VG har en sak om Meteorologisk institutt sine varsler om en mulig sprengkulde denne vinteren. Dette bygger på en angivelig økt sannsynlighet for en brå stratosfærisk oppvarming i vinter, men det er ikke begrunnet. Her er en analyse av situasjonen og en begrunnelse for hvorfor jeg også tror på en stratosfærisk oppvarming denne vinteren.

• Dette innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Les mer om forskningsprosjektet Climate Futures i bunnen av artikkelen.

Jeg har skrevet om dette fenomenet her flere ganger tidligere, blant annet i januar i år, da vinteren var veldig mild:

Årsaken til det milde været er en sterk styring ovenfra, ikke i religiøs forstand (så vidt jeg vet i alle fall), men fra vinder i stratosfæren. Fra ca. 15 kilometer over bakken og videre oppover er det nemlig et belte med kraftige vestavinder. Disse er vanligvis sentrert omtrent på 60 grader nord, det vil si over Oslo og Bergen.

Grunnen til at vi bryr oss om disse vindene er at de styrer et samlebånd av lavtrykk nede ved bakken inn mot kysten vår fra vest. Disse lavtrykkene har med seg mild og våt luft og er en viktig årsak til at vi har et mildt vinterklima langs kysten. (En annen viktig årsak er Den norske atlanterhavsstrømmen, som er en nordlig forlengelse av Golfstrømmen, men denne henger også sammen med lavtrykkene i et komplisert samspill).

Noen ganger svekkes eller flyttes de sterke vindene i stratosfæren, og da kan det bli kaldt vær hos oss. Da flytter nemlig samlebåndet med lavtrykk seg bort fra oss, og andre områder mottar den fuktige luften i stedet for oss. Når vi har lengre kuldeperioder i Norge, henger det gjerne sammen med en slik svekkelse av vindene i høyden.

Hvis vi teller opp frekvensen til stratosfæriske oppvarminger, uten å se på forholdene her og nå, finner vi at den er litt over 60 prosent. De siste ti årene har vi hatt seks oppvarminger: i februar 2018, januar 2019, januar 2021, februar 2023, januar 2024 og i mars 2024. Forrige vinter var det ingen oppvarming, og den vinteren var som mange husker mild i Sør-Norge.

Her er en graf (fra SeKlima) som viser alle de stratosfæriske oppvarmingene siden 2010 (svarte piler), sammen med temperaturen i Bergen (vist som avvik fra normalen) for desember, januar, februar og april hver vinter. Årstallet på grafen viser til januar og utover (2010 på grafen tilsvarer vinteren 2009/10).

Den kaldeste vinteren i hele perioden – med god margin – var 2009/2010. Da hadde vi to oppvarminger. Vintrene 2019/20 og 2022/23 var særdeles milde og hadde ingen oppvarminger. Alt i alt er det et ganske tydelig, men ikke konsekvent, mønster: Kalde vintre har som regel stratosfæriske oppvarminger, og vintre uten stratosfæriske oppvarminger er for det meste milde.

Dermed er det mange som mener at det vi bør fokusere på når vi varsler vintertemperaturen, det er stratosfæriske oppvarminger. De «vanlige» sesongvarslene har liten treffsikkerhet. Se for eksempel på kartet under. Det viser treffsikkerheten for vintervarslene (desember til februar) som er laget i oktober, altså de sist tilgjengelige akkurat nå (de lages bare en gang i måneden). Fargene viser korrelasjonen mellom varslet og observert temperatur om vinteren i verifikasjonsperioden (1993–2016), og prikkene antyder hvor denne korrelasjonen ikke er signifikant forskjellig fra null. Det er prikker over hele Europa – altså er treffsikkerheten ikke signifikant.

Hjelper det hvis vi venter til november (varslene blir tilgjengelig omtrent 10. november)? Tja; kartet under viser litt dypere røde farger for Skandinavia – som indikerer korrelasjoner mellom 0.2 og 0.6, men treffsikkerheten er fremdeles ikke signifikant.

