I desember 2015 ble en ny klimaavtale vedtatt i Paris. Grunnlaget for Paris-avtalen er at landene selv bestemmer hvor store utslippsreduksjoner de skal bidra med. Denne nedenfra og opp-tilnærmingen i klimaforhandlingene var noe nytt.

Historisk ansvar

Tidligere forsøk på avtaler var basert på en ovenfra og ned-tilnærming, der globale utslippsreduksjoner skulle fordeles mellom landene. I 1997 foreslo Brasil at mål for utslippsreduksjoner skulle være basert på det enkeltes land bidrag til økning i global middeltemperatur, og i årene som fulgte var det en rekke studier som forsøkte å beregne historisk ansvar for klimaendringer.

Historisk ansvar for klimaendringer er fortsatt et aktuelt spørsmål, men med Paris-avtalen i et nytt lys: Landene kan selv begrunne hvorfor deres utslippsreduksjoner er rettferdige og ambisiøse, og historisk ansvar kan være en del av denne begrunnelsen.

Hvordan beregne?

Men hvordan beregner man historisk ansvar for klimaendringer? I en ny studie fra CICERO publisert i Environmental Research Letters vurderes en rekke ulike perspektiver for hvordan man beregner lands bidrag til global oppvarming. Studien viser at det ikke finnes ett fasitsvar på spørsmålet om hvor mye hvert land har bidratt til global oppvarming. Bidragene og rangeringene mellom land er avhengig av hvilke verdivalg man gjør når man utfører beregningene. Studien har spesielt sett på følgende seks valg:

1. Over hvilken tidsperiode skal man gjøre beregninger, hvilke startår skal velges? Skal utslipp fra og med den industrielle revolusjonen inkluderes i beregningene? Da var man ikke klar over klimaproblemet, men samtidig har de tidlig industrialiserte landene nytt godt av den tidlige økonomiske veksten. Eller skal beregningene for lands bidrag til global oppvarming bare inkludere utslipp etter 1990, da klimaproblemet for alvor kom på den internasjonale dagsorden?
2. Når skal perioden slutte, hvilket evalueringsår skal velges? Oftest inkluderes utslipp frem til i dag i beregningene, og hvor mye hvert land har bidratt til global oppvarming per dags dato beregnes. Historiske utslipp vil bidra til oppvarming også i fremtiden. Bidrag til global oppvarming i for eksempel 2100 kan også være et utgangspunkt for ansvarsfordeling.

1. .
   
   Figur: Hvordan land og regioners andel av global oppvarming endrer seg ut ifra hvilke klimakomponenter som inkluderes i beregningene. Beregningene her er for endringer i global middeltemperatur og inkluderer utslipp som foregår innenfor landegrensene over perioden 1850 til 2012. For andre tidsperioder, indikatorer og andre måter å allokere utslipp til land vil disse tallene endres.
2. Hvilke utslippskomponenter skal tas med i beregningene? Det er ikke bare CO₂ fra forbrenning av kull, olje og gass som bidrar til klimaendringer. Utslipp av metan, lystgass og også CO₂-utslipp fra nedhugging av regnskog bidrar til global oppvarming. Inkluderes dette i beregningene, kan det endre de historiske bidragene drastisk for noen land, f.eks. Brasil og Indonesia. Disse langtlevede drivhusgassene var inkludert i Kyoto-avtalen, men det finnes også andre gasser og partikler som påvirker klima. Ikke bare oppvarmende, men også avkjølende komponenter som for eksempel svovelpartikler. Kinas bidrag reduseres betydelig dersom svovel tas med i beregningene. Svovelpartikler har en kort levetid i atmosfæren, så dersom et senere evalueringsår velges, øker Kinas bidrag til global oppvarming igjen.
3. Innbyggertallet i land varierer stort, så ansvarsfordeling kan også beregnes ut ifra utslipp per innbygger.
4. Den vanlige måten å allokere utslipp til land er å registrere utslipp som faktisk foregår innenfor landegrensene. Dette er måten SSB presenterer Norges utslipp. I dette utslippsregnskapet er ikke utslipp knyttet til produksjon i utlandet av for eksempel mobiltelefoner, stål til bruk i bygg og anlegg, risdyrking og så videre medregnet. Tas det hensyn til internasjonal handel i utslippsregnskapet, endres de beregnede bidragene med noen prosentpoeng. Mere drastiske endringer i beregnet bidrag blir det hvis utslipp fordeles på land etter hvor det fossile brennstoffet er utvunnet. Norge som stor oljeeksportør rykker til en plass høyt på listen med dette perspektivet. Hvis beregningene i tillegg gjøres per innbygger, er Norge helt i toppen.
5. Studien beregner lands bidrag til endring i global middeltemperatur. Andre indikatorer, som bidrag til havnivåstigning og endret risiko for ekstreme værhendelser, er aktuelle.

Bidragene vil også endres i fremtiden. Ser vi 25 år tilbake da klimakonvensjonen ble vedtatt, var det de industrialiserte landene som hadde hatt de høyeste CO₂-utslippene på grunn av forbrenning av fossilt brennstoff. Siden den gang har utslippene i utviklingsland, spesielt Kina, økt betydelig. Historisk ansvar i 2016 er betydelig endret i forhold til situasjonen på 1990-tallet.

Studien viser at lands beregnede bidrag til global oppvarming spriker basert på ulike valg. Om land bruker historisk ansvar i begrunnelsen for hvorfor deres utslippsreduksjoner er rettferdige, er det lett å velge det som gir det minste bidraget. Et typisk industrialisert land, med en lang utslippshistorie for fossilt CO₂ og betydelig import av forbruksvarer, vil velge et sent startår, inkludere flere komponenter enn fossilt CO₂ og inkludere utslipp som foregår innenfor landegrensene.

For et typisk utviklingsland, med en kort utslippshistorie, betydelige utslipp av ikke-CO₂ komponenter og billig arbeidskraft som gir netto eksport av forbruksvarer, vil det være hensiktsmessig å velge et tidlig startår, inkludere bare fossile CO₂-utslipp og velge et forbruksbasert perspektiv.

Referanser

Perspective has a strong effect on the calculation of historical contributions to global warming, Environmental Research Letters, Volume 12, Number 2, Ragnhild B. Skeie, Jan Fuglestvedt, Terje Berntsen, Glen P Peters, Robbie Andrew, Myles Allen and Steffen Kallbekken.