Ikke gjør som Frp sier
Karbonlagrene i skogsjorda er en stor X-faktor i klimaregnestykkene, skriver artikkelforfatteren. Her blandingsskog på Grythe-platået på Toten.
Norsk natur har store beregnede opptak av karbon.Fremskrittspartiet foreslår nå å ta disse opptakene inn i de norske klimaregnskapene, slik at opptaket i skog og annen natur skal kunne erstatte kutt av fossile utslipp. Slik vil partiet slippe unna store deler av de norske utslippsforpliktelsene mot 2030.
Hensikten er altså å utsette omstillingen til lavutslippssamfunnet. Rent bortsett fra at dette høyst sannsynlig vil være et tapsprosjekt for AS Norge i den omstillingsprosessen som alle land nå skal gjennom, er det tre veldig gode grunner til å legge vekk dette forslaget så fort som mulig.
1. Klimamålene ryker hvis naturen ikke går i pluss
Den første og største grunnen til å være forsiktig med å trekke fra naturlig opptak i et utslippsregnskap, er faren for at det naturlige opptaket allerede er lagt inn i regnestykkene.
Forklaring følger: Globalt tar naturen hvert år opp over halvparten av de klimagassene vi mennesker slipper ut. Hadde den ikke gjort det, ville de globale klimamålene ha røket for lenge siden. Når klimaforskerne har regnet seg fram til hvor store karbonutslipp vi kan tillate oss om vi skal nå de globale klimamålene, har de lagt til grunn at dette nokså høye naturlige karbonopptaket fortsetter. Det betyr at hvis man skal trekke fra effekten av naturlig karbonlagring i et utslippsregnskap, risikerer man å telle det samme naturlige opptaket to ganger. Hvis vi skal utligne fortsatte fossile utslipp, kan vi ikke telle med det naturlige opptaket som allerede er lagt inn i beregningene. Det vil altså ikke være nok at det naturlige opptaket går i pluss: Det må gå mer i pluss enn det ville gjort om naturen fikk holde på i fred.
2. Beregningene av karbonopptak i naturen er usikre
For det andre er det stor usikkerhet rundt hvor mye karbon naturen egentlig tar opp. Mange av naturtypene finnes det ingen statistikk for i det hele tatt. Det betyr ikke at de ikke er viktige. På de ti tusen årene som har gått siden siste istid har vegetasjonen bygd opp det vi nå har av jordsmonn. Det har den gjort gjennom å ta opp karbon fra lufta og lagre den under bakken. Dette er karbonfangst og -lagring i stor stil. Men det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om hvor mye karbon som lagres i de ulike naturtypene, og hvilke faktorer som påvirker opptak og lagring.
Også i de naturtypene vi vet mest om, er det stor usikkerhet. For skogens del er for eksempel karbonlagrene i skogsjorda en stor X-faktor i regnestykkene. Karbonlageret i skogsjorda er i dag tre-fire ganger større enn karbonlageret i stående skog. Men forskere advarer om at skog som er intensivt drevet enn skog nærmere en naturtilstand. Kanskje ned mot halvparten så mye. Blant annet viser forskerne til den rollen mykorrhiza-soppene spiller i skogen: I en frisk skog pumper trærne karbon ned i bakken til soppene. Forskning tyder på at driftsmetoder som flatehogst og særlig markberedning kan svekke denne funksjonen eller sette den ut av spill, i hvert fall for en periode.