For øvrig ser vi at treffsikkerheten i tropene er mye høyere enn på våre breddegrader. Årsaken til dette er at været hos oss er mer kaotisk og styrt av lavtrykk, som dessverre er vanskelige å forutse lang tid i forveien. (Spesielt interesserte kan lese mer om forskjellen på tropene og høye breddegrader i en nylig utgitt artikkel jeg var med på.)

Så hvis vi da skal prøve å varsle sannsynligheten for en stratosfærisk oppvarming denne vinteren? Jo, da er det noen ting vi kan se på. Den første kalles QBO (Quasi-Biennial Oscillation). Her er en graf som viser vindhastigheten og vindretningen oppover i atmosfæren i tropene de siste tiårene (figur fra NASA):

Et tydelig mønster fremkommer hvis vi fokuserer på utviklingen på 50 hPa (omtrent 20 km over bakken). Omtrent annethvert år går vi inn i en østlig fase: markert med «E» på grafen. Det betyr at vinden i stratosfæren, som vanligvis kommer fra vest («W» på grafen), snur til østlig. I disse periodene er det mer sannsynlig med stratosfæriske oppvarminger. Nå for tiden er QBO på vei inn i en østlig tilstand, og dette gir oss en økt sannsynlighet for en stratosfærisk oppvarming.

Et annen fenomen vi kan sjekke, er El Niño/La Niña (havtemperaturer i den østlige delen av det tropiske Stillehavet). Det kan høres rart ut at noe som skjer så langt borte fra oss kan påvirke vintrene våre, men dette er et værfenomen med et globalt fotavtrykk. Hvis havtemperaturene i den delen av Stillehavet er varmere enn normalt, har vi en El Niño, og ved kalde temperaturer er det La Niña.

Her må vi holde tungen beint i munnen. Hvis en El Niño-vinter blir etterfulgt av en La Niña-vinter, er det mindre sannsynlig at vi får en stratosfærisk oppvarming – dermed blir vinteren mest sannsynlig varmere enn normalt. Akkurat dette skjedde forrige vinter, som altså var mild. Det motsatte kan teoretisk sett skje denne vinteren ettersom det var en La Niña i fjor, men sannsynligheten for El Niño i år er praktisk talt null. Vi får lite hjelp her altså, men fjorårets La Niña gir oss likevel en viss økning i sannsynligheten for en stratosfærisk oppvarming.

Til slutt kan vi se på noe jeg selv har forsket på: sammenhengen mellom havtemperaturer i Nord-Atlanteren sent på høsten og kalde/milde vintre. Når det er varmere enn normalt i havet sør for Grønland og Island og kaldere langs Golfstrømmen som går nordover langs kysten av Nord-Amerika, og så varmere igjen enn vanlig fra Gibraltar og ned mot Kanariøyene, er det økt sannsynlighet for en kald vinter, og da særlig i januar/februar. Nå ser vi en antydning til et slikt mønster, under vist som avvik fra normal havtemperatur (figur fra Climate Reanalyzer). Hvis dette fortsetter utover i november, peker det i retning av en kald vinter.

Oppsummeringen min er at det er en økt sjanse for en stratosfærisk oppvarming i år. Dermed er det også økt sannsynlighet for en kald og tørr vinter, i alle fall i Sør-Norge. Men det er vanskelig å tallfeste denne sannsynligheten. I tillegg er det vanskelig å si når på vinteren slike kuldeperioder kommer, samt hvor kalde de blir. Så å si alle vintre, inkludert forrige (milde) vinter, har kjølige perioder. I fjor kom den i januar, men etter det var det for det meste mildt.

Jeg har spurt min gode kollega Simon Lee ved University of St. Andrews om hva han tenker (han er ekspert på stratosfæriske oppvarminger). Han tror også på en stratosfærisk oppvarming, og han tror den kommer relativt tidlig (desember eller januar). Men han innrømmer at det kanskje har sneket seg inn et ønske om en hvit jul i prediksjonen 😊