De globale klimaforhandlingene på COP30 startet med et plenumsmøte mandag ettermiddag. Tidsplanen forutsetter at møtene i Belém avsluttes 21. november – men de går ofte på overtid.

Verdensledere satte tonen for COP30 i et formøte i Belém 6. og 7. november. Utfasing av fossile brensler vil stå sentralt i forhandlingene. Innleggene viste at verden er splittet i spørsmålet om utfasing av fossile brensler. Teknisk sett er det fortsatt mulig å stanse den globale oppvarmingen på 1,5 °C, men politiske realiteter gjør målet urealistisk.

Nytt fond bevarer regnskog og reduserer utslipp

Brasils president Lula da Silva løftet frem tropiske skoger som globalt sikkerhetsnett og lanserte Tropical Forest Forever-fondet.

«Verden må betale for å holde skogen stående», sa Lula. Fondet er planlagt til 125 milliarder dollar etter samme modell som det norske oljefondet. Ambisjonen er å kutte 4–5 milliarder tonn CO₂-utslipp årlig fra avskoging og samtidig bevare miljøet.

Brasil har fått løfter om 5,5 milliarder dollar til fondet hittil. Målet er å hente inn 25 milliarder fra stater og 100 milliarder fra private investorer.

Statsminister Jonas Gahr Støre offentliggjorde under møtet at Norge på visse betingelser vil støtte fondet med 30 milliarder kroner over ti år.

Tre veier ut av fossilalderen

Diskusjonen viste at verden i praksis står overfor tre alternativer når det gjelder utfasing av kull, olje og gass.

1) Full utfasing av fossile brensler innen 2050. Dette støttes av 80–100 land. Den globale temperaturøkningen kan begrenses til 1,5 °C.

2) Utfasing av «unabated» fossil energi (altså uten fangst av CO₂). Støttes av 60–70 land. Produksjon av olje og gass med karbonfangst og -lagring (CCS) kan fortsette. Alternativet støttes av Norge. Støre sa på møtet at vi trenger en rettferdig og realistisk utfasing av fossil energi, med en kraftig oppskalering av fornybar energi og støtte til land som trenger det for utvikling. En variant av dette «kompromissalternativet» er det mest sannsynlige på møtet. Alternativet kan begrense temperaturøkningen til ca. 2 °C, men krever da 40–60 prosent økning i CCS-kapasitet per år fram til 2030, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) .

3) Nedtrapping uten sluttdato. Støttes av 50–70 land, inkludert OPEC, India og Kina. Kritikere kaller dette «3-graderspolitikk».

Figuren nedenfor viser antatte utslippsbaner frem mot 2100 for de tre alternativene, basert på rapporter fra FNs klimapanel (IPCC), IEA og FNs miljøprogram (UNEP). Figuren viser at det fortsatt er teoretisk mulig å nå 1,5 °C-målet, men politiske realiteter gjør målet urealistisk.

Tabellen nedenfor viser de tre alternativene med antatt temperaturendring, nødvendig fornybarproduksjon, hvem som støtter alternativene per i dag, og konsekvenser. Full utfasing innen 2050 er nødvendig for 1,5 °C. Unabated-banen krever massiv CCS, men kan redusere oppvarmingen til ~2°C. Nedtrapping uten sluttdato peker mot ~3°C og alvorlige irreversible konsekvense