Det lukter svidd av satsingen på vindkraft i Norge de siste årene. Utviklingen synes båret frem av tilrettelegging, en rivende teknologisk utvikling og stadig økende lønnsomhet. Det gir resultater.

Kraften som genereres fra vind kan imidlertid ikke sammenlignes med det vi får fra vann. Norge har en normalproduksjon av vannkraft på om lag 130 terawattimer (TWh) i året. Til sammenligning produseres det 3,6 TWh vindkraft årlig. Med andre ord stammer bare noen få prosent av vår samlede kraftproduksjon fra vind. Samtidig er det tverrpolitisk enighet om at det må legges til rette for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge. Spørsmålet er hva dette betyr i praksis.

Hvor skal det bygges ut vind?

På oppdrag fra regjeringen skal Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i løpet av 2018 ferdigstille sin nasjonale ramme for konsesjonsbehandling av vindkraft på land. Som det heter i mandatet fra departementet skal ikke denne styre konsesjonene, men hvor det søkes om konsesjon fremover. Rammen skal dermed ikke anses som en form for overordnet konsesjonsbehandling. Den kommer heller ikke til å bli juridisk bindende. Ifølge NVE skal rammen snarere være et faglig råd om hvor man kan utvikle lønnsom vindkraft. Rammens betydning vil derfor være avhengig av dens innhold, hvor stor vekt man legger på den og hvordan ulike sider vektes når nye konsesjoner behandles.

Rammen tar for seg to hovedelementer: Å finne egnede områder for vindkraftutbygging og skaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkningene av vindkraften.

Rammen tar for seg hele norgeskartet når det vurderes hvor utbygging kan skje og hvilke områder som gir mest vind for pengene. Rammen kan dermed bli et nyttig bidrag for ytterligere utbygging. Ikke bare fordi den er et signal om at vindkraft ønskes, men fordi den synliggjør hvor stort potensialet er.

Signal om mer varsomhet

Føringene fra Olje- og energidepartementet legger imidlertid ikke opp til utbygging for enhver pris. Tvert imot virker det som regjeringen mener at vi må bli mer varsomme. Dette indikeres i den andre delen av mandatet, nemlig å skaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkningene.

Vindkraft er ikke bare en arealintensiv næring som bidrar til å endre landskapet. Den kan også ha virkning på alt fra dyreliv til elektronisk kommunikasjon. Ikke minst kan den føre til store lokale konflikter. Utvikling av vindparker har ved flere anledninger skapt sterkt lokalt engasjement mot utbygging, og opphetede prosesser.

At NVE er gitt i oppdrag å skaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag, kan tyde på at man tidligere ikke har hatt kunnskap nok. Når det nå jobbes så grundig med dette, er det også grunn til å anta at den informasjonen man skaffer til veie vil få betydning i praksis. I så måte kan den nasjonale rammen anses som en brems på den videre utbyggingen.

[rp4wp]

I utgangspunktet er den nasjonale rammen uansett et tveegget sverd, hvor den ene delen er et incitament for mer utbygging, mens den andre har potensial til å begrense den. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å spå hva innholdet blir og hvilken av de to som vil tillegges mest vekt ved behandlingen av nye konsesjoner. Det er imidlertid tenkelig at utbyggings- og godkjenningstakten de siste årene ikke blir normalen i årene som kommer. For selv om rammen verken er juridisk bindende eller skal forstås som en overordnet konsesjonsbehandling, vil den kunne blottlegge forstandige argumenter både for og imot mer vindkraft.

Norsk vindsatsing del av global utvikling

Skal vi fundere spådommer på globale trender, er det imidlertid grunn til å tro at vindtoget ikke stanser her. Norges utbygging av vindkraft de siste årene speiler tross alt en utvikling som strekker seg langt utover våre grenser: Vindkraft blir en stadig viktigere del av energimiksen i verden. I dag produseres det vindkraft i mer enn 90 land og det siste tiåret har den globale produksjonskapasiteten økt med om lag 20 prosent årlig. Kostnadene knyttet til vindkraft synker. Samtidig øker lønnsomheten jevnt. Ikke minst kommer verden til å trenge mer kraft i fremtiden.

Det er viktig at Norge fortsetter å legge til rette for en utvikling som gjør vind til et stadig viktigere element i kraftproduksjonen. At man gjennom den nasjonale rammen ønsker å legge til rette for mer utbygging på den ene siden og mindre konflikt på den andre, er klokt. Om rammen ender opp som katalysator eller brems for utbygging, gjenstår imidlertid å se.