Nylig overleverte DNV GL fremtidsanalysen «Future of Spaceship Earth – Business Frontiers» til FN og til statsminister Erna Solberg. DNV GL har i denne rapporten modellert et fremtidsbilde som fremskriver mål for befolkningsvekst, produktivitet, energi og miljø. I tillegg vurderes sannsynligheten for at verden når bærekraftsmålene med dagens takt og retning.

Hydro og Cermaq har sammen med 15 andre globale selskaper også bidratt med innsikt om hvordan næringslivet kan skape fremgang – og konkrete løsninger. I fremtidsanalysen svarer studien på tre eksistensielle spørsmål: Hvordan vil verden se ut i 2030? Er dette en tilstand vi ønsker oss? Hva kan vi gjøre for å nå vår felles 2030-agenda?

Mange røde trafikklys

I sum er resultatet dessverre relativt nedslående. «Trafikklysene» som vi bruker for å beskrive om vi er i rute, viser mange røde og gule lys. Ingen av regionene, heller ikke den rike delen av verden som Norge er en del av, vil klare å oppnå mer enn halvparten av målene. Heldigvis ser vi fremgang på en rekke områder i løpet av de kommende 13 årene – frem til 2030, men ikke nok til å skape den fremtiden vi ønsker oss. Ingen av de 17 bærekraftsmålene vil bli oppnådd i alle de fem verdensregionene – uten ekstraordinære tiltak.

Hovedfunnene i analysen kan oppsummeres som følger:

Verden har fremgang mot de fleste målene:

Utviklingen er ikke rettferdig nok:

Energiskiftet går ikke raskt nok:

Energietterspørselen vil flate ut:

Manglende klimatiltak er bremsekloss for å nå andre mål:

Hva betyr dette for Norge?

Vi i DNV GL, Hydro og Cermaq erfarer at næringslivet faktisk kan og vil utgjøre en forskjell. Og siden næringslivet representerer 60 prosent av verdens BNP, har vi en svært viktig rolle å spille. Studien illustrerer tydelig at næringslivet både ønsker og er i stand til å sitte i førersetet. Det er også positivt at mange bedrifter allerede er i gang med å løse utfordringene innen alle de områdene som omfattes av bærekraftsmålene.

Med bærekraftsmålene er vi alle blitt utviklingsland, og også Norge og den rike delen av verden har fortsatt store utfordringer. Konkret gir vår analyse røde lys innen blant annet klima, biologisk mangfold, ansvarlig forbruk og økte ulikheter. Derfor har vi en jobb å gjøre her hjemme.

Det ligger i næringslivets natur å være nyskapende, og bærekraftsmålene gir en rekke muligheter for bedrifter som ønsker å være med på å sette en ny agenda. For norsk næringsliv er bærekraftsmålene også en mulighet til å åpne nye markeder og utgjøre en forskjell.

Vi bør dessuten kunne nyttiggjøre våre styrker innen teknologiutvikling, digitalisering og ikke minst vår evne til å samarbeide. Faktisk finnes allerede mye av teknologien, menneskene og prosessene som skal til for å forandre verden. Utfordringen ligger derfor ikke nødvendigvis i nyvinninger, men i å dra nytte av og videreutvikle de løsningene vi allerede har – og ikke minst å oppskalere dem slik at beste praksis blir allemannseie.

Ikke enten eller, men både/og

Norge er blant de landene i verden hvor vi har størst tillit til hverandre. Vi stoler på naboer og kolleger, vi stoler på samfunnets institusjoner, og vi stoler på myndighetene. I tillegg til kompetanse og desentraliserte beslutninger er tillitsfullt samarbeid mellom de ulike partene en helt avgjørende ingrediens for å øke innovasjons- og omstillingskraften. Tanken om at vi bør samarbeide har alltid vært en hjørnestein i utviklingen av norske selskaper, både her hjemme og ute.

Vi er overbevist om at innen både kraftintensiv industri, fornybar energi og havrommet, inkludert olje- og gassteknologi, karbonfangst og -lagring, akvakultur og hele den maritime sektoren, finnes muligheter som gjør at det ikke er et spørsmål om enten forretningsutvikling eller bærekraft, men om både/og.