Størst økonomi, flest mennesker, mest industri: Tyskland er et nøkkel-land i EU, og står midt oppe i en komplisert grønn omstilling. 23. februar skal det avgjøres hvem som skal styre landet de neste fire årene. Vi har samlet spørsmål og svar om de viktigste temaene på klima- og energifeltet.

Hvem vil styre Tyskland etter valget?

Skal vi tro meningsmålingene, blir sentrum-høyre-partiene CDU/CSU* sterkest. I så fall vil Friedrich Merz overta som forbundskansler (statsminister) etter Olaf Scholz fra SPD (sosialdemokratene). Det er usannsynlig at CDU/CSU får rent flertall, derfor må de finne en eller flere koalisjonspartnere. SPD ligger trolig best an til å bli juniorpartner, men De grønne er også en mulighet. FDP kan også bli aktuelle hvis de kommer over sperregrensen på 5 prosent. CDU/CSU – og de andre partiene – har utelukket å samarbeide med høyreradikale AfD.

(*: CDU og CSU (fra Bayern) er søsterpartier. Merz er kanslerkandidat for begge, og de samarbeider så tett at de omtales som «unionen»).

Vil en ny regjering gjøre store endringer i klima- og energipolitikken?

Før vi kommer til endringene, er det viktig å si at enhver tysk regjering må forholde seg til de klare rammene for klimapolitikken. Både kort- og langsiktige klimamål er lovfestet i klimaloven, og Tyskland må oppfylle forpliktelsene de har sluttet seg til i EU.

• Nasjonalt: Innen 2030 skal Tyskland kutte 65 prosent av egne utslipp sammenlignet med nivået i 1990. Innen 2045 skal landet være klimanøytralt.
• EU: Videre gjelder EU-mål for transport og bygg (ikke-kvotepliktig sektor) for 2030 som Tyskland må oppfylle, samt at EU som helhet skal nå netto nullutslipp innen 2050. Og naturligvis legger hele EU-rammeverket for klimapolitikken klare føringer.

I tillegg: Den tyske forfatningsdomstolen la sin tyngde bak en ambisiøs klimapolitikk i en retningsgivende dom i 2021. Dommen førte til at parlamentet vedtok et nytt og skjerpet klimamål. Dersom en ny regjering skulle ønske å svekke klimamålene og -politikken, er altså hindrene høye. Det vi skrev før forrige valg, gjelder stadig: Den neste kansleren er dømt til å bli klimakansler.

Men noe handlingsrom har vel regjeringen?

Vi kan nok regne med en ny innretning av virkemidler på flere områder. CDU/CSU har for eksempel lovet å skrote den upopulære loven om oppvarming av bygg som Scholz-regjeringen (koalisjon av SPD, De grønne og FDP) fikk gjennom. De mener den favoriserte én teknologi – varmepumper – for mye, og vil ha en såkalt teknologinøytral tilnærming. Å få fart på et grønt skifte i oppvarming av bygg er uansett en av de viktigste oppgavene for en ny regjering. Og det er ikke den eneste byggeplassen, for å si det sånn.

Ja, hva haster det mest å få gjort noe med?

Scholz-regjeringen forberedte to sentrale lovforslag som de ikke rakk å få gjennom parlamentet før koalisjonen sprakk. En ny kraftverksstrategi innebærer subsidier til bygging av nye gasskraftverk. Disse skal balansere kraftsystemet i perioder med mindre sol og vind. Kraftverkene skal fyres med fossil gass i starten, før de skal gå over til å bruke grønt hydrogen etter hvert.

Det andre forslaget gjelder karbonfangst og -lagring og karbonfjerning. Lagring av CO₂ under bakken (og havbunnen) er forbudt i Tyskland i dag, men Scholz-regjeringens reformforslag vil gjøre det lovlig. Forslaget åpner for karbonfangst i industri, men også fra gasskraftverk, og det siste er omstridt. Tyskland må også bygge opp en ny infrastruktur for transport av fanget CO₂ – noe av den kan potensielt bli sendt til Nordsjøen og lagret på norsk sokkel.

En ny regjering må også raskt ta tak i avkarboniseringen av industrien, der store investeringer må utløses på kort tid.

