintensiv produksjon særlig hardt. Tysk industri trenger sårt å investere i klimanøytral modernisering av produksjonen, ifølge direktør Julia Bläsius i Agora Energiewende.

Mer sol: Andelen fornybar av brutto kraftforbruk økte svakt til 55,3 prosent. Lite vind trakk ned, mens mye sol og fortsatt stor utbygging av solkraft trakk opp. Solkraft var i 2025 for første gang nest største kraftkilde etter vind. De neste årene er det ventet betydelig økning i vindkraftutbygging, og Tyskland har fortsatt gode muligheter til å nå 80 prosent fornybarandel innen 2030.

Varmepumper pop: Selv om utslippene fra bygg økte noe, ser Agora Energiewende fremskritt. Rundt 300 000 varmepumper ble solgt, og for første gang ble det omsatt flere varmepumper enn gassfyringsanlegg. Dermed er en strukturell endring på gang: Varmepumpe er standardvalget for nybygg. I eksisterende bygg dominerer stadig gass som varmekilde.

Flere velger elbil: Utslippene fra transport økte med 1,4 prosent. Men lavere priser og bedre modellutvalg gjorde at andelen elbiler av personbilsalget økte til snaut 20 prosent. Tempoet i elektrifiseringen er likevel fortsatt for lavt til at Tyskland vil klare sektormålet for transport.

Hva skjer videre? Innen mars skal regjeringen legge frem en klimapolitisk handlingsplan. Der må den vise frem troverdige strategier for bygg og transport, skriver Clean Energy Wire.

Regjeringen har varslet endringer i støtteordningene og reglene for oppvarming av bygg. For industrien vil regjeringen innføre en subsidiert strømpris.

Vil du gå dypere? 1. Les hele rapporten fra Agora Energiewende (på tysk).

2. Spørsmål og svar om Tyskland og klimapolitikken.

I desember 2025 ble det registrert 36 535 nye personbiler i Norge. Det er 6000 færre enn i desember 2022.

Hver eneste måned fra januar 2023 til og med november 2025 er det registrert færre enn 20 000 nye og bruktimporterte personbiler i Norge. Men i desember 2025 økte salget til 36 535. 97,1 prosent var elektriske. (Se alle data for bilsalget på tilnull.no.)

Kun i desember 2022 var bilsalget høyere. Den måneden ble det registrert nesten 43 000 nye personbiler i Norge. Den gang var årsaken at det fra januar 2023 ble innført vektavgift på alle nye elbiler og moms på kjøpsbeløpet som oversteg 500 000 kroner. Fra 1. januar 2026 er det moms på beløpet over 300 000 kroner. Dermed var veksten i bilsalget i desember 2025 ventet.

32,1 prosent elbiler på norske veier

Med veksten i bilsalget i desember er det nå 945 179 elbiler på norske veier, mens det er i overkant av 2 millioner fossile personbiler. Elbilene står dermed for 32 prosent av alle personbiler i Norge.

Auksjonering av kvoter i EUs kvotemarked brakte i 2025 inn rundt 500 milliarder kroner til medlemslandene og EU-fond. Pengene brukes til klimatiltak.

En kvote i EUs kvotemarked (EU ETS) gir rett til å slippe ut ett tonn CO₂-ekvivalenter. Kvotemarkedet dekker sektorene kraft- og varmeproduksjon, energiintensiv industri, luft- og skipsfart, og er EUs viktigste klimapolitiske verktøy. Norge har deltatt i EU ETS siden 2008.

Tall fra markedsplassen EEX viser at auksjonering av kvoter i 2025 ga samlede inntekter på 43,2 milliarder euro, om lag 500 milliarder kroner. Norge hadde inntekter på om lag 2,3 milliarder kroner (199 millioner euro).

Den største delen av auksjonsinntektene, 23,9 milliarder euro, går rett til medlemslandene. Resten finansierer EUs ulike fond for klima- og energiomstilling.

Kvotene som skal auksjoneres ut, allokeres til medlemslandene – og Norge – basert på hvor punktutslippene er fysisk lokalisert. EU-landene er forpliktet til å bruke alle inntektene fra kvotesalget til klimatiltak. Denne regelen gjelder ikke Norge, fordi budsjettspørsmål ikke er en del av EØS-avtalen.

Strammere marked

Prisen på en utslippskvote i EU ETS, på fagspråket European Union Allowance (EUA), har steget de siste månedene, og passerte 88 euro nå rundt jul. Kvoteprisen har ikke vært høyere siden sensommeren 2023.

Energi og Klima har spurt Hæge Fjellheim, leder for karbonavdelingen i analysebyrået Veyt, om bakgrunnen for prisoppgangen.

