IEAs «World energy outlook»: En samling argumenter for rask energiomstilling og store utslippskutt

IEAs World Energy Outlook viser at Europa vil være tjent med rask omstilling. Her er IEA-sjef Fatih Birol sammen med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Foto: EU-kommisjonens pressetjeneste.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
2025-utgaven av IEAs World Energy Outlook er ute. I bunnen av denne teksten har jeg samlet noen av grafene jeg mener er viktige, men det er mange deler av denne store rapporten jeg ikke er innom.
Energi og Klima kommer helt sikkert til å dykke ned i flere detaljer etter hvert.
IEA har gjort noen endringer med sin flaggskiprapport i år, for å imøtekomme ønsker fra USA. Det såkalte Current Policies Scenario (CPS) er med igjen, etter å ha vært ute noen år. Dette scenarioet er en fremskriving av gjeldende politikk, uten at den skjerpes. Det har for eksempel lav takt i innfasing av fornybar energi og elbiler – og ergo høyere forbruk av kull, olje og gass.
I Current Policies Scenario faller ikke CO₂-utslippene frem til 2050, og dette gir en utvikling som leder mot en oppvarming på 2,9 grader mot slutten av århundret.
Samtidig er dette en oppskrift for svært høye olje- og gasspriser, dermed en svært tung belastning for alle land som importerer fossil energi og for alle forbrukere som ikke omstiller seg til mer effektive teknologier, basert på elektrisitet og ikke på olje.
Det er en slik utvikling USA ser seg tjent med.
Hvis verden går etter dette sporet, så vil oljeland og oljeselskaper tjene godt, mens klimaendringene øker i alvor og fossilimporterende land blir sittende fast i en klemme der de sender enorme beløp til USA, Saudi-Arabia, Russland – og mindre oljeland som Norge.
Fordi etterspørselen ikke går ned, trengs det store investeringer også i nye og kostbare fossile ressurser. Dette driver kostnadene opp, og dermed også verdien i eksisterende og billigere produksjon.
Stated Policies Scenario (STEPS) legger til grunn at eksisterende politikk skjerpes noe, og at nye teknologier innfases raskere. Ergo blir det bygd mer fornybar energi, elektrifiseringen skjer raskere. I STEPS faller utslippene noe mot 2050, og oppvarmingen vil ha nådd 2,5 grader mot slutten av århundret.
Her skjer utbyggingen av fornybar energi raskere, det trengs noe mindre olje og gass. Verden passerer en topp i det globale oljeforbruket om noen få år.
Derfor blir prisene også lavere, men de går ikke dramatisk ned.
Rapporten viser tydelig at importerende regioner, som EU, vil være sterkt tjent med en rask omstilling vekk fra fossil energi. Da synker importregningen, sammen med utslippene.
IEA har også i år med Net Zero Emissions by 2050 Scenario (NZE), men konstaterer at det er umulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader. Den terskelen passeres rundt 2030 og når en peak på 1,65 grader rundt 2050, men når Parisavtalens mål om å holde oppvarmingen «godt under» 2 grader mot slutten av århundret gjennom betydelig fangst av CO₂ fra atmosfæren. Ved slike tiltak kan oppvarmingen falle tilbake til 1,5 grader i år 2100.
Det viktigste grepet i NZE er svært sterk økning i investeringene i fornybar energi og elektrifisering av sluttbruk, som transport og oppvarming. Mens investeringene er 3300 milliarder dollar i dag, må de opp til 4800 milliarder dollar i neste tiår. Dette spares inn ved at drivstoffkostnadene går ned, både fordi elektrisk drevet utstyr er mer effektivt, og fordi prisen på den gjenværende fossile energien er mye lavere enn i scenarioer med høyere etterspørsel. For land som importerer fossil energi, kuttes regningen med omkring to tredeler. Husholdningene som gjennomfører dette skiftet, kommer også godt ut, og samfunnet sparer store summer på grunn av lavere lokal forurensning og dermed færre helseskader.
Å få til negative utslipp i stor skala, altså karbonfjerning fra luft eller ved bioenergi med karbonfangst, er imidlertid svært kostbart og uprøvd i industriell skala.
NZE forutsetter et svært bratt fall i utslippene, og det er spørsmål om det er mulig å få til så raske utslippskutt. Men overgangen i energisektoren, med mer fornybar energi og kjernekraft, sammen med raskere innfasing av elektrisk transport og for eksempel varmepumper, bør være fullt innenfor rekkevidde.
Jo raskere verden går i den retningen, jo lavere blir utslippene og dermed klimaendringene, og jo mindre penger må investeres i fossil energi for å sikre energitjenestene en voksende befolkning trenger.
Motsatt vil en fremtid med fortsatt høye utslipp gi større klimaendringer, fortsatt stor etterspørsel etter fossil energi, og dermed høy lønnsomhet på den fossile siden av likningen.















