Branner og avskoging har vært et hett tema lenge i Brasil, men etter at klimafornekteren Jair Bolsonaro ble president ved årsskiftet har takten i avskogingen økt. Ifølge INPE (det brasilianske instituttet for forskning på verdensrommet) som driver satellittovervåking av regnskogen i Brasil, var avskogingen i september dobbelt så høy som tilsvarende periode i årene fra 2015 til 2018.

Mye
tyder på at mange av brannene er påtent med vilje og at det er
snakk om organisert miljøkriminalitet,
ifølge det føderale politiets
etterforskning. Flere er arrestert. Det
skal jeg komme tilbake til – og jeg skal
til slutt i denne
artikkelen antyde
hvordan Europa kan bidra til en mulig løsning på den truende
situasjonen.

Men først noen historiske sprang.

Yrende folkeliv

Ideen om et Amazonas
som jomfruelig villmark og tilholdssted for
et fåtall
nomadestammer som
har streifet rundt og levd av det skogen
har å tilby, har de siste årene måtte vike
for stadig ny
forskningsbasert
innsikt. Før Columbus
kom til øyene i Karibia, var det mange store og velorganiserte
samfunn i Amerika,
fra Ildlandet i
sør til Alaska i nord.

Amazonas var ikke et unntakstilfelle.
Regnskogene fra Mellom-Amerika i nord til pampasen i sør vokser
raskt og skjuler mange hemmeligheter om livet i tidligere tider.
Satellittbilder avslører noen av disse.

I motsetning til tidligere hypoteser om at de fleste bodde ved elvene, har man funnet rester etter landsbyer og andre fortidsminner i høyereliggende områder. Arkeologen Jonas Gregorio de Souza fra universitetet i Exeter i England har undersøkt området i det sørlige Vest-Amazonas mot Bolivia. Han mener den delen av skogen var bebodd av mellom en halv million og en million mennesker. Studien er publisert i Nature. Området dekker bare rundt 7 prosent av Amazonas. Dette har gitt ekstrapolerte tall som at det kunne bodd hele 50 millioner i verdens største regnskog, hvilket ville være dobbelt så mange som i dag.

Mens det er funnet
tett befolkede områder flere steder, er det store områder man ikke
har funnet fortidsminner. De Souza antyder en plass mellom seks og
åtte millioner mennesker for hele Amazonas som mer sannsynlig. Andre
studier basert på restene av tidligere landbruk, særlig dyrking av
maniok/kassava og squash, tilsier at
antallet kan være mellom åtte og 20
millioner.

Forskningen viser
også at det har vært flere kulturer som har levd side om side. Mens
noen levde mer fast i områder og drev avansert jordbruk, var andre
nomader. Disse første viste seg å være mer robuste for
naturendringer som f.eks.
tørkeperioder,
da de hadde lagret forsyninger. De drev også vekselbruk med flere
produkter som gjødslet jordsmonnet, mens andre drev mer monokultur
og måtte flytte rundt når jorda var utarmet.

De Souza sier ifølge Exeter
Universitys egne nettsider:

«Amazonas er avgjørende for å regulere jordens klima. Kunnskap om dets historie vil hjelpe alle til å ta informerte beslutninger hvordan vi skal ta vare på den for framtida.»

Død, gjengroing og istid

Det er umulig å ha
sikre tall på
hvor mange som levde i hele Amerika
(Nord-, Sør- og Mellom-Amerika) i 1491. Og
fremdeles er det mye upløyd mark (sic) for forskerne. Det vi vet med
sikkerhet er at da europeerne gjenoppdaget kontinentet fikk det
dramatiske følger for folk og fauna.

En av dem var at det ble kaldere i
Europa.

Columbus
utløste altså
den første globale menneskeskapte klimaendringen, ifølge en
studie
av forskere ved University College i London.

Forskerne har systematisk undersøkt
tidligere studier av hvor mange mennesker som bodde i hele Amerika,
og endte opp med 60 millioner, som er et konservativt anslag.

De legger også til
grunn at 90 prosent døde av sykdommer, folkemord og slaveri, der
sykdommer er det viktigste. Altså:
56 millioner døde relativt kort tid etter
europeernes ankomst i 1492.