– Det er i første rekke forventningen om et strammere marked i nær fremtid som spiller inn på prisen nå på tampen av året. Fra 2026 blir den årige markedsbalansen stram. Etter kraftig nedgang i industriaktivitet, har dette flatet ut i 2025 og vi forventer at dette fortsetter utover neste år, skriver Fjellheim i en epost.

– EUs «karbontoll», CBAM, innføres fra 1. januar. Vil dette påvirke kvoteprisene?

– Dette tror vi har liten innvirkning nå på kort sikt, det er i første rekke den overordnede balansen med årlig knapphet som gir seg utslag i økte priser.

– Markedsprisen på gass har falt ganske mye de siste månedene, men det slår altså ikke ut i prisfall på utslippskvoter i EU ETS?

– Det har tidligere vært en sterk korrelasjon mellom gass- og karbonpriser, men siden i sommer er denne sammenhengen brutt. Det er to fundamentalt forskjellige markeder med svært ulik dynamikk: Der tilbudssiden i gassmarkedet er generøst, er karbonmarkedet drevet av forventninger om knapphet på kvoter i 2026 og også i årene deretter, sier Fjellheim.

Senker kvotetaket – og utslippene

Utslippene i kvotesystemet skal i 2030 være 62 prosent lavere enn i 2005. Dette oppnås ved at taket – den totale mengden kvoter – senkes år for år. Figuren under viser hvordan kvotetaket har blitt senket siden starten i 2005. Figuren er hentet fra EU-kommisjonens årsrapport for kvotemarkedet i 2024.

EUs eksport av klimateknologi til USA ble mer enn halvert fra januar til september. Men EU ser ut til å finne nye markeder for produktene.

Eksporten av grønn teknologi fra EU til USA var på 3,1 milliarder euro i januar 2025, da Donald Trump overtok som president. I september var eksportverdien 1,4 milliarder, et fall på 54 prosent. I samme tidsrom falt importen av grønn teknologi fra USA til EU med 39 prosent, viser tall fra tankesmien Bruegels Clean Tech Tracker.

Dataene dekker teknologiene batterier, elbiler, elbil-lading, geotermi, varmepumper, vannkraft, hydrogen, kjernekraft, sol- og vindkraft.

EU har de siste årene hatt nettoeksport særlig av elbiler, ladeteknologi, kjernekraft og batterier til USA.

Handel med tredjeland samlet sett har imidlertid holdt seg godt oppe i perioden januar til september 2025. Eksporten av grønn teknologi fra EU til tredjeland økte med 14 prosent, og importen økte med 13 prosent.

– Dette antyder at noe av fallet i eksport til USA kan ha blitt omdirigert til andre markeder utenfor EU, men hva som driver disse endringene, er ikke klart ennå, sier energi- og klimaanalytiker Marie Jugé ved Bruegel i en epost til Energi og Klima.

Det amerikanske markedet har bidratt til at EU har vært nettoeksportør av elbiler over flere år. I 2024 hadde EUs «eksportoverskudd» for elbiler en verdi på 14,4 milliarder euro.

– EUs posisjon som nettoeksportør av elbiler har kommet under press etter de amerikanske tollsatsene, med sterkt fall i eksporten til USA i august 2025, sier Jugé.

Les mer: Grønn teknologi – dette selger og kjøper EU mest av

For første gang på et tiår hadde markedet for solkraft i EU nedgang i 2025. Bransjen venter to svake år til før det skal snu oppover igjen.

Det ble installert 65,1 gigawatt (GW) ny solcellekapasitet i EU i 2025, ned 0,7 prosent fra 65,6 GW i 2024. Det viser bransjeorganisasjonen Solar Power Europes markedsrapport for 2025-30, som nylig ble utgitt.

Den store utbyggingen de siste årene førte til at solkraft var den største kilden til strømproduksjon i EU i 2. kvartal i år – det første kvartalet dette har skjedd. For året som helhet vil solkraft stå for 13 prosent av strømmen. Andelen er mer enn doblet fra 6 prosent i 2021.

Solkraftmarkedet vokste særlig sterkt mellom 2019 og 2023, hjulpet av høye priser på strøm og gass og stort prisfall på kinesiske solcellepaneler.

Energiprisene har falt tilbake, selv om de fortsatt er høyere enn før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Samtidig har flere land faset ut støtteordninger for solkraft, skriver Solar Power Europe. Solkraft-produsenter får også dårligere betalt for strømmen enn før på grunn av en kannibaliseringseffekt: I perioder med mye sol, faller strømprisen.

Dette er årsaker til at markedet for takmonterte solcelleanlegg krympet markant i 2025. Markedet for store, bakkemonterte anlegg hadde imidlertid fortsatt sterk vekst, og utgjorde for første gang over halvparten av den nye solkraft-kapasiteten.

