Statoil legger til grunn at klimautslippene vil øke vesentlig mer enn FNs togradersmål krever – og tror hverken på fornybar energi eller karbonfangst. Statoil er med andre ord et helt alminnelig oljeselskap.

Foran stortingsvalget i 2013 trengs en bred samfunnsdebatt om Statoil. Det handler om klima, det handler om selskapets rolle i den europeiske energiomstillingen – og det handler om hvordan staten som majoritetsaksjonær kan bidra til at selskapets ressurser og kompetanse gir størst mulig avkastning i et langt tidsperspektiv.

Fremmer egne interesser

Statoil la nylig frem sin fremtidsanalyse – kalt «Energy Perspectives». Der legges det til grunn at det globale energiforbruket vil utvikle seg på en måte som gjør det helt umulig å begrense den globale oppvarmingen til to grader – slik det internasjonale samfunnets konsensus om klimatrusselen bygger på.

Statoil er ikke alene om å ha et slikt syn på fremtiden. De fleste store oljeselskapene legger frem analyser med omtrent samme fremtidsbilde, enten det er Exxon Mobile eller BP som er avsenderen. Det er ingen grunn til å anklage disse selskapene for at de fremmer sine interesser. Deres kjernevirksomhet trues av energiomstillingen som vil følge av skjerpet klimapolitikk og en rask overgang fra fossil til fornybar energi. Derfor bruker de krefter på å motvirke at omstillingen skyter fart.

Tviler på karbonfangst

Fra utsiden ser det ut til at Statoil har bestemt seg for å operere i tråd med fremtidsbildet som selskapets egne analytikere presenterer. Statoils interne tenketank tror ikke Europa vil legge om sin energiforsyning i fornybar retning, selv om Brussel, London, Berlin – og ikke minst den nye danske regjeringen – er ganske tydelige på hvor veien går.

Statoils analytikere tror heller ikke at karbonfangst vil spille noen rolle på lenge, og da blir det vel så som så med innsatsen på Mongstad. Hvorfor skal man legge ressurser i noe man ikke tror på?

Forsinket vindkraft

Innen fornybarfeltet kan det se ut som om Statoil forbereder en utmarsj – begrunnet i en uttalt forventning om at europeiske politikere ikke vil ta seg råd til dette likevel, når de bare får tenkt seg om.

Statoil prøver seg på offshore vindkraft sammen med Statkraft på britiske Sheringham Shoal, men overskridelsene og forsinkelsene er store. Når selskapet blir spurt om å være med videre gjennom den planlagte gigantsatsingen på Doggerbanken, kan konklusjonen fort bli negativ.

Symbolsk fornybarsatsing

Sett fra oljeselskapenes ståsted er det logisk å «snakke ned» fornybar energi mens man samtidig har en liten fot innenfor for å følge med. Det gjør seg også med noen bilder av vindmøller på hjemmesiden når man skal rekruttere unge akademikere. Å gjøre noe som monner, sånn som vindkraftutbyggingen på Doggerbanken, kan derimot fort bli et problem.