Pulverisert politisk hydrogenansvar
Blir Høyres forslag en politisk realitet vil Norleds hydrogenferge som skal settes i drift i 2021 på sambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik, få selskap av flere. (Illustrasjon: Westcon.no)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Hydrogen kan erstatte olje, kull og gass innen transport, varmeproduksjon og industri. Hydrogen er samtidig råmateriale for ammoniakk, som er den viktigste byggesteinen i nitrogengjødsel og dermed matvareproduksjon. For å lykkes med avkarbonisering av transportsektoren som helhet, er hydrogen avgjørende.
Flere og flere nasjoner åpner øynene for betydningen av hydrogen som utslippsfri energibærer. Senest denne uken kom IEA med en artikkel «Batteries and hydrogen technology: keys for a clean energy future» hvor man er tydelig på at verden trenger både batteri og hydrogen i framtidens energimiks.
Næringslivet er klart, men den nasjonale hydrogenstrategien lar vente på seg
Norge er i en unik posisjon når det gjelder satsing på hydrogen, både med tanke på grønt hydrogen fra fornybar energi og blått hydrogen fra naturgass med karbonfangst og -lagring (CCS). Like fullt har satsingen latt vente på seg, til tross for stor interesse fra næringen. I februar 2019 inviterte regjeringen til en åpen innspillsrunde knyttet til en nasjonal hydrogenstrategi. Mer enn 70 aktører deltok med innlegg, og møtet som var estimert til to timer måtte utvides til å vare i nærmere fire.
Men til tross for massiv interesse og konkrete anbefalinger fra en samlet næring har den nasjonale hydrogenstrategien ennå ikke blitt ferdigstilt. I mellomtiden ser vi at land etter land ute i verden kommer med ambisiøse strategier og konkrete planer for satsing på hydrogen. Det nærmer seg en politisk unnlatelsessynd å ikke ta hydrogen på alvor.
I Finansavisen 21. april bidro Greenstat sammen med aktører som Statkraft, Nel, Kværner, Yara og Hexagon med et debattinnlegg hvor budskapet var klart og tydelig: «Hydrogen kan bli Norges neste industrieventyr». Med et slikt kobbel av næringsaktører skulle man tro at politikerne stod klare til å legge forholdene til rette for en satsing som de aller fleste kan stille seg bak. Men slik er det ikke, og i stedet ser man at ansvaret skyves rundt mellom departementene. Hydrogen faller ikke bare mellom to, men minst fire politiske stoler.