Markedet for solceller på boliger og små bedrifter vil fortsatt være svakt i 2026 og 2027, tror Solar Power Europe. Når elektrifiseringen av samfunnet skyter fart fra 2028, med flere varmepumper, elbiler og datasentre og omstilling i industrien, vil markedet ta seg gradvis opp igjen, uten at det ventes en stor oppgang. EU-krav til solceller på nybygg vil også bidra til ny vekst.

Blant barrierene bransjeorganisasjonen peker på, er for dårlig utbygd strømnett og for lite fleksibilitet på forbrukersiden. «Kø» i strømnettet, lengre perioder med negative priser i kraftmarkedet og nedstenging av anlegg i perioder med overproduksjon, reduserer lønnsomheten i prosjekter.

Bransjen etterlyser blant annet mer utbygging av lagringskapasitet (batterier) og raskere utrulling av smarte målere. I det største markedet, Tyskland, er smarte målere fortsatt bare installert hos en liten andel forbrukere.

Det globale forbruket av kull satte ny rekord i 2025. IEA tror toppen er nådd og at kullforbruket skal begynne å falle – langsomt.

Verdens etterspørsel etter kull økte med 0,5 prosent i år til 8,85 milliarder tonn, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i rapporten Coal 2025.

Kull sto for utslipp av 15,8 milliarder tonn CO₂ i 2025, om lag 42 prosent av de globale utslippene fra fossil energi. Forbrenning av kull medfører også utslipp av mange stoffer som gir skadelig lokal forurensning, som svevestøv, svoveldioksid og nitrogenoksid.

Ifølge IEA vil etterspørselen etter kull begynne å falle langsomt de neste årene. I 2030 vil kullforbruket ha falt 3 prosent sammenliknet med 2025. Samtidig vil global produksjon av elektrisitet fra kull falle til under nivået i 2021.

Men IEA advarer om at denne prognosen er usikker. Kina står for over halvparten av globalt kullforbruk, og endringer der som gir økt eller redusert forbruk, vil fort påvirke totalbildet.

India er ventet å bli landet med den største økningen i kullforbruk mellom i dag og 2030, med en økning på 3 prosent i året. Regionalt kommer den største økningen i Sørøst-Asia med 4 prosent.

I USA venter IEA et fall på 6 prosent i året til 2030, til tross for at Trump-administrasjonen forsøker å bremse overgangen vekk fra kull.

I EU vil utfasingen av kull fortsette, både i kraftsektoren og i industrien. IEA tror EUs kullforbruk blir halvert fra nå til 2030.

Kull må fases ut dersom verden skal ha en sjanse til å nå klimamålene i Parisavtalen. I teorien kan kull spille en rolle dersom karbonfangst og -lagring (CCS) tas i bruk. Men til nå skjer dette i svært liten grad, viser IEAs rapport. Kapasiteten på CCS på kullkraftverk og industri globalt tilsvarer bare 0,06 prosent av totale klimagassutslipp fra kull. Nesten alt kullforbruk skjer altså uten rensing.

Mindre forbruk av biodrivstoff og mer diesel førte til et hopp i Sveriges klimagassutslipp i 2024. Men det kommer bedre nyheter fra skogen.

Utslippene var på 47,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i 2024, viser endelige tall fra Naturvårdsverket. Utslippene økte med 3,3 millioner tonn (7,4 prosent) sammenlignet med 2023.

Hovedårsaken var at regjeringen senket den såkalte reduksjonsplikten. Dette er en ordning som innebærer at selskaper som omsetter drivstoff, skal redusere klimagassutslippene ved at biodrivstoff erstatter fossilt drivstoff i et tempo myndighetene pålegger.

Utslippene fra transportsektoren økte med 21 prosent til 16,8 millioner tonn. Endringen i reduksjonsplikten førte til økt bruk av fossilt drivstoff, særlig diesel. Utslippene fra anleggsmaskiner økte med 33 prosent, også dette grunnet endringen i reduksjonsplikten.

Transportutslippene utgjør 35 prosent av Sveriges utslipp og er den største sektoren foran industri (30 prosent) og jordbruk (13). Sverige har et nasjonalt delmål for utslippskutt i transport på 70 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2010. Til nå har utslippene falt knapt 20 prosent, skriver Naturvårdsverket.

Siden 1990 har Sveriges samlede utslipp blitt redusert med 33 prosent. Utslippene er blitt kuttet mest i oppvarming til bygg, der utbygging av fjernvarme og overgang til varmepumper har vært de viktigste tiltakene.

Økt karbonopptak i skog

Sverige har et stort netto opptak av karbon i skog- og arealbrukssektoren. I 2024 økte opptaket med hele 8 millioner tonn CO₂e sammenlignet med 2023, til 54 millioner tonn. En trend fra 2010-tallet med fallende opptak ser ut til å ha snudd.

Naturvårdsverket peker på at veksttakten i skogen har økt noe. Samtidig var hogsten i 2023 og 2024 den laveste på ti år. Metoden for å telle skogopptaket er dessuten forbedret.