Offshore Norge har nylig arrangert sin årskonferanse, og ved siden av geopolitisk spenning og det stadig tilbakevendende temaet om mer leteareal, var elektrifisering det store spørsmålet.   

Bransjen er under sterkt press for å kutte klimagassutslipp, og den viktigste løsningen er å bruke fornybar elektrisitet i stedet for gasskraft på plattformer og landanlegg.  

Elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya er allerede vedtatt, men det er stor motstand mot at framtidig kraftutbygging i Finnmark skal gå til oljebransjen. Mange vil også unngå kraftutbygging som krever naturødeleggelser.  

«Vil nekte vår industri å kutte utslipp» 

I Stortinget ligger det nå hele fem forslag fra opposisjonen som setter elektrifisering i spill. Alle skal behandles i Energi- og miljøkomiteen før 8. april.  

Rødt står bak forslaget om å stanse elektrifisering av Melkøya, MDG vil stenge LNG-anlegget på Melkøya innen 2030, SV vil elektrifisere med gasskraft med CO₂-fangst og lagring i stedet for fornybar kraft fra land, og stanse elektrifisering av Haltenbanken. I tillegg har Sp et forslag om å stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land.

– Det ligger forslag i Stortinget om å nekte vår industri å kutte utslipp ved å bruke kraft, sa administrerende direktør i Offshore Norge, Hildegunn T. Blindheim.  
 
Det er interessant nok ikke lenger noen tydelig motstand mot elektrifisering i bransjen. For noen år tilbake motarbeidet både oljeselskapene og oljemyndighetene elektrifisering, men nå ser de ingen vei utenom.   
 
– For å fortsatt kunne produsere olje og gass på norsk sokkel må vi være konkurransedyktige, og i det ligger også at utslipp må reduseres når CO₂-prisene vil bli høyere og antall kvoter i EUs kvotesystem vil gå mot null, sa Blindheim. 

«Kokforbanna» forbundsleder 

For oljebransjen har kvotehandelen alltid vært en sterkt ønsket form for klimapolitikk, ettersom den ikke har lagt begrensninger på utvinningen fra sokkelen. Men nå kan kvotehandelen altså være i ferd med å kvele produksjon på lang sikt. 

EUs plan for kvotemarkedet ETS er at det skal bli stadig færre kvoter, til det blir tomt rundt 2040. Prisen på utslipp er ventet å bli stadig høyere. Samtidig skal den norske CO₂-avgiften stige. Når det ikke lenger er mulig å kjøpe kvoter som kompensasjon for utslipp, blir alternativet å legge ned.  
 
– Vi er nødt til å elektrifisere om vi skal nå klimaforpliktelsene, sa Styrkes forbundsleder Frode Alfheim.

Han pekte på at kvoteprisene vil bli så høye at selskapene må «vurdere om man må stenge ned butikken». Dessuten vil det ifølge ham være viktig å selge gass til Europa for at industri der skal kunne fortsette å kjøpe andre innsatsfaktorer fra norsk industri. Han kobler altså «elektrifisert» gasseksport til framtidige markedsmuligheter for landbasert industri: Norsk gass skal holde europeisk industri i gang, slik at den etterspør for eksempel aluminium. 

– De som er imot elektrifisering, skyter seg selv i foten. Jeg er ikke bare litt forbanna, jeg er kokforbanna, sa han.  

Truer med å flytte investeringer ut 

Kjetil Hove, konserndirektør for norsk sokkel i Equinor, var samstemt: 

– Det er avgjørende fra både et klimaperspektiv og konkurranseperspektiv at vi fullfører arbeidet med å redusere utslippene på norsk sokkel. Vi som selskap vil måtte betale mer enn 400 milliarder kroner mer i CO₂-kost fram til 2050. Opptil 50 prosent av driftskostnadene vil komme fra CO₂-kostnader.  
 
På spørsmål om hva Equinor vil gjøre hvis elektrifiseringen av Meløya ryker, sa Hove på scenen:

– Hvis du skal investere milliarder og det er en risiko at det ikke blir noe av, spørs det om man må investere kapitalen i andre land, som Brasil, i stedet for Norge.

Venstre på vippen 

Høyre-leder Erna Solberg og statsrådene Jan Christian Vestre og Terje Aasland sto på scenen og lovet salen at det skal elektrifiseres, og fikk stor applaus for det, mens Frp-leder Sylvi Listhaug og Sp-leder Tryge Slagsvold Vedum er imot.  

– Frp og Sp framstiller seg som oljebransjens venn, men de er nå venner med SV og Rødt som vil legge ned industrien!, tordnet Frode Alfheim.  

Høyre og Ap har ikke flertall i Stortinget alene, og er avhengig av at elektrifisering støttes av ett parti til. Det ser ut til at de må sette sin lit til miljøpartiet Venstre, der det har vært delte meninger om elektrifisering.  

Under helgens landsmøte landet partiet på en linje som sannsynligvis gjør at oljebransjen kan puste lettet ut. I den foreløpige utgaven av Venstres nye program, står det at «elektrifisering av sokkelen er et sentralt virkemiddel for å kutte norske utslipp, men kraftbehovet for sokkelen kan ikke dekkes utelukkende av kraft fra land».  

Mer presset enn før 

Selv om folk i oljebransjen har rettet seg opp i ryggen etter at krigen i Ukraina har vist at Europa har et stort behov for norsk gass nå, er det noe som har skjedd med bransjens selvtillit. 

Tidligere fikk oljebransjen det stort sett alltid som den ville, det var bare noen mindre miljøpartier som var brysomme. I elektrifiseringssaken har de plutselig risikert å få et flertall på Stortinget mot seg.  

Oljeselskapene ser også at motstanden mot videre leting er stor, og klager over at SV har fått gjennomslag for å stanse nye konsesjonsrunder i budsjettforhandlingene med regjeringen.  
 
I helgen landet for øvrig også Venstre på å ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel. 

PR-råd fra Vedum 

Nylig avgåtte finansminister Trygve Slagsvold Vedum så behov for å rådgi oljebransjen, slik at den kunne opprettholde sin politiske makt:  

– Dere i olje- og gassnæringa må få fram hvor viktig olje- og gassnæringa er for de ulike lokalsamfunnene, så dere må legge næring i ulike deler av landet, slik at folk forstår at Aker BP og Equinor betyr noe for dem. Jo flere som har eierskap til denne næringa, jo lettere blir det å få mer tilgang til areal, sa Sp-lederen.  

Oljebransjen må nok bli vant med at det blir en stadig tøffere kamp om deres «licence to operate».  

(Red.anm.: Denne saken ble endret 14. mars, for å legge til Sps representantforslag om å stanse ytterligere elektrifisering med kraft for land. Vi har også fjernet et representantforslag fra Høyre om «erstatningskraft» som lå i listen over aktuelle forslag, fordi det allerede er behandlet.)