2025 viste hvor raskt et moderne samfunn mister fotfestet når strømmen forsvinner. Ikke fordi kraften mangler, men fordi systemet ikke holder balansen når flere ting skjer samtidig. Skiftet i produksjonsmiks og økt vær-avhengighet gjør at kraftsystemene må være mer resiliente, med bedre planlegging, fleksibilitet og responskapasitet for å motvirke påkjenninger.

Det er dette risikobildet kraftsektoren går inn i 2026 med.

Beredskap og robusthet

Før jul la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) frem sin gjennomgang av beredskapen i det norske kraftnettet, med særlig vekt på reparasjonsevne. Den viser et system som fungerer godt når én ting går galt, men som er langt mindre robust når flere anlegg faller ut samtidig og reparasjon tar lang tid. Beredskapen er i stor grad bygget for enkeltfeil og uvær, ikke for situasjoner der systemet må driftes med redusert kapasitet over tid.

Det er dette NVE nå vil tette. En transformator kan koste flere titalls millioner kroner, leveringstiden er ofte rundt to år, og når kritiske komponenter faller bort, finnes det få raske løsninger. Utfallet avgjøres av hva som allerede er på lager og hvor raskt riktige ressurser mobiliseres.

Da systemet mistet balansen

Europa fikk i 2025 erfare hva manglende systemrobusthet kan bety. ENTSO-E beskriver strømbruddet i Spania og Portugal 28. april 2025 som en skala-3-hendelse – blant de mest alvorlige i Europas kraftsystem på over 20 år – der kaskaderende feil førte til full desynkronisering av nettet. Strømbruddet skyldtes ikke at det manglet kraft. Det skyldtes at systemet mistet balansen da flere avvik oppsto samtidig, og ikke rakk å stabilisere seg før feilen spredte seg videre.

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) er dette et gjennomgående mønster: rundt 85 prosent av større strømavbrudd globalt har nettrelaterte årsaker. Ifølge IEA viser denne hendelsen at kraftsikkerhet ikke bare handler om produksjonskapasitet, men også om kvaliteten i drift og samspill i nettet – og understreker behovet for fleksibilitet og koordinering i moderne kraftsystemer. Det er ikke kraftmangelen som dominerer risikobildet, men systemets evne til å styre, balansere og reparere under press.

I Spania falt den økonomiske aktiviteten kraftig samme dag, tilsvarende flere prosent av dags-BNP. Samlede tap er anslått til hundrevis av millioner euro. Tog og metrosystemer stoppet. Flyplasser gikk over på nødmodus. Telekommunikasjon falt ut da reservestrømmen tok slutt. Betalingssystemer og nettbank ble utilgjengelige.

Fra strømbrudd til samfunnskrise

Hendelsen viste hvordan et strømbrudd raskt blir en samfunnskrise – fordi alt annet stopper samtidig.

Oversatt til norske forhold betyr en årlig verdiskaping på rundt 4 000 milliarder kroner at én dag uten normal aktivitet tilsvarer et tap i størrelsesorden 10 milliarder kroner. Et omfattende strømbrudd i sentrale deler av landet, som varer i mange timer, vil raskt gi direkte tap på flere milliarder kroner i form av stanset produksjon, handel og logistikk. Indirekte konsekvenser kommer i tillegg: bortfall av betalingssystemer, telekommunikasjon, helse- og omsorgstjenester og tap av tillit. Samfunnskostnaden vil raskt overstige de årlige investeringene som nå diskuteres for å styrke beredskapen.

Norge har opplevd dette før, i en annen form. Da stormen Gudrun traff Norden i 2005, mistet rundt 400 000 norske husstander strømmen, noen i flere uker. Årsaken var fysisk: trær over linjer, master som knakk, infrastruktur som måtte bygges opp igjen bit for bit. Gudrun førte til et betydelig løft i nettutbygging og beredskap. Forskjellen i dag er at konsekvensene ikke nødvendigvis starter med én ekstrem hendelse. De kan oppstå når flere moderate hendelser sammenfaller: vær, tekniske feil, høy last og digitale forstyrrelser. Det er nettopp slike situasjoner totalberedskapen skal håndtere.

Norge går nå inn i Totalforsvarsåret 2026, ledet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Budskapet er tydelig: Samfunnets kritiske funksjoner må fungere også under alvorlige kriser. For kraftsektoren betyr det at beredskap ikke kan bygges rundt normal drift og enkeltfeil. Systemet må holde også når flere anlegg er ute, ressursene er knappe og beslutninger må tas raskt. Totalberedskap er ikke et tillegg til kraftsystemet. Det er et krav til hvordan det må fungere.

Feil får større konsekvenser

Utviklingen i selve kraftsystemet forsterker dette kravet. DNV beskriver i Energy Transition Outlook Norway et system med høyere tempo. Mer væravhengig produksjon, raskere lastendringer og tettere sammenkobling gjør at små avvik får større effekt enn før. Feil oppstår ikke oftere, men de sprer seg raskere. Samtidig kan norsk kraftetterspørsel øke med 15–20 TWh i løpet av få år, mens produksjonen vokser langsommere. Marginene blir mindre. Konsekvensene av feil blir større.

I Electricity 2025 slår IEA fast at driftssikkerhet ikke lenger kan behandles som et teknisk tilleggsspørsmål. Når kraftsystemene blir større og mer komplekse, blir sikker leveranse et kontinuerlig styringsansvar – også under høy belastning og ekstreme hendelser.

2025 viste at samtidige hendelser er blitt normalen. I 2026 må kraftsystemet være bygget, drevet og styrt deretter.