1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Andreas Halse
Andreas Halse
Gründer av batterifirmaet Battja. Har vært leder av finansutvalget i Oslo bystyre, gruppeleder og miljøpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Utdannet økonom med mastergrad i innovasjonsstudier.
Publisert 8. juli 2025
Sist oppdatert 7.8.2025, 09:57
Kommentar

Harde slag mot fornybar energi i USA

Donald Trump kunne feire nasjonaldagen 4. juli med å signere den store budsjettpakka som lenge har blitt diskutert i Kongressen. One Big, Beautiful Bill Act (OBBA) ble et veldig hardt slag for fornybar energi i USA.

En mann i dress og rosa slips peker rett mot kameraet mens han står blant en gruppe mennesker.

Donald Trump retter et hardt slag mot fornybar energi. Så godt som alle ordninger som fremmer fornybar energi i USA, blir nå borte. (Foto: Leah Millis, NTB/Reuters)

Publisert 8. juli 2025
Sist oppdatert 7.8.2025, 09:57
Andreas Halse
Andreas Halse
Gründer av batterifirmaet Battja. Har vært leder av finansutvalget i Oslo bystyre, gruppeleder og miljøpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Utdannet økonom med mastergrad i innovasjonsstudier.

Etter at Joe Biden fikk vedtatt Inflation Reduction Act med massive satsninger på grønne tiltak med et marginalt flertall i Kongressen, har det vært klart at Trump og hans republikanske kolleger har lett etter en anledning til å kutte i mange av støtteordningene og reglene som da ble innført. Sjansen kom med One Big, Beautiful Bill.

One Big Beautiful Bill Act fjerner alle skatteinsentiver for nye fornybarprosjekter for prosjekter som starter bygging etter 2025. Prosjekter som starter bygging i 2026 eller 2027, kan få noen skattefordeler, forutsatt at de ikke inneholder noen kinesiske materialer. Med tanke på kinesernes dominans i området er det forutsetninger som er særs krevende å nå.

De siste årene har nær all ny kraftproduksjon i USA kommet fra fornybare kilder. I 2024 sto for eksempel fornybar energi for 93 prosent av all ny kapasitet i det amerikanske markedet. Bare i løpet av det ene året ble det bygd ut 50 prosent mer kapasitet til å produsere strøm fra fornybar energi enn Norge har totalt. Fram til Trumps nye skattepakke har alle framskrivninger vist at denne trenden ville fortsette.

Tøffe konsekvenser

Det som nå står i umiddelbar fare, er nær 600 prosjekter med sol, vind og batterier. Politico har gått gjennom listen over planlagte prosjekter som nå mister tilgangen til skatteinsentiver. Totalt er det snakk om utbygging av 156 GW de neste par årene som direkte rammes av de nye skattereglene.

Professor Jesse Jenkins ved Princeton University og teamet hans har gått dypere inn i beregningene av hva budsjettpakka betyr. I sin analyse kommer de blant annet fram til at pakka:

  • Øker de årlige energikostnadene for amerikanske bedrifter og husholdninger med 28 milliarder dollar fram mot 2030, og med 50 milliarder i 2035.
  • Investeringene i ny energi reduseres med om lag 500 milliarder dollar fram mot 2035.
  • Total reduksjon i ny kapasitet fram mot 2035 med 140 GW solkraft og 160 GW vindkraft.
  • Produksjonen fra fornybar energi vil være ca. 820 TWh lavere i 2035 enn med de tidligere reglene. Dette er mer enn den samlede produksjonen fra kjernekraft eller kull i USA.
  • Utslippene av CO₂ anslås til å bli 470 millioner tonn høyere i 2035.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse analysene handler bare om konsekvensene for elektrisitetsproduksjonen av One Big Beautiful Bill Act. Alle endringer Trump kan, eller allerede har gjennomført, med presidentordrer, kommer i tillegg til effektene av denne budsjettpakka.

En rekke andre støtteordninger forsvinner også. Det gjelder for eksempel skattefradrag for innkjøp av elbil, som forsvinner allerede 30. september. For boligeiere forsvinner alle skattefradrag knyttet til energieffektivisering, solceller og hjemmebatterier i løpet av året.

Kjernekraft og den nye yndlingen geotermisk energi blir også rammet. De mister tilgangen til raskere avskrivninger, noe som forverrer økonomien i starten av prosjektene. Det er også betydelige kutt i støtteprogrammene under Department of Energy, og prosjektene rammes av innstramninger i kravene til når de må være i gang for å utløse skatteinsentiver. Særlig nye kjernekraftprosjekter kan rammes av dette, mens utvidelser av eksisterende anlegg fortsatt har muligheter.

