Åpner grensene for brasiliansk biff: – Europa trenger trofaste partnere
EU-kommisjonen foreslår flere nye tiltak for å møte frykten forøkt avskoging og utkonkurrerte bønder.

Snart blir det langt lavere tollsatser for storfekjøtt fra Sør-Amerika i EU. I hvert fall hvis medlemslandene og EU-parlamentet godkjenner handelsavtalen med Mercosur. Foto: NTB/REUTERS/Raimundo Pacco
Den har vært under arbeid i over to tiår.
EUs frihandelsavtale med Mercosur ble i dag presentert av Kommisjonen. Den innebærer den største reduksjonen i tollbarrierer unionen noen gang har gått med på.
Samtidig frykter miljøbevegelsen at den betydelig svekker EUs innsats mot avskoging.
Med avtalen knyttes økonomiene til EU, Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay, og deres totale befolkning på 750 millioner, tettere sammen. Avtalen kommer kort tid etter at Mercosur og EFTA-landene ble enige om sin frihandelsavtale i juli.
Nå forsvinner tollene på 35 prosent på europeisk vin, 28 prosent på ost. Tollene på europeiske biler har vært høye i Sør-Amerika, og vil gradvis bli bragt ned.
I tillegg har kommisjonen kommet til enighet med Mexico om en «forbedret» handelsavtale.
– Dette er milepæler for EUs økonomiske fremtid. Vi får et større mangfold i handelspartnere, og skaper nye forretningsmuligheter. EUs bedrifter og matprodusenter kommer til å høste fruktene, sier kommisjonspresident Ursula von der Leyen.
– Gitt dagens kompliserte geopolitiske situasjon, så trenger Europa trofaste partnere mer enn noensinne. Denne avtalen skaper stabilitet i en verden preget av usikkerhet, sier EUs toppdiplomat Kaja Kallas.
Etter Donald Trumps «frigjøringsdag» og en heftig kritisert handelsenighet med USA i Turnberry i sommer, har kommisjonen satt inn støtet for å styrke båndene til alternative partnere som India, Australia, Sør-Afrika, Canada og Storbritannia.
Avtalene med Mercosur blir derfor ansett som av den aller største viktighet. Kommisjonen anslår at eksporten mot Mercosur vil øke med opp mot 39 prosent.
Bekymrede bønder og aktivister
Avtalen har under tidligere faser i forhandlingene blitt møtt med voldsom bekymring og kritikk, særlig blant europeiske bønder og miljøbevegelsen. Bekymringene er at billig søramerikansk biff vil bli kroken på døren for europeiske kvegbønder, og at økningen i handel vil drive avskoging og fortrenge urfolk.
– Dette er en avtale som kommer til å øke handelen av kveg, sprøytemiddel og plastikk, med katastrofale konsekvenser for Amazonas, klimaet og menneskerettigheter, sa Greenpeace-rådgiver Lis Cunha da forhandlingene først tok slutt i desember i fjor.
Regnskogfondet har påpekt at det er Mercosur-landene selv som får ansvaret for å rapportere inn om avskoging, som åpner for langt løsere regler.
Det er heller ingen av landene som regnes inn i høyrisikogruppen for avskoging, til tross for at Brasil er et av landene der det foregår mest avskoging.
I flere europeiske hovedsteder bar vintermånedene preg av voldsomme bondeprotester, med brennende høyballer og dumping av gjødsel foran regjeringsbygg.
Nå ligger avtalen på bordet, til godkjenning hos Rådet og Parlamentet.
Prøver å sukre pillen
Det store spørsmålet er om Frankrike, sammen med Italia og Polen, vil akseptere kommisjonens forsøk på å møte kritikken, og om de eventuelt blir overkjørt.
Beslutningen om å akseptere avtalen tas i rådet gjennom et kvalifisert flertall, og ikke enstemmighet.
For å komme franskmennene i møte, har kommisjonen forhandlet inn en mekanisme som gir medlemsland eller unionen muligheten til å heve tollene dersom markedene deres blir oversvømt av enkeltvarer.
– Denne avtalen er betydelig forbedret sammenliknet med utgaven vi hadde for to år siden, sier en høytstående representant for kommisjonen.
I tillegg har kommisjonen satt av 6,3 milliarder euro i unionens flerårige budsjett for å gi stønad til aktører som blir utilsiktet utkonkurrert.
– Dette er penger vi kan bruke dersom det blir problemer, men vi forventer ingen problemer. Vi bestikker ingen her, sier embedsmannen.
Kan trekke seg ut dersom de ikke lever opp til Paris-forpliktelser
Videre ble det understreket fra kommisjonens side at frihandelsavtalen ikke rokker ved EU eller Mercosur-landenes evne til å håndheve nasjonal lovgivning.
Det betyr i teorien at EUs karbontoll CBAM og avskogingsdirektiv EUDR vil få forrang, og dermed at kjøtt fra avskogede kvegfarmer fremdeles forbudt.
Og på toppen av alt dette, vil EU og Mercosur holde hverandre til ansvar for å etterleve sine forpliktelser i Parisavtalen. Dersom den ene parten føler at den andre ikke gjør nok for å kutte klimagassutslipp eller stanse avskoging, kan de suspendere deler av eller helheten av avtalen.
– Selv om denne avtalen ikke handler primært om avskoging eller klimapolitikk, så skaper den effektive koblinger landene imellom. Hvis det er bekymringer om for eksempel avskoging, så kan vi snakke med hverandre, sier en representant for kommisjonen.
Samtidig finnes det en tvistemekanisme, som er den samme som under Verdens handelsorganisasjons (WTOs) regler. Dersom EU innfører ny lovgiving som betydelig påvirker handelen med Mercosur, kan de kreve motytelser.
Dette har blant annet Regnskogfondet advart mot, ettersom EUDR står i fare for å tre i kraft først etter at handelsavtalen med Mercosur er signert.
Mulig trøbbel i parlamentet
Kommisjonens kompromisser ser ikke ut til å interessere bøndene.
Den franske bondeorganisasjonen FNSEA kunngjorde tirsdag at de vil forsøke å bringe handelsavtalen til retten.
– Kravene til importerte produkter er ikke-eksisterende, sa FNSEA-leder Arnaud Rousseau.
Han får støtte fra den franske europaparlamentarikeren Pascal Canfin, fra sentrumsgruppen Renew.
– Målet er å stanse at avtalen vedtas, sier Canfin, som leder Renew i miljøkomiteen.
Han mener at avtalen svekker EUs evne til å innføre nye lover, og vil ta saken til Den europeiske domstolen.
Canfins opposisjon kommer samtidig som hans parti hjemme i Frankrike, Renaissance, kjemper desperat mot venstresiden og ytre høyres forsøk på å velte statsminister Francois Bayrous regjering.
Å bli overkjørt i EU på Mercosur-avtalen vil neppe hjelpe Macrons skjøre regjeringsgrunnlag.