I høst startet arbeidet med den 26. konsesjonsrunden opp, etter at Sp, Frp og H presset runden gjennom i valgkampen. Runden hadde ligget på is siden 2021, takket være SVs gjennomslag i budsjettforhandlinger med Ap og Sp.

Sokkeldirektoratet har foreslått 262 blokker i Barentshavet, 67 i Norskehavet og 59 Nordsjøen til oljeselskapene. Selskapene fikk frist til 1. oktober med å nominere blokker de var interessert i. Nå vurderer direktoratet hvilke blokker som faktisk bør tilbys oljeselskapene, før Regjeringen til slutt skal gjøre valget.

Hvis prosessen noensinne kommer så langt.

En kamp i budsjettforhandlingene

I midten av november starter forhandlingene om statsbudsjettet for 2026. For at Ap-regjeringen skal få flertall for sitt budsjett, må Ap gi småpartiene Rødt, SV, MDG og Sp flere politiske gjennomslag.

Letepolitikk er et av temaene som ligger på bordet. Mens Ap og Sp vil fortsette å lete etter mer olje og gass, står Rødt, SV og MDG sammen om å ville stanse all videre leting.

Mye taler for at miljøpartiene kan få gjennomslag for å stanse den ene ordningen for leting.

Umodne og modne områder

Det finnes to typer konsesjonsrunder for utdeling av leteareal på sokkelen: Vi har de tradisjonelle, nummererte rundene der det deles ut blokker i åpnede, men umodne områder.

I tillegg har vi ordningen med «tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). TFO ble satt i gang i 2003 for å øke aktiviteten i de såkalt modne områdene, der det allerede var infrastruktur. Med tida har ordningen est voldsomt ut, og nå er også store områder uten infrastruktur blitt en del av TFO.

Å plukke ut blokker som er langt unna eksisterende infrastruktur, eller i viktige naturområder, bør derfor være et mål for miljøpartiene. Men i budsjettforhandlingene ser 26. konsesjonsrunde ut til å være blant de mest håndgripelige temaene.

8 av 10 blokker særlig sårbare

Klimahensyn har stått sentralt i debatten om 26. konsesjonsrunde så langt. Det må kuttes i all fossil energi om klimaendringene skal bremses.

Men også naturhensyn kan veie tungt i forhandlingene mellom de rødgrønne partiene. Flertallet av blokkene som Sokkeldirektoratet presenterte i høst, ligger i såkalte «særlig verdifulle og sårbare områder» (SVO). Dette er områder som har spesielt stor betydning for biologisk mangfold og biologisk produksjon i havet.

Det er ikke direkte forbudt å drive næringsaktivtet i SVO-er, men kategoriseringen «signalisererer viktigheten av å vise særlig aktsomhet og at aktivitet skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold».

De aller fleste foreslåtte blokkene i den 26. runden ligger i Barentshavet, og der er det ekstra værhardt og utfordrende å drive olje- og gassvirksomhet. Og i nettopp Barentshavet ligger hele 8 av 10 blokker i særlig verdifulle og sårbare områder.

Vernede områder

Noen av blokkene som er lagt fram så langt, befinner seg også i områder som er vernet. På Jærkysten er det ikke tillatt med kiting eller surfing, men Sokkeldirektoratet har likevel tatt med blokker derfra. Det har naturlig nok skapt sterke reaksjoner.

Dette viser nok at Sokkeldirektoratet har rasket med seg nærmest alt areal som var teoretisk mulig å presentere i en 26. runde. Kan det ha vært et poeng å «blåse opp» runden og få den til å virke viktigere og større enn den faktisk er?

For utgangspunktet var at det var få og små arealer som var aktuelle for den 26. konsesjonsrunden. Det påpekte også energiminister Terje Aasland, dengang han argumenterte mot å sette i gang en 26. konsesjonsrunde.

Ap kan trygt gi seg

For i mai forsvarte nemlig Aasland enigheten med SV om å droppe 26. konsesjonsrunde ut 2025. Da sa han også «at Norge er en stabil og langsiktig leverandør av energi til Europa, er ikke avhengig av de nummererte rundene, per dato».

Her kan det være verdt å minne om at det også var en kamp på Aps forrige landsmøte, om man skulle stanse helt med leting i områder uten infrastruktur, og da særlig i Barentshavet. Vestland Ap, Oslo Ap, Akershus Ap og AUF hadde alle vedtatt formuleringer om at letevirksomheten må begrenses til modne områder. De siste årene har også store deler av fagbevegelsen jobbet for å stramme inn på letingen.

Dessuten har 64 prosent av Ap-velgerne sagt at de ønsker å redusere letingen etter olje og gass. Om 26. konsesjonsrunde skulle ryke, vil det være flere glade enn misfornøyde Ap-velgere der ute. 

Sp kan ta det med ro

Da Sp kjempet for en 26. konsesjonsrunde i valgkampen, handlet det i stor om å konkurrere med Frp om velgere. Men i realiteten forstår nok også Sp at den 26. runden ikke er avgjørende for oljebransjen.

I den 24. og 25. runden ble det ikke gjort et eneste funn. Selskapene er først og fremst interessert i TFO. Det er der funnene gjøres, og der kan også aktiviteten komme raskere i gang, siden infrastrukturen eksisterer.

Da Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum var finansminister og ga fra seg den 26. runden i forhandlinger med SV i 2022, tok han det med stor ro. Han pekte på at det i praksis vil være «helt stabile og gode rammevilkår for norsk olje- og gassindustri».

26. konsesjonsrunde er med andre ord neppe en sak Vedum og Sp vil kjempe intenst for.

Kan parkeres for godt

Sokkeldirektoratet opplyser at det er færre selskaper som har nominert areal i denne runden, sammenlignet med tidligere runder. Det kan ifølge direktoratet skyldes at det generelt er færre rettighetshavere på sokkelen og mindre areal tilgjengelig.

Men det kan kanskje også skyldes at oljebransjen ikke har samme tro på Barentshavet som Sokkeldirektoratet har. Så langt har letingen i Barentshavet vært en skuffelse. Og når det gjelder blokkene som grenser mot Russland i øst, kan det være flere grunner til å trekke seg unna.

Den 26. konsesjonsrunden er ikke så viktig som Frp, Høyre og enkelte i oljebransjen vil ha det til. Hvis runden blir stoppet, vil de helt sikkert rope opp om at det er en håpløs situasjon for oljebransjen og at Russland vil få mer makt. Men vit at det i stor grad vil være et spill for galleriet.

Den viktigste grunnen til at det vil smerte opposisjonen å se 26. konsesjonsrunde parkert, er at miljøpartiene vil vise at de har makt i norsk politikk – og at det faktisk er mulig å stramme inn på oljeletingen.