Hvis man antar at
hver person trenger 10 mål dyrkbart
land for å overleve, ender vi opp med et område på størrelse med
Den iberiske halvøy
som ble brukt til landbruk. I de skogrike
områdene i tropene var og er svedjebruk vanlig. Ifølge databasenUIA brente 500.000 småbønder i Brasil
hver 10 mål i året i 2004,
da avskogingen var langt større enn nå.

Tilbake til geografiforskerne i London.
Kort gjengitt: De har altså beregnet seg fram til antall døde, hvor
stort landbruksareal de hadde og hva det betydde for opptaket av CO₂.
De konkluderer: « ... karbonopptaket man tror fulgte etter at
epidemiene kom til Americas kan ha redusert atmosfærisk CO₂-nivå og
en nedgang i strålingspådrivet, hvilket kan ha bidratt til den
kaldeste delen under den lille istiden.» (Strålingspådriv
er et mål for menneskeskapte eller naturlige klimaendringer.)

Den lille istiden regnes vanligvis fra 1500–1800.
Vulkanutbrudd, solaktivitet og
endringer av havstrømmer er andre momenter som trekkes fram som
årsak til den lille istid,
den gang man kunne gå på skøyter på Themsen hvert jubelår.

Men gjengroingen varte ikke lenge.

Avskogingen i Brasil økte raskt. Langs
kysten av Brasil, fra Natal i nord til Argentina i sør med
forgreininger mot vest helt til Paraguay og helt vest i Brasil, var
det en enorm regnskog som heter Mata Atlantica (Atlanterskogen). I
beste fall står bare 20 prosent igjen, heldigvis har målrettet
arbeid de siste årene fått skogen til å øke i enkelte delstater.

Og da er det på tide å hoppe tilbake
til nåtid.

På vippepunktet?

Siden 1970 er 20
prosent av regnskogen i Amazonas forsvunnet. Her er det viktig å
huske på at dette var en villet politikk. For militærdiktaturet
(1964–1985) var kolonialisering av Amazonas viktig. Krav om at
Amazonas skulle være internasjonalt territorium er ikke nytt.
«Okkuper for ikke å overgi oss»,
var slagordet. Å få folk bosatt rundt omkring i hele Amazonas var
et nasjonalt sikkerhetsspørsmål. Tilgang til naturressursene også.

Men det var ikke bare under generalene
at avskogingen ble satt i gang. Så sent som i 2004 og 2005 ga
venstresosialisten Lula da Silva 80.000 familier rett til å rydde
land. Det var innfrielse av et gammelt valgløfte om å tilby fattige
rettigheter til landområder. Det var i praksis staten som var den
store skogbrenneren.

Fra 2005 begynte man
aktivt å bekjempe ulovlig avskoging. Fra 2005 til 2016 var tendensen
at Brasil ville gå mot null. Så når for eksempel Faktisk.no
skriver at det ikke er rekordmange branner i Amazonas,
er det som å si at Andreas Thorkildsen kastet kortere enn Terje
Pedersen i spyd uten å forstå at reglene er endret.

Bolsonaros drøm er
den samme som militærdiktaturets: Nemlig
å utnytte de 23.000.000.000.000
dollarene de mener ligger i verdier der, ifølge tidligere
forsvarssjef og nåværende sikkerhetsrådgiver for Bolsonaro,
general Villas Boas. Det er over 21 ganger verdien av det norske
oljefondet. Regjeringen Bolsonaro har en intern plan for hvordan de
skal bygge ut flere demninger og infrastruktur for å legge
til rette for utstrakt mineralutvinning og bosetting, og de har pekt
ut frivillige
organisasjoner (NGO-er)
og den katolske kirken som fienden.

Om
det er 10 prosent mer avskoging, 20 prosent eller mer som skal til
før vippepunktet er nådd, skal være usagt. Bolsonaro bryr seg
ikke, og både miljøministeren og utenriksministeren
mener global oppvarming er en kulturmarxistisk konspirasjon.

Det
ser ikke så lyst ut for Amazonas.

