Lønnsomhet: «Oljeeventyret» i Barentshavet kan la vente på seg
Sokkeldirektoratets anslag for uoppdagede ressurser blir brukt til å danne et lyst fremtidsbilde for norsk petroleumsvirksomhet, spesielt i Barentshavet. Det er ikke tallene særlig godt egnet til.
I motsetning til Sokkeldirektoratet legger Rystad Energy også lønnsomhet til grunn i sine analyser av hva som «er igjen» på norsk sokkel. I Barentshavet er det særlig dyrt å bygge ut. Selv da oljeselskapene kunne fått betydelige subsidier gjennom oljeskattepakken ble ikke et eneste nytt felt besluttet utbygget. Nærmest kom Wisting, Norges største oljefunn uten en utbyggingsplan, men også det prosjektet ble da vurdert til å ha for dårlig lønnsomhet til å bli igangsatt, skriver Tord Lauvland Bjørnevik. Illustrasjonen viser en mulig Wisting-utbygging. Illustrasjon: Asle Haugland / Equinor ASA.
Hvor mye av «oljeeventyret» ligger fortsatt foran oss?
Denne kommentaren er et utdrag fra Norsk klimastiftelses siste rapport: Hvor mye av «oljeeventyret» ligger foran oss? Rapporten ble publisert 3. juli 2024.
«Framtiden er i nord» lyder tittelen til en artikkel på Sokkeldirektoratets hjemmesider, med en henvisning til direktoratets anslag for uoppdagede petroleumsressurser1. Disse viser at over halvparten av uoppdaget olje og gass på norsk sokkel er anslått å ligge i Barentshavet. Høye anslag for uoppdagede ressurser blir også benyttet som begrunnelse av politikere som ønsker å utvide leteaktiviteten i Barentshavet, som for eksempel Energiminister Terje Aasland på fra Barentshavskonferansen i 20232:
«Barentshavet er lillebror nå – men likevel svært viktig for norsk olje- og gassvirksomhet. Vi får stadig flere felt utbygd. Det er store, forventede uoppdagede ressurser.»
Sokkeldirektoratets høye tall for uoppdagede ressurser i Barentshavet viser bare en del av bilde. For det første inkluderer tallene uoppdagede ressurser i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, og som trolig aldri vil bli det. I tillegg tar ikke tallene hensyn til det som kanskje er den viktigste faktoren for om ressurs faktisk vil bli utvunnet: Lønnsomhet.
En sammenlikning av ulike ressursanslag
Det finnes mer finmaskede anslag for hvor mye olje og gass som vil kunne oppdages og ha høy sannsynlighet for å bli utvunnet. Rystad Energy er en av aktørene som utarbeider slike anslag, og de viser litt andre fremtidsutsikter for Barentshavet enn Sokkeldirektoratet og Aasland.
Rystad Energy sitt ressursanslag for Barentshavet er 77 prosent lavere enn Sokkeldirektoratets. Dette er nesten utelukkende på grunn av lavere anslag for uoppdagede ressurser. Sokkeldirektoratets anslag for uoppdagede ressurser er 10 ganger så stort som Rystads.
Litt over halvparten av forskjellen kan trolig tilskrives Sokkeldirektoratets høye tall for Barentshavet nord, hvor åpning for petroleumsvirksomhet ikke er nært forestående. Men Sokkeldirektoratets anslag for Barentshavet sør er også fem ganger høyere enn Rystads samlede ressursanslag for Barentshavet.
En vanskelig «business-case»
Ulikhetene mellom ressursanslagene er ikke like store for de andre havområdene. Faktisk er Rystad Energy anslag for uoppdaget olje og gass i Nordsjøen 20 prosent høyere enn Sokkeldirektoratets anslag. Hva kan forklare så store forskjeller for akkurat Barentshavet?
Som nevnt innledningsvis tar Rystad høyde for at det skal være økonomisk lønnsomt å utvinne ressursene3. Det er høye kostnader forbundet med å utvinne olje og gass i Barentshavet. Store avstander, mye vær, mye natur og lite eksisterende infrastruktur bidrar til å gjøre det vanskeligere å tjene penger på petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Selv da oljeselskapene kunne fått betydelige subsidier gjennom oljeskattepakken ble ikke et eneste nytt felt besluttet utbygget. Nærmest kom Wisting, Norges største oljefunn uten en utbyggingsplan, men også det prosjektet ble da vurdert til å ha for dårlig lønnsomhet til å bli igangsatt.
I og med at Barentshavet er et umodent område for petroleumsvirksomhet kan det også ta lang tid før det blir mulig å realisere nye petroleumsfelt. Et Europa som for alvor har satt i gang energiomstillingen vil ikke nødvendigvis ha bruk for den oljen og gassen som eventuelt skulle bli produsert i Barentshavet om 15–20 år. Det er derfor ikke bare en risiko for høye utbyggingskostnader, men også for lavere inntekter.
Et begrenset ressursanslag bør brukes med omhu
Ingen sitter med så gode data om norsk sokkel som Sokkeldirektoratet. Det er likevel verdt å stille spørsmål om hvordan direktoratets anslag for uoppdagede ressurser brukes i debatten om fremtiden på norsk sokkel. At det finnes store mengder uoppdaget olje og gass på norsk sokkel, betyr ikke at det er hensiktsmessig å hente den opp – selv om beslutningstakerne velger å se bort fra klima og natur. Økonomiens tyngdelover vil gjelde, også for disse ressursene. Til syvende og sist vil ingen velge å utvinne olje og gass som man ikke kan tjene penger på. Og det kan fort være tilfelle for store deler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel – spesielt i Barentshavet.
Ressursanslag fordelt på ressurstype
Fotnoter
Framtiden er i nord – Sokkeldirektoratet (sodir.no) – https://www.sodir.no/aktuelt/nyheter/generelle-nyheter/2019/framtiden-er-i-nord/ ↩︎Barentshavkonferansen 2023 – regjeringen.no – https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/barentshavkonferansen-2023/id2973726/ ↩︎I dette notatet vises det til Rystads anslag for økonomisk utvinnbare ressurser. Rystad Energy har også et alternativscenario hvor de kun vurderer hvilke ressurser som er teknisk mulige å utvinne. Dette estimater viser nesten tilsvarende uoppdagede ressurser som Sokkeldirektoratet. ↩︎