I Dagens Næringslivlørdag 3. november reiste jeg en debatt om å erstattenorske Statnett med en felles nordisk systemoperatør (TSO) – et Nordnett.Debatten har vært reist tidligere. Ja, det har til og med vært etkonkret forslag og en fusjonsavtale klar. Det ble politisk gravlagtav daværende olje- og energiminister Terje Riis Johansen fra Sp,tilbake i 2008. På Statnetts høstkonferanse 6. november nå i 2018innledet nåværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freibergfra Frp med fortsatt «fredning» av Statnett.

Vi kan fint holde oss med Statnett i både 10, 20 og 100 år til. Men det er viktig med jevne mellomrom å ta en debatt om formål, resultater og status for omgivelsene. De nære omgivelsene er Norden. Dernest Brexit. Så EU. Som sammen med resten av verden skal møte Paris-avtalens gigantiske utfordringer med å stoppe den globale oppvarmingen. Innen 2030.

I tillegg har vi de digitale omgivelsene. Siden 2008 har vi fått Google, Facebook, Apple og Amazon som globale giganter. De er ute etter transaksjoner – og snart kommer de til en koblingsboks svært nær oss. Helt hjem – i sikringsskapet. Strømmåler, fiber/nett og vannmåler er alle digitalisert om kort tid og egner seg ypperlig for globale giganter som fra før har oss i sin digitale lomme(bok).

Klimakutt og digitalisering

De neste tiårene kommer til å bli preget av klimakutt og digitalisering. Kraftsektoren er en av de store mulighetene. Både for klimakutt, men også for grønn omstilling og ny verdiskaping. Vi kan gå i front – eller fortsette som nå med «viktig at Norge ikke blir hengende for langt etter», som statsråd Freiberg også sa på Statnetts høstkonferanse – relatert til det som skjer med reguleringen av EUs energimarked.

Norge kan bli helt elektrisk. Det hjelper klimaet bittelitt. Hvis Norden blir helt elektrisk, hjelper det Europa noe. Og verden litt. For da viser vi virkelig vei – til store, mulige kutt på andre kontinenter.
Men det koster. Bare i Norge sier altså NVE og Statnett at vi må investere 140 milliarder kroner i oppgradering av den elektriske infrastrukturen. Vi er både lengst framme og lengst bak – på samme tid. Det er bare Norge og Albania i Europa som fortsatt har en stor andel IT-nett med enfase og 230 volts spenning i husholdningene, mens Europa for øvrig er på trefase og 400 volt.

I tillegg til å ta igjen et stort etterslep i distribusjonsnettet, skal vi fase inn mer fornybar strøm. Særlig sol, hvor mye også skal ut på nettet fra et kraftig økende antall småsolprodusenter. Meg selv inkludert. Om ikke dette er nok, bør vi også investere i mer grønn industribygging. Særlig nordover i Norge ligger det eventyrlige muligheter.

Effektivisere der vi kan, investere der vi må

Vi kommer ikke unna at vi må effektivisere der vi kan, for å få rom til å investere der vi må. Norske aktører som eSmart og XTN viser digital analysekapasitet og skisser til digital infrastruktur i kraftsektoren som gjør at vi politikere plikter å ta opp i oss de nye omgivelsene og endringene vi står foran. I lys av dette, er jeg helt sikker på at en felles aktør med 25 millioner innbyggere står bedre rustet enn en aktør med 5 millioner innbyggere.

Nordsjøen og Storbritannia blir fortsatt svært viktig for Norge. Kanskje enda viktigere enn nå, etter Brexit. Men Norden, og særlig Nordkalotten, blir også viktig. Sverige og Finland er svært gode på trebearbeiding, biomasse og produksjon av biodrivstoff. Malmutvinning og stålproduksjon står også sentralt og vil gjøre det i lang tid framover. Hydrogen kan være like aktuelt som energikilde for mye av framtidas grønne industri i denne regionen som elkraft.

Sterkere sammen i Norden

Hydrogen kan fraktes både på skip og i rør. Fra produksjon nord i Norge, kan hydrogen finne et stort industrielt marked i våre nære omgivelser. Strategisk sett, både industrielt og sikkerhetspolitisk, mener jeg det er viktig for Norge å tenke både Nordsjøen og nord i Norden. Om 10 eller 20 år kan derfor et hydrogen-nett på tvers mellom nord i Norge, Sverige og Finland være det vi skal bruke et felles nordisk «Statnett» til. Så vel som å bygge kabler til kontinentet og «bare» være et grønt batteri.

Et felles Nordnett vil kunne spille en avgjørende rolle i effektivisering, digitalisering, klimakutt og grønn industribygging. Våre ulike energikilder skal finne sammen, forenes, foredles og fordeles mest mulig effektivt. Vi er sterkere sammen i Norden og kan være gamechangeren i den grønne omstillingen. Både i Europa, men også i verden.