Kriminalitet
og straffefrihet

De
senere år har volden økt i Amazonas. Urbefolkningen rammes hardt,
det samme med lokale klimaaktivister og miljøvernere. Ifølge Global
Witness har Brasil i flere år toppet listene sammen med andre
regnskogland over antall drap på
miljøaktivister.

Det
føderale politiet i Brasil forteller at årets skogbranner var
resultat av organisert kriminalitet, der rekrutteringen har foregått
via sosiale medier. De siste årene har vi også sett angrep på
føderale agenter og representanter for miljøverndirektoratet Ibama.
Utstyr, kjøretøy og bygninger er satt i brann.

Bolsonaro
og miljøvernminister Salles har prøvd å legge skylden på NGO-er
fordi de angivelig
ønsker
å skade Brasils omdømme og eskalere konflikter. Uten et fnugg av
bevis.

Mer
alvorlig er at regimet
systematisk bygger ned overvåking og kontroll. Bolsonaro mener at
Ibama driver «bøteindustri», altså skriver ut bøter i hytt og
vær. Det mangler ikke på bøter. Men store selskaper bruker heller
rettssystemet,
vel vitende om at tiden er på deres side. Blant de som bruker denne
taktikken er Hydros gamle samarbeidspartner Vale. Først i
forbindelse med nedstengingen av Alunorte i februar betalte Hydro en
gammel bot fra et utslipp i 2009. Til
sammen
har Ibama utestående 135 milliarder kroner
i
ubetalte bøter. Ifølge Intercept Brasil
tilsvarer dette 174 år av det gjennomsnittlige bidraget hvert år
via Amazonasfondet, som hovedsakelig
er finansiert av Norge. Brorparten av bøtene er gitt for ulovlig
virksomhet i Amazonas.

Bolsonaro,
som sjøl er bøtelagt for ulovlig fiske, har sagt at han ikke vil
kreve inn disse.

Er
det håp?

Brasil
er en svært lukket økonomi, på linje med Nord-Korea, ifølge den
norske Brasil-kjenneren og tidligere sentralbanksjef for Island,
Svein Harald Øygard. De viktigste eksportinntektene kommer fra
råvareproduksjon av mineraler og landbruk. Begge disse industriene
har med god grunn vært utpekt som hovedfiendene av dem som er
opptatt av å bevare regnskogen.

Nettopp
internasjonaliseringen av disse industriene gir likevel et visst håp
for framtiden. Personlig har jeg ment at det kanskje har gjort mer
skade enn nytte å ensidig kritisere landbruket. Et
intervju
Yale Environment 360 gjorde i september
med Brasils fremste ekspert på Amazonas, Carlos Nobre,
bør være obligatorisk lesning. Her utdyper han
hvor nært vippepunktet vi er før store deler av Amazonas forvandles
til savanne,
og
at denne utviklingen forsterkes av den globale oppvarmingen. Men
Nobre sier også:

«Bolsonaro er støttet av Brasils agrobusiness. Og for første gang har lederne for den moderne landbruksindustrien begynt å snakke åpent. De har innsett at de vil miste internasjonal støtte. De risikerer at de ikke vil få eksportere mesteparten av sine produkter. Så de har hevet stemmen. En gruppe kalt den brasilianske koalisjonen for klima, skog og landbruk ga en uttalelse til presidenten. De sier: Null avskoging. De er så bekymret at de for første gang i brasiliansk historie snakker ut.»

Bolsonaro
og hans kumpaner tror kanskje ikke på klimaendringer, de hater
virkelig NGO-er
og
mener at
miljø er kulturmarxisme. Bolsonaros
drøm om å utnytte Amazonas er en drøm om fantasillioner.
Brasiliansk landbruk har en fantastisk framtid utenom Amazonas. En
drøm langt der framme, men realiteten er at han er ferdig som
president om han mister støtten fra landbruket. Fortsatt er det
altfor mange der som tror at de kan ture fram som før, ja endog at
de har fått blankofullmakt
til
å svi av litt ekstra skog, men dette endrer seg nå. Om man er litt
optimist.

Som
Nobre nevner kan for eksempel soyaavlingen fordobles med bedre
teknologi og mer effektiv produksjon. Det gjelder også for andre
deler av landbruksproduksjonen.

