Det er ingen tvil om at klimatiltak og det grønne skiftet er en av de største utfordringene for det tyske samfunnet de neste årene. Oppgaven er enda mer akutt for Tyskland enn andre, siden landets industrisektor veier tyngre i økonomien enn i de fleste europeiske land.

Tyskland har da også forpliktet seg til en ambisiøs og hurtig omstilling både i eget lovverk og i EU-sammenheng. I våre spørsmål og svar om Tyskland, klima og valget skriver vi mer om dette.

Nedprioritert av velgerne

Men i den hektiske valgkampen før parlamentsvalget 23. februar har klimapolitikken vært så godt som usynlig. Betegnende var tv-debatten mellom toppkandidatene for de fire største partiene søndag kveld: Mot slutten av den to timer lange sendingen innrømmet programlederne en smule beskjemmet at det ble visst ikke tid til klima i denne debatten heller.

Sånn sett er det en merkelig valgkamp: Egentlig vet alle at klima er nødt til å bli en av de tyngste sakene etter valget, men ingen snakker om det.

Isteden er det innvandrings- og asylspørsmål og stagnasjonen i tysk økonomi som har dominert dagsordenen.

En fersk spørreundersøkelse fra Institut der deutschen Wirtschaft (IW) kaster lys over noen sammenhenger:

• Velgerne har nedprioritert klimasaken sammenlignet med «klimavalget» i 2021.
• Bare hver fjerde velger ser klimatiltak som en av de tre sakene som er viktigst for dem når de skal velge parti.
• Velgerne til høyreradikale AfD er minst opptatt av klima – bare 5 prosent av dem ser klima som en av de tre viktigste sakene.
• De grønnes velgere har tradisjonelt klima som fanesak, og 75 prosent av dem har klima blant topp tre.
• Velgerne til SPD (sosialdemokratene) og Linke (sosialister) følger, men langt etter De grønnes – 33 prosent har klima blant toppsakene.

De grønne og AfD er motpoler

Det grønne skiftet skaper nye arbeidsplasser, men vil også føre til at jobber forsvinner i energiintensiv industri. 30 prosent av tyskerne ser det som akseptabelt at klimatiltak fører til færre jobber i industrien.

Blant De grønnes velgere aksepterer 60 prosent denne kostnaden ved omstillingen, mot 12 prosent blant AfD-velgerne. AfDs tilhengere er også mer bekymret for hvordan klimatiltak vil påvirke næringslivet generelt.

Også her er De grønne og AfD motpolene. Ikke overraskende, for AfD fornekter klimavitenskapen – partiet avviser menneskeskapte klimaendringer.

Flertallet av tyskere, 60 prosent, mener at velstanden avhenger av at det gjøres mer for å bekjempe klimaendringene. 90 prosent av grønne velgere mener dette, mot bare 25 prosent av AfD-velgere.

Egger til kulturkamp

Energispørsmål har tatt noe mer plass i valgkampen enn klimapolitikk og omstilling. AfD har forsterket sin motstand mot vindkraft. Partiets toppkandidat Alice Weidel har sågar tatt til orde for å rive vindmøller. AfD går også inn for å reparere Nord Stream-rørledningen og gjenoppta gassimporten fra Russland.

IW, som også sto bak meningsmålingen nevnt over, har i en annen undersøkelse sett på følgene av et sterkere AfD for tysk næringsliv. AfD får bunnkarakter fra næringslivet for energipolitikken sin. CDU/CSU og FDP kommer best ut av denne undersøkelsen.

Men AfDs førsteprioriet er nok ikke å overbevise næringslivet. Med utspill som vindmølle-rivingen forsøker partiet å gjøre klima og energi til kulturkamp. Siden AfD mener at det ikke er noen menneskeskapte klimaendringer, er det heller ikke noe behov for å endre livsstil for å bekjempe dem. Mens 68 prosent av tyskerne mener at de må redusere forbruket med tanke på kommende generasjoner, er 38 prosent av AfD-velgerne enig i dette.

• AfD påvirker tysk klimapolitikk på flere måter, en av de viktigste er å sette dagsorden i den offentlige debatten, fremholder forsker Manès Weisskircher i intervju med Clean Energy Wire.

Brutal oppvåkning

CDU/CSUs toppkandidat Friedrich Merz ligger best an til å overta som forbundskansler. Nylig forsikret han om at «vi står ved Parisavtalen og våre ambisiøse klimamål. For å ha både økonomisk og økologisk suksess må vi tilby intelligente løsninger, ikke ideologiske».

Siden det er svært usannsynlig at AfD får regjeringsmakt – ingen partier vil samarbeide med dem – er det grunn til å vente kontinuitet i tysk klimapolitikk etter valget. I hvert fall når det gjelder målene, og på områder som videre utbygging av fornybar energi.

Tyskland må håndtere mange utfordringer samtidig i omstillingen – særlig innen transport, bygg og industri. Her vil viktige beslutninger komme raskt og tett for den neste regjeringen. Derfor er det ingen grunn til å tro at valgkampens klima-taushet vil vedvare.