Det aller verste forslaget for sol og vind overlevde ikke sluttbehandlingen i Senatet. Fredagen før den endelige behandlingen kom lovforslaget til OBBA ut av budsjettkomiteen i Senatet, med et overraskende forslag om en særskatt på all ny kraftproduksjon fra vind- og solkraftverk. Raske analyser viste at det alene ville øke kostnadene med 10-20 prosent for disse prosjektene, noe som førte til frenetisk lobbyvirksomhet. Særskatten forsvant ut igjen rett før avstemningen i senatet tirsdag formiddag, men de andre kuttforslagene har fått overleve.

Nye fossilsubsidier og unntak for bioetanol

Våre støttespillere

Mens fornybarbransjen frykter konsekvensene, kan oljeindustrien se framtida lysere i møte. Senatsrepulikanerne foreslår en skattelette på ca 18 milliarder dollar til industrien, fordelt på insentiver for økt utvinningsgrad (enhanced oil recovery), fritak for minimumsbeskatning for oljeboringsselskaper og sterkere subsidier til selskaper som driver rørledninger. Dette kommer på toppen av at republikanerne i Representantenes Hus allerede har vedtatt en forsterket leterefusjonsordning verdt 37 milliarder dollar over fem år. Kullet er heller ikke glemt. Metallurgisk kull som brukes til stålproduksjon, får også en egen subsidieordning.

Det er én form for fornybar energi som har sluppet unna den republikanske øksa. Bioetanol produsert fra maisavlingene i det amerikanske Midtvesten har ikke bare fått beholde subsidiene. One Big Beautiful Bill Act slår eksplisitt fast at livsløpsanalyser av denne bioenergien ikke kan ta hensyn til den indirekte effekten av bruken av landjorda, ifølge Michael Grunwald. Dette betyr at man ikke skal vurdere om støtte til maisdyrking til bioetanol har negative konsekvenser for natur eller utslipp andre steder, når alternative landområder må brukes til dyrking av ordinære avlinger til mat og dyrefôr.

Gale analyser og sterke reaksjoner

Opprinnelig kom det som en overraskelse for mange da det republikanske flertallet i Representantenes Hus gikk så hardt til verks mot fornybar energi for en drøy måned siden. Den konvensjonelle politiske visdommen har vært at politikere, særlig i land med enmannskretser som USA, stemmer i tråd med de økonomiske interessene til hjemdistriktene sine. Den visdommen, koblet med at skatteinsentivene til fornybar energi i veldig stor grad har gått til republikanske distrikter, hadde ført til at få politiske analytikere så for seg de dramatiske endringene som nå har blitt vedtatt. Troen var sterk på at mange nok representanter ville se den økonomiske, og dermed politiske, egeninteressen ved å beholde de omfattende insentivordningene.

Men slik gikk det ikke. Donald Trump går hardhendt til verks – og har støtte fra det republikanske partiet.

ANNONSE
Bluesky

Les også

To menn i dress, den ene vinkende, står utendørs mens folk i forgrunnen holder opp gule og røde blomsterbuketter.

Kina skuffer, men rykker fra

Denne ukens fem utvalgte: Kinas klimamål skuffer, Sverige bommer helt på sine, Brasil tar initiativ, kloden er i dårlig form og klimatilpasset sopp blir farligere for helsen.

26. september 2025
Les mer
To personer i formelle antrekk håndhilser på hverandre ved et bord foran to amerikanske flagg.

EU klemt mellom Russland og USA: Mer fornybar energi eneste vei til uavhengighet

Donald Trump vil styre verden gjennom hegemoni innen fossil energi. For Europa går veien til bedre energisikkerhet og energiuavhengighet gjennom mer fornybar energi og en energitransisjon som folk flest er tjent med.

25. september 2025
Les mer

Ny kunnskap om norsk gasseksport? Nei takk!

I ein debatt i Dagsnytt 18 på NRK denne uken viste statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) null interesse for ny forsking om norsk gasseksport. Det er lettare å klamre seg til innøvde talepunkt.

4. september 2025
Les mer

FNs klimapanel: Disse norske forskerne blir hovedforfattere

12 forskere fra norske institusjoner er valgt til hovedforfattere på neste store rapport fra FNs klimapanel. Trump vil trekke USA ut, men allianse av universiteter sørger for fortsatt amerikansk deltakelse.

25. august 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket