Noe av det mest løfterike, men samtidig mest diffuse, som kom ut av budsjettenigheten på rødgrønn side, var Omstillingskommisjonen.

Kampen om å tolke kommisjonens betydning er i full gang: MDG snakker om Omstillingskommisjonen som et «paradigmeskifte» og sier at den skal «skrive det siste kapittelet i norsk oljehistorie» – mens Offshore Norge kaller kommisjonen «et konstruktivt bidrag til å videreutvikle sokkelen».

Alt skal i alle fall ikke bli som før. Når man skal omstille seg og starte med noe nytt, må man slutte med noe gammelt.

Mindre olje – mer fornybar

I selve mandatet står det at Omstillingskommisjonen skal «vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne». Utgangspunktet er «avtakende olje- og gassproduksjon» i Norge, og «en økende fornybarandel i Europa på bekostning av fossil energibruk».

Omstillingen skal være «i tråd med Norges klimaforpliktelser». Hvilke forpliktelser er så det?

Norges klimaforpliktelser

Som Dag og Tid skrev 5. desember, er klimaloven fra 2017 blant Norges klimaforpliktelser – og dersom man skal ta klimaloven på alvor, «er det på høg tid å planlegge sluttfasen på sokkelen».

Klimaloven sier at Norge skal kutte utslippene med 90-95 prosent til 2050, og da trengs det en innstramming i olje- og gassvirksomheten. Det er neppe nok med det ventede fallet i utvinning – som myndigheter og bransje uansett prøver å motvirke.

I tillegg ligger det en formell forpliktelse i klimamålet som Norge har sendt inn til FN, som en del av oppfølgingen av Parisavtalen. Der har vi lovet å kutte utslippene med 70-75 prosent til 2035.

Norge har også en mer overordnet forpliktelse knyttet til Parisavtalen. Alle land som er part i Parisavtalen, er forpliktet til å bidra til å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Den internasjonale domstolen i Haag har slått fast at det er 1,5 grader som er hovedmålet verden skal jobbe for. 

Paris-vennlig olje?

Sokkeldirektoratet, Ap og Høyre har alle gitt uttrykk for at Norge kan lete etter mye mer olje og gass uten at det går utover Parisavtalens mål. En ny rapport viser at dette er en problematisk påstand som det er knyttet stor usikkerhet til.

Seniorforskerne Ida Sognnæs og Glen Peters fra CICERO har vurdert globale scenarier og faktisk utvikling, og konkluderer med at norsk petroleumsvirksomhet kanskje kan være i tråd med Parisavtalen om utvinningen faller veldig bratt, slik tilfellet er i Sokkeldirektoratets laveste scenario for sokkelen.

De andre scenariene, som ligner med på det myndighetene og oljebransjen jobber for, er mest sannsynlig ikke i tråd med Parisavtalen.

En omstilling i tråd med Norges klimaforpliktelser kan dermed bety at fallet på norsk sokkel må få gå sin gang – og at det strammes kraftig inn på videre oljeleting.

__

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Dag og Tid.