Sist, men ikke minst må en ny regjering finne en bærekraftig måte å finansiere den grønne omstillingen på. En viktig årsak til Scholz-regjeringens fall i november 2024 var strid om statsbudsjettet. I 2023 avgjorde forfatningsdomstolen at regjeringen urettmessig hadde omdisponert ubrukte milliarder fra et koronafond til klima- og energiformål, noe som ledet til at regjeringen måtte kutte i klimatiltak.

Hvordan ligger tyskerne an med den grønne transformasjonen – «die Energiewende»?

Det varierer mye fra sektor til sektor. I sektorene kraft, landbruk og avfall ligger Tyskland an til å nå målene om utslippskutt innen 2030. Det ser dårligere ut for industri, transport og bygg.

Kraftsektoren: I 2024 var Tysklands kraftproduksjon om lag 55 prosent fornybar. Utbyggingen av sol- og vindkraft har virkelig skutt fart under Scholz-regjeringen. Det skal De grønne og økonomi- og klimaminister Robert Habeck ha en stor del av æren for. Det går nå mye raskere å få godkjent nye prosjekter. På solkraft ligger en foran utbyggingsmålene som er satt. Vind på land og til havs ligger etter, men det er godt håp om økt fart frem mot 2030. Også utbyggingen av nett har skutt fart. Høye strøm- og gasspriser er imidlertid en konstant hodepine, selv om de også har falt mye siden de ekstremt høye nivåene etter Russlands invasjon av Ukraina.

Industri: Har kuttet mye utslipp, men det skyldes mest høye energipriser og redusert aktivitet i energiintensiv industri, og i liten grad en vellykket grønn omstilling. En omstilling til grønt hydrogen er innledet, men det er startvansker.

Transport: Problembarnet fremfor noe i omstillingen og en av de største utfordringene for den neste regjeringen. Utslippskuttene kommer ikke i gang. Tysk bilindustri strever med omstillingen, og salget av elbiler falt i Tyskland i 2024. Jernbanen har også problemer – et resultat av for lave investeringer over lang tid.

Bygg: De fleste tyskere varmer fortsatt opp boligen med gass eller olje. Det selges fortsatt mange nye slike fossile fyringsanlegg. En storsatsing på avkarbonisering og utbygging av fjernvarme samt varmepumper og eventuelt andre klimanøytrale teknologier må komme i gang for alvor de neste årene.

• Du kan følge utviklingen mot de ulike sektormålene på Open Energy Tracker.

Vil folk ha det grønne skiftet?

Meningsmålinger har over lang tid vist at et stort flertall av tyskere mener klimaendringene er et av de viktigste samfunnsproblemene. En studie som har vært gjentatt årlig siden 2012, viser kontinuerlig stor støtte til utbygging og bruk av fornybar energi. I november 2024 så 80 prosent dette som «ekstremt viktig» eller «viktig». Samtidig er mange kritiske til strategien bak omstillingen og politikernes gjennomføring av den. Dette kan føre til lavere støtte til energiewende på sikt, ifølge en ny studie.

Det alle lurer på, er vel om tyskerne vil angre seg og sveive i gang kjernekraften igjen?

Det virker lite sannsynlig, selv om CDU/CSU har på programmet å vurdere å starte opp igjen kjernekraften. De tre siste reaktorene ble stengt i april 2023. Det er delte meninger blant eksperter om hvor mange av de gamle kraftverkene som teoretisk kunne reaktiveres. Ifølge Fraunhofer-instituttet er det mulig med inntil åtte kjernekraftverk – altså der hvor prosessen med å demontere dem ikke er kommet for langt. Det ville imidlertid bli svært dyrt, og det ville også ta tid – minst ett år, men mer sannsynlig fem.

Bransjen selv avviser en snuoperasjon, og Merz synes ikke å tro noe særlig på det. Både SPD og De grønne er mot, så det ville bli svært vanskelig å få igjennom en gjenåpning i en koalisjon. Da er det mer sannsynlig med en åpning for ny kjernekraftteknologi, som små, modulære reaktorer, dersom det kommer et gjennombrudd internasjonalt.

Hva mener de forskjellige partiene i de viktige klima- og energisakene?

Dette har våre kolleger i Clean Energy Wire kartlagt. Her kan du laste ned oversikten (på engelsk).

Kilder: Clean Energy Wire, Agora Energiewende, DIW, Open Energy Tracker, tyske medier.