Brasil
trenger å åpne opp økonomien. I sommer ble det klart at både EU
og deretter EFTA inkludert Norge har et utkast ferdig til
frihandelsavtale med Mercosur. Mercosur er et handelssamarbeid mellom
Argentina, Uruguay, Paraguay og Brasil. Hva som står i
avtaleutkastene,
er ikke offentlig.

Bolsonaros
diverse krumspring får stor oppmerksomhet i mediene både
i
Brasil og internasjonalt. For den som følger ekstra nøye med har
han i realiteten mistet flertallet han hadde i kongressen. Hans eget
parti er i ferd med å revne på midten. Et parti med stor
fjøslykteffekt
slåss internt om penger og posisjoner i en Bolsonaro-fløy og en
anti-Bolsonaro-fløy. Sjøl åpner han for at han kan bli en partiløs
president. Mer moderate høyrepartier har tatt kontroll i kongressen.

Samtalene
mellom Mercosur og EU har pågått i 20 år. Derfor er det
interessant å lese hvordan senatet
omtaler Mercosur-situasjonen
på sine nettsider (portugisisk),
fordi det sannsynligvis
er
de som vil måtte bringe avtalen i havn:

«To måneder etter all entusiasmen etter kunngjøringen i Brussel, møter den politiske og diplomatiske arenaen allerede sin første ildprøve. Og det er Brasil som er i sentrum for krangelen. Landets opptreden innen miljøspørsmål etter brannene i Amazonas får mye kritikk av europeerne som reiser spørsmål i tilknytning til handelsavtalen som binder landene til en uforbeholden forpliktelse til å nå målene i Paris-avtalen.»

Det
er ingen tvil om at flertallet i senatet er villig til å strekke seg
langt for å bidra til at avtalen blir en realitet. En del produkter
vil bli kvotebelagt. Men totalt vil 96 prosent av
landbruksproduksjonen i Mercosur kunne tilbys til EU. Og
representanten for den største landbruksorganisasjonen i Brasil,
Ligia Dutra, sier at man må rydde opp i eget hus og gjøre det man
kan for å utnytte det vinduet som har åpnet seg nå.

Nå er det riktignok uenighet mellom Frankrike på den ene siden og Tyskland og Storbritannia om hvorvidt de skal bruke konkrete sanksjoner mot for eksempel økning i skogbranner i denne handelsavtalen, men anledningen for å kunne presse Brasil i miljøspørsmål er her nå. Derfor mener i hvert fall jeg at det er kontraproduktivt å skulle straffe Bolsonaro ved ikke å innlede forhandlinger, slik en del har tatt til orde for. Brasil har også innledet samtaler med USA om frihandelsavtale. Praten som Bolsonaro vil ha med Trump og USA vil neppe fokusere særlig på miljø, effektivisering og produksjonsstandarder.

Økt
gjengroing?

EU/EFTA
kan bidra til å presse landbruksprodusentene
sør for Amazonas. En høyere pris for landbruksprodukter vil gjøre
det mer attraktivt å satse på teknologi og utvikling istedenfor en
variant av det gamle svedjebruket. Å svi av skogen er fortsatt
fattigmannsmetoden. Og flere av brannene utviklet seg fra å være
lovlige
til å bli ulovlige
fordi man ikke har ressurser for kontrollert brenning.

Store
institusjonelle investorer har gitt klar beskjed om at de ikke vil
finansiere virksomhet som fører til avskoging. Både pisk og gulrot
funker.

Det
fins allerede store områder som er ryddet, men ligger mer eller
mindre brakk fordi man har funnet nye beitemarker. Tiltak for at
naturen igjen skal overta trenger ikke koste så mye, ifølge Nobre.
Mange av de som bor i Amazonas i dag er blant Brasils aller
fattigste. For dem er ikke spørsmålet om verden går under på
grunn av global oppvarming en gang i framtida, for dem går verden
under om de ikke kan skaffe ungene mat i morgen og overmorgen. Store
skogplantingsprosjekt er et bedre alternativ enn at de rydder skog
sjøl. Og som historien har vist, foregår gjengroingen raskt.

Og
kanskje blir Europa litt kaldere igjen.