Kinas betydning for de globale utslippene av CO₂ er iøynefallende. Kina passerte USA som landet med størst utslipp av CO₂ fra fossil energi og industri i 2006. I 2022 sto Kina for drøyt 30 prosent av utslippene i verden, ifølge en prognose fra forskningsprosjektet Global Carbon Project (se figur).

USA sto for snaut 14 prosent, India snaut 8 prosent og EU om lag 7 prosent av utslippene. Til sammen sørget de fire største utslippslandene/regionene for utslipp på 22 milliarder tonn, 59 prosent av de globale fossile CO₂-utslippene i 2022.

• Les mer: De globale utslippene

Kina

Kinas andel av utslippene har økt dramatisk de siste 30 årene, i takt med landets ekstreme økonomiske vekst.

CO₂-utslippene fra kull, olje, gass og sement i Kina økte med 1,5 prosent i snitt per år i tiåret 2012–21. Utslippene nådde et nytt rekordnivå i 2021. Forbruk av kull i kraftproduksjon og industriprosesser er den viktigste enkeltfaktoren.

Prognosen for 2022 viser imidlertid at Kina hadde en svak nedgang i utslippene på om lag 0,9 prosent til 11,4 milliarder tonn, den første nedgangen siden 2015–16. Stadig nye koronanedstengninger som ledd i statens «no covid»-politikk førte til begrensninger på økonomisk aktivitet.

Utslippene var stabile for kull, ifølge foreløpige data, men falt for olje, gass og sement. Veksten i fornybar energi fortsatte i 2022. Vind- og solkraft utgjorde for første gang over 10 prosent av kraftproduksjonen.

USA

USAs CO₂-utslipp har vist en nedadgående trend siden 2007. I tiåret 2012–21 falt utslippene med 1,1 prosent i snitt per år. En viktig årsak er at kullkraft erstattes med strøm fra gass, sol og vind. I 2021 var utslippene fra kull redusert med 40 prosent sammenlignet med 2012.

I 2022 økte USAs utslipp for andre år på rad, med 1,4 prosent til 5,1 milliarder tonn, viser prognosen fra Global Carbon Project. Utslippene er likevel fortsatt under nivået fra før pandemien (2019). Økningen var særlig stor i utslipp fra gass (rundt 4,7 prosent) på grunn av økt produksjon av strøm fra gasskraftverk. Utslippene fra olje økte med om lag 2 prosent, mye på grunn av at flytrafikken internt i USA tok seg opp igjen etter pandemien.

EU

CO₂-utslippene falt i gjennomsnitt med 1,8 prosent per år i EU i tiåret 2012–21 (tall for 27 medlemsland, uten Storbritannia). Kraftsektoren har bidratt mest til utslippskuttene, med hurtig utfasing av kullkraft.

Utslippene falt med 2,8 prosent i 2022 til 2,7 milliarder tonn. Utviklingen er dominert av følgene av Russlands krig mot Ukraina. Utslippene fra gass falt med 10 prosent. Kullkraftverk ble startet opp igjen for å erstatte bortfallet av gass, og kull-utslippene økte ifølge prognosen med 6,7 prosent. EU hadde i 2022 også problemer med bortfall av kjernekraft og vannkraft, mens sol- og vindkraft ble bygd ut i høyt tempo. Også EUs utslipp er fortsatt under nivået fra 2019.

India

Indias CO₂-utslipp økte svært sterkt i tiåret 2012–21 med over 3 prosent per år i snitt. Økningen i utslipp fra kull har vært spesielt stor.

I 2022 bidro India sterkt til utslippsøkningen globalt: Landets CO₂-utslipp økte med 5,5 prosent til 2,9 milliarder tonn, og var dermed høyere enn EUs for første gang.

Utslippene fra olje økte med 10 prosent, mens kullutslippene gikk opp med 5 prosent. Utslippene fra gass falt om lag 4 prosent.

Eksport og import av utslipp

Utslippstallene i figuren over refererer til territorielle utslipp, altså utslippene som måles i landet selv. Da tar en ikke hensyn til at verdenshandelen medfører eksport og import av utslipp. Mange av varene som produseres Kina, blir brukt i andre land. Da bør vel landet som importerer produktet også ta noe av «ansvaret» for utslippene produksjonen forårsaker?

Forskjellen kommer frem ved å sammenligne territorielle utslipp og forbruks-utslipp – det vil si utslipp fra produkter som blir eksportert fra landet. Figuren over illustrerer differansen. USA, og i enda større grad EU, «sparer» utslipp hjemme gjennom import av varer fra andre land. Kina og India er netto eksportører av utslipp.

Historiske utslipp: Skiftende andeler

Et vanlig argument i internasjonal klimadebatt er at landene som har bidratt mest til utslipp av fossilt CO₂ til atmosfæren, og dermed til global oppvarming, også må ta det største ansvaret for å gjøre noe med problemet. Utviklingsland har fremmet dette synspunktet i klimaforhandlinger.Under klimatoppmøtet COP27 i november 2022 ble spørsmålet om støtte til å takle tap og skade fra klimaendringer for første gang et offisielt punkt i forhandlingene.

I grafen over er globale fossile CO₂-utslipp fordelt på utvalgte land/regioner siden begynnelsen på den industrielle epoken, som er satt til 1850. Tallene er kumulative, dvs. at grafen for et gitt årstall viser landets andel av globale utslipp for alle år frem til da.

Kina er i dag landet i verden som slipper ut klart mest fossilt CO₂. Men bildet blir altså et annet hvis vi, som i grafen over, ser utviklingen siden 1850 under ett. Frem til 2020 var USAs andel av de historiske utslippene 25 prosent, mot 17 prosent for landene som nå utgjør EU og «bare» 14 prosent for Kina. Men Kinas andel har økt raskt siden landets økonomiske vekst og utslipp begynte å ta av på 1980-tallet. Den historiske andelen til Nord-Amerika, Europa og Asia nærmer seg det samme nivået på rundt 30 prosent. Afrika som kontinent har bare bidratt med 3 prosent av historiske utslipp.

Figuren viser andeler, altså ikke det absolutte nivået på utslippene. Og utslippene har med få pauser vokst helt siden 1850, og særlig hurtig siden 1950. Siden de «gamle» industrilandenes utslipp nå faller og deres andel har gått ned, må også relativt nyindustrialiserte land levere utslippskutt for at klimapolitikken skal lykkes.