Det lukter svidd av satsingen på vindkraft i Norge de siste årene. Utviklingen synes båret frem av tilrettelegging, en rivende teknologisk utvikling og stadig økende lønnsomhet. Det gir resultater.

Kraften som genereres fra vind kan imidlertid ikke sammenlignes med det vi får fra vann. Norge har en normalproduksjon av vannkraft på om lag 130 terawattimer (TWh) i året. Til sammenligning produseres det 3,6 TWh vindkraft årlig. Med andre ord stammer bare noen få prosent av vår samlede kraftproduksjon fra vind. Samtidig er det tverrpolitisk enighet om at det må legges til rette for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge. Spørsmålet er hva dette betyr i praksis.

Hvor skal det bygges ut vind?

På oppdrag fra regjeringen skal Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i løpet av 2018 ferdigstille sin nasjonale ramme for konsesjonsbehandling av vindkraft på land. Som det heter i mandatet fra departementet skal ikke denne styre konsesjonene, men hvor det søkes om konsesjon fremover. Rammen skal dermed ikke anses som en form for overordnet konsesjonsbehandling. Den kommer heller ikke til å bli juridisk bindende. Ifølge NVE skal rammen snarere være et faglig råd om hvor man kan utvikle lønnsom vindkraft. Rammens betydning vil derfor være avhengig av dens innhold, hvor stor vekt man legger på den og hvordan ulike sider vektes når nye konsesjoner behandles.

Rammen tar for seg to hovedelementer: Å finne egnede områder for vindkraftutbygging og skaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkningene av vindkraften.

Rammen tar for seg hele norgeskartet når det vurderes hvor utbygging kan skje og hvilke områder som gir mest vind for pengene. Rammen kan dermed bli et nyttig bidrag for ytterligere utbygging. Ikke bare fordi den er et signal om at vindkraft ønskes, men fordi den synliggjør hvor stort potensialet er.

Signal om mer varsomhet

Føringene fra Olje- og energidepartementet legger imidlertid ikke opp til utbygging for enhver pris. Tvert imot virker det som regjeringen mener at vi må bli mer varsomme. Dette indikeres i den andre delen av mandatet, nemlig å skaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkningene.

Vindkraft er ikke bare en arealintensiv næring som bidrar til å endre landskapet. Den kan også ha virkning på alt fra dyreliv til elektronisk kommunikasjon. Ikke minst kan den føre til store lokale konflikter. Utvikling av vindparker har ved flere anledninger skapt sterkt lokalt engasjement mot utbygging, og opphetede prosesser.