23. februar er det nyvalg i Tyskland. Innen et år må den nye regjeringen ifølge landets klimalov legge frem et klimapolitisk program.

I en ny rapport skisserer det uavhengige Ekspertrådet for klimaspørsmål situasjonen en ny regjering står overfor – til sammen en formidabel utfordring:

• Tyskland ligger etter skjemaet på 2030-målene
• Det er nye geopolitiske og -økonomiske rammebetingelser
• Tysk økonomi er svak
• Utslippene fra skog og areal øker kraftig etter omfattende skogsdød
• Seks av ni av planetens tålegrenser er overskredet
• Vi ser stadig mer dramatiske konsekvenser av klimaendringene, som ekstremvær
• Det stiller nye krav til klimatilpasning

«Denne situasjonen krever etter Ekspertrådets syn en betydelig sterkere integrering av klimatiltak i en helhetlig politisk strategi som omfatter alle relevante politikkområder. Denne strategien må kunne knyttes til EUs overordnede strategi,» skriver rådet.

Ekspertrådet leverer annethvert år en vurdering av utviklingen i klimagassutslipp, trender i utslipp i sektorer og effektiviteten av tiltak med tanke på å nå målene i klimaloven.

Utforming av klimatiltak må i fremtiden i mye større grad ta vekselvirkninger med andre politikkområder i betraktning, utdyper rådet. Når det oppstår målkonflikter mellom klima og andre politiske mål, må disse frem i lyset og diskuteres i åpen politisk debatt. Ellers vil det sette aksepten av klimatiltakene i fare, advarer ekspertene.

Alt dette stiller store krav til politisk styring og gjennomføring. Ekspertrådet anbefaler at et klimakabinett innføres, et eget regjeringsutvalg ledet av forbundskansleren der statsrådene i de relevante departementene deltar og forhandler frem løsninger.

Gode og dårlige nyheter

I energisektoren ligger Tyskland ganske godt an: Hvis trenden fra de siste ti årene fortsetter, vil målet for utslippskutt nås i denne sektoren. Den omfatter hovedsakelig kraftproduksjon, og her har tyskerne de siste par årene satt opp et høyt tempo i utbyggingen av sol- og vindkraft.

Også i sektorene landbruk og avfall kan målet nås. Langt verre ser det ut i industri-, transport- og byggsektorene.

• Nasjonalt 2030-mål: Til sammen betyr dette at Tyskland ikke ligger an til å nå sitt nasjonale mål om at utslippene i 2030 skal reduseres med 65 prosent sammenlignet med 1990-nivået – til 438 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (se figur). I 2024 var utslippene redusert med 48 prosent til 656 millioner tonn, viser foreløpige tall.
• EU-forpliktelser: Dermed styrer Tyskland også mot EU-problemer: Det ser vanskelig ut å skulle klare forpliktelsene om kutt i transport og bygg, altså sektorene som nå er utenfor EUs kvotemarked.

Industrien: Kutt grunnet krise, ikke omstilling

Tysk industri er inne i en langvarig, svak utvikling, med produksjonsnedgang og utflytting. Den kanskje viktigste bransjen, bilindustrien, har store problemer med elbil-konkurransen fra Kina og USA. Ekspertrapporten gir liten grunn til oppmuntring.

I industrien ble utslippene redusert med 15 prosent på de to årene 2021-23. Dette skyldes imidlertid mest høye energipriser og redusert aktivitet i energiintensiv industri, og i liten grad en vellykket grønn omstilling, viser rapporten. Produksjonen ligger fortsatt lavere enn nivået i 2019, før pandemien.

Utfasingen av utslippsintensiv teknologi basert på fossil energi går langsomt, og det skjer lite i utbygging av ikke-fossil, lavutslipps teknologi, skriver ekspertene.

Et eksempel er planene om overgang fra fossil gass til grønt hydrogen i den viktige stålindustrien. Her påpeker ekspertene at langsom utbygging av elektrolyse-kapasitet i Tyskland, og for lite import av hydrogen, gjør det tvilsomt om målene kan nås.

For langsom fossil-utfasing

Ekspertene peker generelt på at det går for tregt med å erstatte fossil, utslippsintensiv teknologi med ny, lavutslipps teknologi. Et annet eksempel er byggsektoren, hvor olje- og gassfyringsanlegg skiftes ut i et for langsomt tempo, og det selges fortsatt mange nye slike fossile fyringsanlegg.

I transportsektoren er bildet tilsvarende: Det selges mange nye biler med forbrenningsmotor, og for få elbiler. Både i bygg- og transportsektorene er det derfor «usannsynlig» at 2030-målene nås, slår rapporten fast.

Karbonprising effektivt – advarer mot skjev fordeling

Analysen av effekten av de ulike klimatiltakene viser at særlig EUs kvotemarked har levert store utslippskutt i sektorene det omfatter – energi, industri og luftfart.

I tillegg har Tyskland innført sitt eget kvotesystem for bygg- og transportsektorene. Begge disse formene for karbonprising gir utslippskutt til en lav kostnad, skriver ekspertene.

Samtidig har støtteordninger blitt lansert, blant annet for utskifting av fyringsanlegg og overgang til elbil. Men disse ordningene har favorisert husholdninger med høye inntekter, og en høyere CO₂-pris i bygg og transport kan forsterke denne effekten fremover, advarer ekspertene. Disse tiltakene må derfor følges av sosiale ordninger.

Krise i skogen

I én sektor forteller rapporten en dramatisk historie: Det gjelder skog og arealbruksendringer, i internasjonal klimapolitikk forkortet LULUCF. Her byr nye data og studier, blant annet fra skogtaksering, på en ubehagelig overraskelse.

Tidligere gikk man ut fra netto utslipp på 11 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) fra skog og areal over femårsperioden 2018-22. Isteden var de netto utslippene i perioden på hele 371 millioner tonn. I året 2023 var de netto utslippene fra skog og areal på 68,7 millioner tonn CO₂e, rundt 10 prosent av Tysklands samlede klimagassutslipp (se figur).

Skog- og arealbrukssektoren har et eget klimamål. Målet for 2030 er at sektoren skal ha et netto opptak på 25 millioner tonn CO₂e.

Dette målet vil en bomme kraftig på dersom det ikke skjer et raskt trendskifte, skriver ekspertene. Det er ikke sannsynlig.

Nedgangen i opptaket av CO₂ er spesielt tydelig siden 2018. Det skyldes særlig omfattende skogsdød av granskog, blant annet som følge av barkbilleangrep. Klimaendringene er en viktig årsak til at skogens karbonopptak svekkes, skriver ekspertene.