Takket være den ene stemmen til Christian Tybring-Gjedde – som er uavhengig representant etter at han ble kastet ut av Frp i fjor – ble det denne uka flertall på Stortinget for en ny konsesjonsrunde på norsk sokkel.

Den konkrete formuleringen som fikk flertall, var skrevet av Senterpartiet, og lød slik: «Stortinget ber regjeringa setje i verk førebuande arbeid for 26. konsesjonsrunde med sikte på ei mogleg utlysing av runden tidleg i 2026».

Sp, H og Frp argumenterte alle med at norsk gass må inn og erstatte russisk gass i Europa. Men Europas behov er størst nå og i de nærmeste årene. Hvis det skulle bli en ny konsesjonsrunde i 2026, og hvis det gjøres funn som skal utbygges, så vil det gi nye gassleveranser først fra 2035-2040.

Konsesjonsrunden ligger på is

Konsesjonsrundene er utdelinger av letetillatelser, og senere eventuelt utvinningstillatelser, på sokkelen. Så langt har det vært 25 slike nummererte runder, og de har tradisjonelt vært lyst ut annethvert år.

SV fikk gjennomslag for å stanse den 26. runden i budsjettforhandlingene i 2021, og fikk senere en avtale med Ap- og Sp-regjeringen om å droppe en ny runde i denne stortingsperioden, altså fram til valget i september.

Det var opprinnelig Høyre-politikere som la fram et forslag om å sette i gang den 26. runden, men deres forslag var å utlyse runden allerede våren 2025. Det var uaktuelt både fordi det tar mange måneder å forberede en konsesjonsrunde, og fordi Sp var bundet av avtalen de hadde inngått med SV og Ap.

Med Sp-formuleringen kunne Høyre, Sp og Frp, pluss Tybring-Gjedde, danne flertall – og for alle disse er olje- og gasspolitikken en viktig kampsak før stortingsvalget. Alle tre partiene bruker olje og gass for å prøve å tiltrekke seg oljevennlige velgere som vurderer å stemme Ap.

Få og små arealer

Nå må byråkratene i Energidepartementet sette i gang et samarbeid med Sokkeldirektoratet og oljeselskapene for å finne ut av hvilket areal som kan være aktuelt til en 26. konsesjonsrunde.

Olje- og gassavdelingen i Energidepartementet vil nok kaste seg over oppgaven med liv og lyst, og det samme gjelder Sokkeldirektoratet, som har vært en pådriver for mer leting i Barentshavet.

Men de har ikke så mye areal tilgjengelig. En konsesjonsrunde handler ikke om å åpne helt nye områder på sokkelen, slik noen feilaktig skriver. Konsesjonsrundene deler ut leteareal i allerede åpnede områder.

I stortingsdebatten påpekte energiminister Terje Aasland at det er «få prospektive arealer igjen, i de områdene som er åpnet og tilgjengelig for petroleumsaktivitet». Han sa også at «de områdene som eventuelt kan komme inn i en 26. runde, er veldig små».

TFO-ordningen dekker det meste

Store deler av de åpnede områdene er blitt en del av TFO-ordningen, tildelingen av areal i forhåndsdefinerte områder. TFO-ordningen kom som et tillegg til vanlige konsesjonsrunder i 2003, da det (som nå) lå an til fallende produksjon på sokkelen. Oljebransjen ville ha mer leting, og myndighetene ville sikre seg at lønnsomme ressurser i modne områder ble utvunnet før infrastrukturen ble lagt ned.

Nå er TFO-rundene årlige og det er disse rundene oljeselskapene har vært mest interessert i. Det er i TFO de store funnene er gjort. Aasland kaller TFO for en «bærebjelke i petroleumspolitikken», og viser til at regjeringen gjennom TFO har utlyst rekordstore areal for utvinning på sokkelen.

Blant områdene som ligger utenfor TFO, men som formelt sett er åpnet gjennom forvaltningsplanene, ligger areal i Barentshavet, ved Jan Mayen og deler av arealet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er i stor grad politisk uaktuelle områder.

«Det er viktig at vi ikke setter i gang ny letevirksomhet i sårbare områder», sa SVs Lars Haltbrekken i debatten, og spurte: «For hvor skulle denne letevirksomheten pågått? Oppover mot Nordpolen? Utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja? Eller i Skagerrak?».

Et nytt forhandlingstema?

Arbeiderpartiet stemte mot en ny konsesjonsrunde i Stortinget. Statsråd Aasland viste til budsjettavtalen med SV, og at Ap skal være til å stole på.

Selv om Ap skulle gjøre et godt valg i september, vil partiet fortsatt være avhengig av et grønt parti som SV, og eventuelt også MDG. Det er lite sannsynlig at det blir satt i gang en 26. konsesjonsrunde med et miljøparti ved forhandlingsbordet.

Det samme vil gjelde om Venstre får vippemakt ved en borgerlig regjering. Miljøpartiene kan blokkere hver sin side av streken. Men for den totale klima- og naturpolitikken, vil det være synd om 26. konsesjonsrunde skal komme inn som noe miljøpartiene må bruke forhandlingsmakt på når en regjeringsplattform skal utformes i høst. Det er nok av andre viktige tema å ta tak i.

Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) kan for øvrig ikke lenger sies å ligge på bordet. Ap landet på et nei til petroleumsvirksomhet i LoVeSe i 2019. Høyre landet på et ja til konsekvensutredning på vårens landsmøte, men det er en tydelig splittelse i partiet, og ikke minst stor motstand lokalt i Nord-Norge. Både SV og Venstre ser på LoVeSe som en for lengst vunnet sak.

Pro gass nå – men ikke om mange tiår

Flere av politikerne som stemte mot en ny konsesjonsrunde, viste til at verden har funnet mer olje og gass enn man kan brenne, hvis klimamålene skal nås.

Miljøpolitikerne støtter at Norge leverer så mye olje og gass til Europa som mulig nå i dagens konfliktfylte situasjon, men er imot ny leting etter olje og gass.

For det er grenser for hvor langsiktig petroleumsvirksomhet Norge bør legge opp til. Som Ola Elvestuen (V) sa: «Hovedmarkedet for norsk olje og gass er Europa, som raskt skal redusere sitt forbruk av olje og gass».

Både EU og Storbritannia jobber seriøst og systematisk med en omlegging til fornybar energi og netto null klimagassutslipp i 2050. For Norges del henger disse utsiktene dårlig sammen med å skulle planlegge for en framtidig ny petroleumsproduksjon i Norge som kan strekke seg så langt fram som til 2070 eller 2080.

En endring i Aps petropolitikk?

Energiminister Terje Aasland uttalte noe overraskende «at Norge er en stabil og langsiktig leverandør av energi til Europa, er ikke avhengig av de nummererte rundene, per dato».

Det kan forklares veldig pragmatisk, ved at TFO gir mer enn nok ressurser. Nye nummererte runder vil neppe gi stor uttelling når det er så få og små arealer å tilby, slik situasjonen er i dag. Det må åpnes helt nye områder langt nord i Barentshavet, om dette skal endres.

Samtidig kan energiministerens uttalelse forstås som noe mer, som en reorientering, i tråd med utviklingen av oljepolitikken til Ap. I det nye partiprogrammet står det at «Leteaktiviteten skal pågå der hvor det er åpnet for olje- og gassproduksjon». Rent formelt sett stenger ikke dette for at det kan åpnes helt nye områder på norsk sokkel, men det er et visst stemningsskifte i partiet.

Kanskje energiministeren innerst inne tenker at det ikke lenger vil bli åpnet helt nye områder på norsk sokkel?