En forutsetning for suksess er at vi spiller på våre fortrinn. Heldigvis er det mye å ta av for norsk maritim næring, særlig når det kommer til utvikling og bruk av grønn teknologi: En tett og tillitsfull dialog mellom myndigheter, næringsliv og arbeidslivsorganisasjonene; en samfunnsstruktur hvor dugnadsånden lever; og solide klynger av maritime bedrifter hvor det er kort avstand mellom ledelse og produksjon, for å nevne noen.
Samtidig må tre overordnede forutsetninger være på plass dersom vi skal greie å møte de utfordringene næringen nå står overfor.
For det første bør vi ha en tydelig visjon om å gjøre Norge til verdens mest effektive og miljøvennlige kystfartsnasjon: Vi kan bruke aktiviteten langs kysten vår til å utvikle ny grønn teknologi, implementere løsninger og fornye en aldrende kystflåte. Dette vil kreve et nasjonalt løft og tett samarbeid mellom aktørene. Fordelene er mange, ikke minst i tider med fallende ordreinngang hos verftene.
Norge vil blant annet kunne:
For det andre må vi raskt posisjonere oss inn i en fremtid som er digital: IKT, digitalisering og grønn teknologi er muliggjørende teknologier – og viktige virkemidler for innovasjon, vekst og omstilling i norsk økonomi. Digitalisering kombinert med inntreden av stadig mer avanserte sensorer, roboter og 3D-printing, vil skape en plattform som kan endre samfunnet og økonomien på en måte som i dag kan være vanskelig å fatte. Om få år vil vi se sensorer på størrelse med en femkroning, med kapasiteten til dagens smarttelefoner.
For maritim næring innebærer dette økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse. Den digitale økonomien vil påvirke alt fra hvordan man driver flåten til regulatoriske prosedyrer, navigasjon, design og bygging, vedlikehold og operasjoner. Økt datakraft, bedre sensorer og smartere kommunikasjons- og visualiseringsløsninger vil skape en mer effektiv næring som utnytter ressursene bedre og er tettere integrert med globale verdikjeder. Blant annet betyr dette at vi vil kunne analysere skipsfunksjoner på en bedre måte, noe som igjen forbedrer både effektivitet og sikkerhet.
For det tredje bør vi forsterke innsatsen på forskning, utvikling og kompetanseheving: Kunnskap gir oss innovasjons- og endringskraft. Vi står utvilsomt overfor flere og større teknologiendringer i maritim bransje de neste 10 årene enn det vi har sett på lenge. Vi må forberede oss på innovasjon utover forbedring av selve skipet. Vi må forstå hvordan skipet og sjøtransport passer inn i en lang verdikjede – og vi må ha fokus på hele spekteret fra teknologiinnovasjon til tjenesteinnovasjon og smart regulering.
For fremtiden består av delingstjenester. Nye konsepter som Uber og Airbnb viser innovasjonskraften i tjenester som effektiviserer ressursbruk. Hva kan maritime næring lære av dette? Hvilke nye muligheter åpner det for?
Vilje og lederskap avgjørende
Norge er i dag verdens sjette største, og en av de mest avanserte, maritime nasjoner med mer enn 1800 norskkontrollerte skip og rigger i aktivitet over hele verden. Den norske maritime klyngen er sterk, komplett og sammensveiset. Næringen har de siste 100 år vist evne til innovasjon og omstilling, og den burde være godt posisjonert til å ta ledertrøyen når en nå skal navigere gjennom krevende farvann.
Utfordringene næringen står overfor må først og fremst løses av næringen selv. Likevel er det noen konkrete grep myndighetene kan ta for å bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser.
Den maritime næringen er derfor forventningsfull til regjeringens nye maritime strategi.* I den nye maritime strategien kan regjeringen legge mye av fundamentet for en fremtidig sterk og bærekraftig maritim næring. Både i forhold til å sikre like rammebetingelser; i forhold til konkrete tiltak som kan bidra til å fremme grønn vekst, og ikke minst – i forhold til å fremme bruk og utvikling av ny teknologi, på nye måter.
Blant annet håper jeg regjeringen vurderer følgende:
Allerede før strategien er lansert ser vi positive tegn som vil styrke maritim næring og sikre aktivitet fremover. Jeg viser her til at Nærings- og fiskeridepartementet nylig åpnet for at GIEK kan garantere for flere nybygg ved norske verft. Det vil gjøre de rundt 25 skipsverftene rundt omkring i landet mer konkurransedyktige, men også legge til rette for norsk leverandørindustri. I et vanskelig marked, der flere norske verft står uten nye bestillinger så langt i år, er dette svært gode nyheter.
Jeg håper vi får se flere modige og tydelige grep fra regjeringen – grep som legger forholdene til rette for at norsk maritim næring kan bidra til det grønne skiftet, sikre verdifull kompetanse og legge grunnlaget for fortsatt verdiskaping og arbeidsplasser i norsk maritim næring.
Verden er i rask endring. For å komme ut i front må vi følge med og vi må ville. Ledelse betyr å sette agenda. Det har vi gode forutsetninger for i Norge.
(Fotnote*: Denne artikkelen ble skrevet ferdig før regjeringen la fram sin maritime strategi 29. mai.)
